Skribenter
18 595
redigeringer
Asbjørn Knutsen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→1871: "En mærkværdig Skolebegivenhed"
| (9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0121 1.jpg|Asbørn Knutsen|Frå boka ''Ljos over Telemark''}}'''[[Asbjørn Knutsen]]''' (1842-1917) var lærer, skolestyrer, ordfører, haugianer, skipsreder m.v. Han startet lærerkurs på [[Notodden]] og kristen ungdomsskole på [[Gvarv]] ([[Sagavoll folkehøgskole]]).</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0121 1.jpg|Asbørn Knutsen|Frå boka ''Ljos over Telemark''}}'''[[Asbjørn Knutsen]]''' (1842-1917) var lærer, skolestyrer, ordfører, haugianer, skipsreder m.v. Han startet lærerkurs på [[Notodden]] og kristen ungdomsskole på [[Gvarv]] ([[Sagavoll folkehøgskole]]).</onlyinclude> | ||
== Oppbyggelser på Birketveit skole == | == Oppbyggelser på Birketveit skole == | ||
| Linje 46: | Linje 44: | ||
Det norske skoleverket – om man kan bruke et slikt samlebegrep om en skole som nok hadde sitt lovmessige grunnlag, men som i stor grad ble et uttrykk for lokal vilje og evne - manglet ennå mange av de metodiske hjelpemidlene som etter hvert ble kjent i nær sagt et hvert klasserom. Asbjørn Knutsen kjente dette behovet på kroppen i skolestua på Birketveit. Vi må anta at ønskene og drømmene utfordret ham, og snart var han klar til å gjøre noe med dette. Kretsen samlet inn penger til ham, og han dro på studietur til Stockholm for å studere undervisningshjelpemidler. | Det norske skoleverket – om man kan bruke et slikt samlebegrep om en skole som nok hadde sitt lovmessige grunnlag, men som i stor grad ble et uttrykk for lokal vilje og evne - manglet ennå mange av de metodiske hjelpemidlene som etter hvert ble kjent i nær sagt et hvert klasserom. Asbjørn Knutsen kjente dette behovet på kroppen i skolestua på Birketveit. Vi må anta at ønskene og drømmene utfordret ham, og snart var han klar til å gjøre noe med dette. Kretsen samlet inn penger til ham, og han dro på studietur til Stockholm for å studere undervisningshjelpemidler. | ||
== 1871: "En mærkværdig Skolebegivenhed" == | |||
Høsten 1871 ble Asbjørn Knutsen angrepet for hvordan han hadde møtt et par skolegutter som vegret seg for å gå på skolen og hvordan han hadde satt en enslig og sårbar mor under press i denne saken. Det utartet, med krasse ord på begge sider, til en debatt om læringssyn, syn på skolens autoritet og bruk av straff. I tillegg viste det seg at dette også bundet i en dyp konflikt mellom Asbjørn Knutsen og en tidligere kollega, C. A. Wathne. Denne personlige konflikten bunnet bl.a. i et pietistisk mot et grundtvigiansk kristendomssyn og om ulik metodisk tilnærming i undervisningen. Etter hvert får begge sider i konflikten større tilhengerskare i kretsen og det skrives flittig i avisene. | |||
Denne situasjonen må ha vært fortvilende for alle parter. Og det handlet også om å "bevare sitt navn og rykte". I videre gransking av Knutsens skoleliv bør man se etter spor av utvikling og endringer på de punkt i hans grunnsyn og praksis som her ble angrepet. | |||
I [[Aust-Agder-arv]] 2001/02 har [[Kjell Knudsen]] en grundig gjennomgang av denne konflikten og forhold omkring dette. Se [[https://www.nb.no/items/b299a9b37b837d84a671fe13cdc91725?page=5]]. | |||
Vi har notert følgende avisinnlegg i [[Vestlandske Tidende]] om saken: | |||
*5/9 "En mærkverdig Skolebegivenhed", undertegnet "En Skole og Menneskeven" | |||
*12/9 "En mærkverdig Skolebegivenhed", undertegnet Asbjørn Knutsen | |||
*12/9 Støtteerklæring til Knutsen v. M. Jensen, And. Olsen og Gunder Nielsen | |||
*12/9 "En mærkverdig Skolebegivenhed" del 1 - Støtte til kritikken av Knutsen, undertegnet R & E. | |||
*14/9 "En mærkverdig Skolebegivenhed", del 2 - Støtte til kritikken av Knutsen, undertegnet R & E. | |||
*28/9 "Nogle Slutningsbemærkninger" v. Asbjørn Knutsen. Se bl.a. hvordan han markerer avstand både mot grundtvigianisme og pietisme.... | |||
*7/10 Kritisk opprop mot Knutsen, undertegnet av sytten menn | |||
*12/10 "En nødvendig Bevidnelse" - i to deler v. Asbjørn Knutsen. | |||
*12/10 "En sørgelig Blindhed", innlegg til støte for Knutsen v "...geir". | |||
*19/10 "Striden i den vestlandske Tidende" til støtte for Knutsen, signert 39 menn. | |||
*30/11 "I Anledning af de 39 Indvaanere af Birketvedt Skolekreds i No. 124 af "den vestlandske Tidende."", som ''særtrykk'' signert C. A. Wathne. | |||
De fleste artiklene er lagt ut her, hentet fra nb.no: [[http://fjaerehistorielag.no/?artID=434&navB=1]]. | |||
== Kristiania 1873 == | == Kristiania 1873 == | ||
| Linje 61: | Linje 81: | ||
== Videre til Stockholm == | == Videre til Stockholm == | ||
Med base i | Med base i hotell Sköfde’s 2. etasje arbeidet Asbjørn Knutsen ivrig for å skaffe impulser, kontakter og materiell til sin skole hjemme på Birketveit. Det skinner allikevel tydelig gjennom at han ikke begrenset seg til seg og sitt, han ivret for et løft for norsk skole generelt. | ||
Utsalget | Utsalget Svanstrøm & Co ble et nyttig bekjentskap. Her kunne han studere – og notere opp – skolemateriell fra Sverige, men også fra for eksempel England og Tyskland. På Klara-skolan i Stockholm får han anledning til å observere undervisningen. Han begeistres over hva han ser, og kommenterer spesielt i sin dagbok hvordan kvinnelige lærere underviser med dyktighet og sikkerhet. Han skaffer seg opplysninger om "[[Rektor Sandbergs kvinneseminar]]", og kommenterer for seg selv: "Noe lignende har vi ikke i Norge, men det kommer vel med tiden." | ||
22. august dro han til | 22. august dro han til Drottningholm slott og beså parkanlegget. Han blir trett, men mens han sitter slik og hviler kommer tanken om "Besøket hos kongen." I utdrag fra dagboken kan han selv berette: | ||
"Som nordmann gikk jeg først hen og oppsøkte den norske [[overhoffmarshall Holtermann]]. Men han avviste meg tørt og kort med den beskjed at kongen ikke gav audiens på den tiden av dagen (kl. 5.30 ettermiddag). Denne erklæring hadde imidlertid ikke den minste innflytelse på min bestemmelse, og jeg gikk derfor like hen til slottet, opp en høy og staselig trapp til en stor forsal, hvor jeg traff en hel del tjenere i de mest glimrende drakter med border på bukser, trøyer og hatter og med store blanke knapper i klærne så de så ut som "jolebukkar". Jeg bad om deres råd og veiledning. Straks erklærte de at det visst ikke var noe i veien for å få kongen i tale selv om det var utenfor den alminnelige audienstid, for kongen gjorde ofte unntagelse fra den regelen, mente de. "Ja, og især for nordmenn", mente jeg, hvilket de bejaet med latter. | "Som nordmann gikk jeg først hen og oppsøkte den norske [[overhoffmarshall Holtermann]]. Men han avviste meg tørt og kort med den beskjed at kongen ikke gav audiens på den tiden av dagen (kl. 5.30 ettermiddag). Denne erklæring hadde imidlertid ikke den minste innflytelse på min bestemmelse, og jeg gikk derfor like hen til slottet, opp en høy og staselig trapp til en stor forsal, hvor jeg traff en hel del tjenere i de mest glimrende drakter med border på bukser, trøyer og hatter og med store blanke knapper i klærne så de så ut som "jolebukkar". Jeg bad om deres råd og veiledning. Straks erklærte de at det visst ikke var noe i veien for å få kongen i tale selv om det var utenfor den alminnelige audienstid, for kongen gjorde ofte unntagelse fra den regelen, mente de. "Ja, og især for nordmenn", mente jeg, hvilket de bejaet med latter. | ||
Ved hjelp av tjenerne fikk jeg da den svenske | Ved hjelp av tjenerne fikk jeg da den svenske overhoffmarrshall Flack og overhoffadjutant Munck i tale, og hr. Munck, hvis verv dette egentlig var, lovte å "fråga" kongen om jeg kunne få tale et par ord med ham. | ||
Straks kom Hans Majestet Kongen kjekk og blid like hen til meg og hilste. Jeg bukket naturligvis på godt norsk, så godt jeg kunne, og samtalen var straks i full gang. | Straks kom Hans Majestet Kongen kjekk og blid like hen til meg og hilste. Jeg bukket naturligvis på godt norsk, så godt jeg kunne, og samtalen var straks i full gang. | ||
| Linje 121: | Linje 141: | ||
Forlagsbokhandler [[Olaf Norli]] omtalte verket slik: "Ja, det var stor stas da Asbjørn Knutsens historiske bilder kom, kan de tro. Det var ikke så mye verdifullt nytt i den tid." Knutsens gamle kjenning fra Holt seminarium, Andreas Feragen, omtalte bildene i Norsk skoletidende i mai 1880: "Asbjørn Knutsen har med stor oppofrelse imøtekommet dette ønske på en så tilfredsstillende måte at han derfor fortjener skolens og lærerstandens takk." | Forlagsbokhandler [[Olaf Norli]] omtalte verket slik: "Ja, det var stor stas da Asbjørn Knutsens historiske bilder kom, kan de tro. Det var ikke så mye verdifullt nytt i den tid." Knutsens gamle kjenning fra Holt seminarium, Andreas Feragen, omtalte bildene i Norsk skoletidende i mai 1880: "Asbjørn Knutsen har med stor oppofrelse imøtekommet dette ønske på en så tilfredsstillende måte at han derfor fortjener skolens og lærerstandens takk." | ||
== Artikler og skriverier == | == Artikler og skriverier == | ||