Skribenter
18 595
redigeringer
Asbjørn Knutsen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Landhandel, poståpneri
| (33 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0121 1.jpg|Asbjørn Knutsen|Frå boka ''Ljos over Telemark''}}'''[[Asbjørn Knutsen]]''' (1842-1917) var lærer, skolestyrer, ordfører, haugianer, skipsreder m.v. Han startet lærerkurs på [[Notodden]] og kristen ungdomsskole på [[Gvarv]] ([[Sagavoll folkehøgskole]]).</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|No-nb digibok 2014091106036 0121 1.jpg|Asbjørn Knutsen|Frå boka ''Ljos over Telemark''}}'''[[Asbjørn Knutsen]]''' (1842-1917) var lærer, skolestyrer, ordfører, [[haugianer]], skipsreder m.v. Han startet lærerkurs på [[Notodden]] og kristen ungdomsskole på [[Gvarv]] ([[Sagavoll folkehøgskole]]).</onlyinclude> | ||
Denne artikkelen inneholder, til nå, hovedsakelig elementer fra Knutsens tid på Fevik og i Fjære. | Denne artikkelen inneholder, til nå, hovedsakelig elementer fra Knutsens tid på Fevik og i Fjære. | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Asbjørn Knutsen kom til Fevik som styrer ved [[Birketveit skole (Fjære)|Birketveit skole]] i 1870. Han var da 28 år gammel og gift med [[Anne Jensen Nakkedrang]]. | Asbjørn Knutsen kom til Fevik som styrer ved [[Birketveit skole (Fjære)|Birketveit skole]] i 1870. Han var da 28 år gammel og gift med [[Anne Jensen Nakkedrang]]. | ||
=== Anne Jensen Nakkedrag === | === Anne Jensen Nakkedrag (1845-1875) === | ||
Asbjørn og Anne møttes da han var hennes lærer på [[Gjeving]] 1859-62. | Asbjørn og Anne møttes da han var hennes lærer på [[Gjeving]] 1859-62. | ||
'''Anne Jensen Nakkedrag''' var fra Gjeving/Dypvåg og født i 1845.<ref>Se mer i Dypvåg, gårds og slektshistorie bind 2, side 1343. https://www.nb.no/items/74670c9aa7078008d41182f52309cd73?page=755&searchText=Nakkedrag </ref> | '''Anne Jensen Nakkedrag''' var fra Gjeving/Dypvåg og født i 1845.<ref>Se mer i Dypvåg, gårds og slektshistorie bind 2, side 1343. https://www.nb.no/items/74670c9aa7078008d41182f52309cd73?page=755&searchText=Nakkedrag </ref> | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
Se [[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052195002822]]. | Se [[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052195002822]]. | ||
=== Christine Birgitte === | === Christine Birgitte Terjesen (1852-) === | ||
Relativt kort etter Annes død i 1875 gifter Asbjørn Knutsen seg med [[Christine Birgitte Terjesen]]. Hun var født i 1852 som datter av [[Christen Terjesen]] på [[Neseklev]], og etter morens død fostret opp hos [[Peder Pedersen]] i [[Judehaven]] på [[Fevik]]. | Relativt kort etter Annes død i 1875 gifter Asbjørn Knutsen seg med [[Christine Birgitte Terjesen]]. Hun var født i 1852 som datter av [[Christen Terjesen]] på [[Neseklev]], og etter morens død fostret opp hos [[Peder Pedersen]] i [[Judehaven]] på [[Fevik]]. | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
De ble gift i 1876 eller 1877. Pedersen var kjent som rederfamilien Pedersens, og de satt i gode midler. Christine Birgitte arvet etter dem. Ved bryllupet fikk de Bakken (nærmeste hus til [[Arbeidskirken]]) i bryllupsgave fra hennes onkel. Da Pedersen på [[Trålum]] døde var det Asbjørn Knutsen som ble ansvarlig for å føre gårdsdriften videre. | De ble gift i 1876 eller 1877. Pedersen var kjent som rederfamilien Pedersens, og de satt i gode midler. Christine Birgitte arvet etter dem. Ved bryllupet fikk de Bakken (nærmeste hus til [[Arbeidskirken]]) i bryllupsgave fra hennes onkel. Da Pedersen på [[Trålum]] døde var det Asbjørn Knutsen som ble ansvarlig for å føre gårdsdriften videre. | ||
Omkring 1876 tar Asbjørn Knutsen til seg brorens barnebarn; Kjersti (f 1867) og Margit (f 1859). | Omkring 1876 tar Asbjørn Knutsen til seg brorens barnebarn; Kjersti (f 1867<ref>SAKO, Kviteseid kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1859-1881, s. 61 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061124340576 </ref>.) og Margit (f 15/12 1859<ref>SAKO, Kviteseid kirkebøker, F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1859-1881, s. 9 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061124340523 </ref>). Kjersti gifter seg siden med [[Jens Morland]] og bor mye på Fevik. | ||
=== Bosted og eiendommer på Fevik === | === Bosted og eiendommer på Fevik === | ||
[[Fil:Image1.jpg|thumb|høyre|Bakken. På trappa kanskje Jens Morland. (Foto fra Mary Knox, Australia)]] | |||
Vi vet om følgende bosted i Feviktiden: | Vi vet om følgende bosted i Feviktiden: | ||
*Naseklev | *Naseklev | ||
| Linje 40: | Linje 41: | ||
Samlivet med Christine ble barnerikt, og det stilte nye krav til Asbjørn. Snart var det en relativt stor barneflokk på Bakken. | Samlivet med Christine ble barnerikt, og det stilte nye krav til Asbjørn. Snart var det en relativt stor barneflokk på Bakken. | ||
* '''Peder''', født 11/2 1878. (Faddere: Anne Marie Jensen Birketveit, Otilie Pedersen Fevik, Anna Terjesen Birketveit, Kristen Terjesen Birketveit, Kristen Pedersen Birketveit, Asbjørn Knutsen. Peder ble hjemmedøpt av faren.<ref>SAK, Fjære sokneprestkontor, F/Fb/L0010: Klokkerbok nr. B 10, 1871-1880, s. 223 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060203020490 </ref>) | * '''Peder''' (Peter Christen), født 11/2 1878, død 1957. (Faddere: Anne Marie Jensen Birketveit, Otilie Pedersen Fevik, Anna Terjesen Birketveit, Kristen Terjesen Birketveit, Kristen Pedersen Birketveit, Asbjørn Knutsen. Peder ble hjemmedøpt av faren.<ref>SAK, Fjære sokneprestkontor, F/Fb/L0010: Klokkerbok nr. B 10, 1871-1880, s. 223 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060203020490 </ref>) Han ble gift med Sigrid Kind (1887-1972). | ||
* '''Anne''', født 1/9 1879. (Faddere: Lovise Terjesen Vesøen<ref>https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052200006745</ref>, Maren Pedersen Fevik, Kristen Pedersen Birketveit, Abraham Jensen Birketveit, Thorleif Olafsen<ref>SAK, Fjære sokneprestkontor, F/Fb/L0010: Klokkerbok nr. B 10, 1871-1880, s. 258 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060203020526</ref>) | |||
* '''Sigrid''', født 18/4 1881. (Faddere: Elisa Pedersen Fevik, Ambrosia Jensen Fevik, Theodor Terjesen, Neskilen, Halvor Knutsen Fevik, Asbjørn Knutsen. <ref>SAK, Fjære sokneprestkontor, F/Fb/L0011: Klokkerbok nr. B 11, 1881-1905, s. 4 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060203020641</ref>) | * '''Anne''', født 1/9 1879, død 1917. (Faddere: Lovise Terjesen Vesøen <ref>https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052200006745</ref>, Maren Pedersen Fevik, Kristen Pedersen Birketveit, Abraham Jensen Birketveit, Thorleif Olafsen<ref>SAK, Fjære sokneprestkontor, F/Fb/L0010: Klokkerbok nr. B 10, 1871-1880, s. 258 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060203020526</ref>) Hun ble gift med maleren Johannes Lund. | ||
* '''Christen''', født 16/5 1882. (Faddere: Kristine Knutsen, Anna Falck, Fevik, Helene Terjesen, Neskilen, Kristen Jensen Birketveit, Johan Jørgensen Grefstad. <ref>SAK, Fjære sokneprestkontor, F/Fb/L0011: Klokkerbok nr. B 11, 1881-1905, s. 21 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060203020658</ref> | |||
* '''Knut Øian'''. født 15/9 1883. (Faddere: Anne Knutsen, Fevik, Karoline terjesen Birketveit, Halvor Olsen Moy, Olaf Tronsgaard, Birketveit, Asbjørn Knutsen. <ref>SAK, Fjære sokneprestkontor, F/Fb/L0011: Klokkerbok nr. B 11, 1881-1905, s. 39 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060203020676</ref> | * '''Sigrid''', født 18/4 1881. (Faddere: Elisa Pedersen Fevik, Ambrosia Jensen Fevik, Theodor Terjesen, Neskilen, Halvor Knutsen Fevik, Asbjørn Knutsen. <ref>SAK, Fjære sokneprestkontor, F/Fb/L0011: Klokkerbok nr. B 11, 1881-1905, s. 4 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060203020641</ref>). Sigrid døde i 1897. | ||
* '''Asbjørn Berge''', født 15/11 1884. (Faddere: Anne Marie Jensen Birketveit, Kirsti Svendsdatter, Fevik, Asbjørn Knutsen, Olaf Tronsgaard, Trålum, Theodor Terjesen, Trålum. <ref>SAK, Fjære sokneprestkontor, F/Fb/L0011: Klokkerbok nr. B 11, 1881-1905, s. 63 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060203020700 </ref> | |||
* '''Christen''', født 16/5 1882. (Faddere: Kristine Knutsen, Anna Falck, Fevik, Helene Terjesen, Neskilen, Kristen Jensen Birketveit, Johan Jørgensen Grefstad. <ref>SAK, Fjære sokneprestkontor, F/Fb/L0011: Klokkerbok nr. B 11, 1881-1905, s. 21 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060203020658</ref> Han døde på 1960-tallet i USA. | |||
* '''Knut Øian'''. født 15/9 1883. (Faddere: Anne Knutsen, Fevik, Karoline terjesen Birketveit, Halvor Olsen Moy, Olaf Tronsgaard, Birketveit, Asbjørn Knutsen. <ref>SAK, Fjære sokneprestkontor, F/Fb/L0011: Klokkerbok nr. B 11, 1881-1905, s. 39 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060203020676</ref> Han ble gift med Bertha Christine Salvesen, født i Landvik. Knut døde etter 1945. | |||
* '''Asbjørn Berge''', født 15/11 1884. (Faddere: Anne Marie Jensen Birketveit, Kirsti Svendsdatter, Fevik, Asbjørn Knutsen, Olaf Tronsgaard, Trålum, Theodor Terjesen, Trålum. <ref>SAK, Fjære sokneprestkontor, F/Fb/L0011: Klokkerbok nr. B 11, 1881-1905, s. 63 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060203020700 </ref> Asbjørn var gift med Anna Fliid, født 1885. | |||
Det er også nevnt datteren '''Ragna'''(?).<ref>Erik Gunleikson: "Festskrift for ungdomsskulane 25 aar. 1893-1918</ref> | |||
En analyse av barneflokkens faddere viser at familien særlig var knyttet mot Christine Birgittes slekt, mange av dem typiske representanter for "Rederkretsen Birketveit". Etter hvert dukker også flere lærerkolleger opp som faddere. | En analyse av barneflokkens faddere viser at familien særlig var knyttet mot Christine Birgittes slekt, mange av dem typiske representanter for "Rederkretsen Birketveit". Etter hvert dukker også flere lærerkolleger opp som faddere. | ||
| Linje 51: | Linje 59: | ||
Christine Birgitte døde i 1889. | Christine Birgitte døde i 1889. | ||
=== Emilie === | === Emilie Marie Lund Røst (1857-) === | ||
Emilie Marie Lund Røst ble Asbjørn Knutsens tredje kone. Hun ble født i [[Askim]] i 1857. | Emilie Marie Lund Røst ble Asbjørn Knutsens tredje kone. Hun ble født i [[Askim]] i 1857. | ||
Hennes foreldre var Anton Christian Lund og Caroline Wilhelmine Kolstad. | Hennes foreldre var Anton Christian Lund og Caroline Wilhelmine Kolstad. | ||
| Linje 58: | Linje 66: | ||
Asbjørn og Emilie fikk: | Asbjørn og Emilie fikk: | ||
*'''Borghild''' 1896 | *'''Borghild''' 1896. Gift med Carl Gabrielsen f 1892. | ||
*'''Sigvald''' 1898 | *'''Sigvald''' 1898. Han var parkettlegger. Gift med Birgit Moe, født i Bodø. | ||
*'''Valborg''' | *'''Valborg''' 1902. Valborg var lærer på døveskolen i Skådalen i Oslo. | ||
Det er også nevnt sønnen '''Bjarne'''(?).<ref>Erik Gunleikson: "Festskrift for ungdomsskulane 25 aar. 1893-1918</ref> | |||
Emilie og Asbjørn møttes da han arbeidet med emissærkurs sammen med Svend Foyn. Hun var husmor under dette kurset.<ref>"Arv og ansvar. Den kristelege ungdomsskulen gjennom 75 år. 1893-1968". Utg 1968</ref> | |||
Familien i 1910: [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036528002501]. | |||
== Skolemannen == | == Skolemannen == | ||
| Linje 156: | Linje 170: | ||
Knutsen utviklet et samarbeid med kjente kunstnere i Norden. Etter en krevende prosess endte han opp med 35 utvalgte bilder. Disse plansjene ble produsert i 1000 serier. I tillegg ble det laget mindre utgaver til bruk i hjemmene. Kirkedepartementet støttet prosjektet med 5.200.- kroner. Plansjeverkets samlede kostnad ble 24.000.-, et betydelig beløp for skolelæreren på Birketveit. | Knutsen utviklet et samarbeid med kjente kunstnere i Norden. Etter en krevende prosess endte han opp med 35 utvalgte bilder. Disse plansjene ble produsert i 1000 serier. I tillegg ble det laget mindre utgaver til bruk i hjemmene. Kirkedepartementet støttet prosjektet med 5.200.- kroner. Plansjeverkets samlede kostnad ble 24.000.-, et betydelig beløp for skolelæreren på Birketveit. | ||
Salget gikk nok tregere enn han håpet på. Han sendte en bunke plansjer til sine venner i Skottland. Håpet var å selge flere. Ekstra bittert må det ha vært da han fikk melding om at hans egen skute, "[[Gordon]]" forliste på turen – og den uforsikrede lasten forsvant. | Salget gikk nok tregere enn han håpet på. Han sendte en bunke plansjer til sine venner i Skottland. Håpet var å selge flere. Ekstra bittert må det ha vært da han fikk melding om at hans egen skute, "[[Gordon]]" forliste på turen, 9/10 1887 – og den uforsikrede lasten forsvant. | ||
I "Norsk Bog-fortegnelse 1873-1882 (Kristiania 1885) finner vi på side 47 (i følge brev fra O. A. Aalholm av 22/4/1969): | I "Norsk Bog-fortegnelse 1873-1882 (Kristiania 1885) finner vi på side 47 (i følge brev fra O. A. Aalholm av 22/4/1969): | ||
| Linje 262: | Linje 276: | ||
=== Partsreder === | === Partsreder === | ||
[[Fil:18830124 Samfundet - Newzeland.jpg|miniatyr|100px|høyre|Avisa Samfundet melder 24/1 1883 at skipet Newzeland er sjøsatt. Skuta ble bygget av Johan Jørgensen for Asbjørn Knutsen.]] | |||
Sist i 1870-årene var skipsfartsnæringen preget av optimisme. I [[Grimstad bys historie]] (1926) fortelles det om skipsbygger [[Johan Jørgensen Grefstad]] som bygde "[[Infatigable]]", "[[New-Zealand]]" og "[[Zebulon]]" på sitt verft på [[Hauslandssanden]]. Alle disse skip ble bygget for Asbjørn Knutsen. Et nærmere studium bør vise hvem han stod sammen med i denne virksomheten. | Sist i 1870-årene var skipsfartsnæringen preget av optimisme. I [[Grimstad bys historie]] (1926) fortelles det om skipsbygger [[Johan Jørgensen Grefstad]] som bygde "[[Infatigable]]", "[[New-Zealand]]" og "[[Zebulon]]" på sitt verft på [[Hauslandssanden]]. Alle disse skip ble bygget for Asbjørn Knutsen. Et nærmere studium bør vise hvem han stod sammen med i denne virksomheten. | ||
| Linje 320: | Linje 335: | ||
=== Skipsbygger === | === Skipsbygger === | ||
Asbjørn Knutsen kjøpte verftet '''Kodebakken'''. | Asbjørn Knutsen kjøpte verftet '''Kodebakken'''. | ||
I 1886 står han som eier av gnr 48/19 Kodebakken. Det er skyldsatt til 6 øre. Det hadde tidligere løpenummer 342u, 345i, 348d - og matr.nr. 161. Samme år, 1886, hadde Anders Svalesen hjemmel til Kodebakken - gnr 48/21.<ref>Matrikkel 1886</ref> Jørgen Jørgensen hadde hjemmel til 48/19 i 1906. | |||
=== Landhandel, poståpneri === | === Landhandel, poståpneri === | ||
[[Fil:Fjære.jpg|høyre|miniatyr|Frimerke stemplet "Fjære" i 1890, dvs det tidlige stempelet brukt på Fevik. (Fra samling Jarl V. Erichsen)]] | |||
I tilknytning til sine øvrige interesser startet han også med [[landhandel på Fevik]]. [[Jens Morland]] fra Eidsvoll ble ansatt som bestyrer. Morland overtok siden forretningen og overdro den igjen til [[Johan O. Ribe]]. Morland ble gift med Kjersti, Asbjørn Knutsens fosterdatter (som var hans grandniese). | I tilknytning til sine øvrige interesser startet han også med [[landhandel på Fevik]]. [[Jens Morland]] fra Eidsvoll ble ansatt som bestyrer. Morland overtok siden forretningen og overdro den igjen til [[Johan O. Ribe]]. Morland ble gift med Kjersti, Asbjørn Knutsens fosterdatter (som var hans grandniese). | ||
Knutsen tok også initiativ til [[posthus på Fevik]] og [[postrute til Grimstad]]. | Knutsen tok også initiativ til [[posthus på Fevik]] og [[postrute til Grimstad]]. | ||
=== Knutsens personlige økonomi === | |||
I Fjære-årene 1870-1886 endret Asbjørn Knutsens privatøkonomi seg mye. Som lærer hadde han sin faste inntekt. Men gjennom giftemålet med Christine Birgitte fikk han del i svigerfamiliens verdier. Dette endret seg radikalt igjen omkring 1885/86 med tap, tvangsauksjon og sannsynligvis konkurs. | |||
For å få sikrere kunnskap om dette, noteres enkelte trekk om hans personlige økonomi her. | |||
*1885: Skattelikningen for Fjære herred viser at han ble lignet i skatteklasse 3. Antatt formue var kr 36 900, antatt inntekt kr 3 825 og samlet skatt kr 223.<ref>GAT 24/1/1885</ref> | |||
== Annen aktivitet == | == Annen aktivitet == | ||
| Linje 340: | Linje 364: | ||
'''Foredrag''' | '''Foredrag''' | ||
*'''Hans Nilsen Hauge''', i Kristiania Ynglingeforening søndag 6/1 1889 kl 18.<ref>Nationaltidende 5/1/1889</ref> | |||
*'''Om forlovelser og egteskab''', i avholdslokalet Arendal, siste søndag i mai 1897<ref>Agderposten 29/5/1897</ref>. | *'''Om forlovelser og egteskab''', i avholdslokalet Arendal, siste søndag i mai 1897<ref>Agderposten 29/5/1897</ref>. | ||
| Linje 360: | Linje 385: | ||
Kanskje ble han overivrig? Da andre dempet sin aktivitet økte han sin. Hans kapital var Christine Birgittes arv, foruten hva han hadde lånt i bankene i Arendal. Da [[krakket i Arendal]] kom omkring 1886 stod han igjen på bar bakke. | Kanskje ble han overivrig? Da andre dempet sin aktivitet økte han sin. Hans kapital var Christine Birgittes arv, foruten hva han hadde lånt i bankene i Arendal. Da [[krakket i Arendal]] kom omkring 1886 stod han igjen på bar bakke. | ||
Men allerede i april 1886 ble det annonsert løsøreauksjon 24. mai hos Knutsen. Det var et misligholdt krav fra firmaet John Abbot & Co som lå bak. Det må ha vært smertefullt å se private gjenstander bli solgt på auksjon; "''...blandt andet af et Nøddetræs-Møblement, nemlig: 2 Divanborde, 1 Speil med Konsol, 1 Bogskab, 1 Pianoforte og 2 Sofaer, 10 Stole og 2 Lænestole med Plyds Betræk.''"<ref>Andvake 8/5/1886</ref> | |||
=== Ordfører i Fjære === | === Ordfører i Fjære === | ||
| Linje 392: | Linje 419: | ||
16 år gammel begynte han på "[[Kosa-skolen]]" i hjembygda, en slags hjelpelærerskole. Siden fikk han lærerpost på [[Askerøy]] og [[Gjeving]] i [[Dypvåg]]. I 1862 begynner han på [[Holt stiftseminar]]. | 16 år gammel begynte han på "[[Kosa-skolen]]" i hjembygda, en slags hjelpelærerskole. Siden fikk han lærerpost på [[Askerøy]] og [[Gjeving]] i [[Dypvåg]]. I 1862 begynner han på [[Holt stiftseminar]]. | ||
Etter arbeid ved Amtsskoler både i Aust-Agder og på Østlandet samarbeidet han en tid med hvalfangeren [[Svend Foyn]] om emissærkurs. Siden arbeidet han med å reise og drive ungdomsskole og lærerskole på Notodden – noe som gjør at han den dag i dag regnes som "far" for [[Notodden Lærerhøgskole]] og [[Sagavoll folkehøyskole]] på [[Gvarv]]. | Etter arbeid ved Amtsskoler både i Aust-Agder og på Østlandet samarbeidet han en tid med hvalfangeren [[Svend Foyn]] om emissærkurs. Siden arbeidet han med å reise og drive ungdomsskole og lærerskole på Notodden – noe som gjør at han den dag i dag regnes som "far" for [[Notodden Lærerhøgskole]] og [[Sagavoll folkehøyskole]] på [[Gvarv]]. Notodden Ungdomsskole og Notodden lærerseminar startet i samme bygg på Notodden i 1893. Etter to år flyttet begge til nye bygninger i Notodden sentrum. Alle disse står fremdeles i dag. Ungdomsskolen led etter hvert av å være samlokalisert med lærerseminaret og ble derfor flyttet til Gvarv i 1914. Da tok den navnet Sagavoll.<ref>Tom Arne Møllerbråten 8/10/22</ref> | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||