Skribenter
18 595
redigeringer
Asbjørn Knutsen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Landhandel, poståpneri
| (12 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 52: | Linje 52: | ||
* '''Asbjørn Berge''', født 15/11 1884. (Faddere: Anne Marie Jensen Birketveit, Kirsti Svendsdatter, Fevik, Asbjørn Knutsen, Olaf Tronsgaard, Trålum, Theodor Terjesen, Trålum. <ref>SAK, Fjære sokneprestkontor, F/Fb/L0011: Klokkerbok nr. B 11, 1881-1905, s. 63 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060203020700 </ref> Asbjørn var gift med Anna Fliid, født 1885. | * '''Asbjørn Berge''', født 15/11 1884. (Faddere: Anne Marie Jensen Birketveit, Kirsti Svendsdatter, Fevik, Asbjørn Knutsen, Olaf Tronsgaard, Trålum, Theodor Terjesen, Trålum. <ref>SAK, Fjære sokneprestkontor, F/Fb/L0011: Klokkerbok nr. B 11, 1881-1905, s. 63 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060203020700 </ref> Asbjørn var gift med Anna Fliid, født 1885. | ||
Det er også nevnt datteren '''Ragna'''(?).<ref>Erik Gunleikson: "Festskrift for ungdomsskulane 25 aar. 1893-1918</ref> | |||
En analyse av barneflokkens faddere viser at familien særlig var knyttet mot Christine Birgittes slekt, mange av dem typiske representanter for "Rederkretsen Birketveit". Etter hvert dukker også flere lærerkolleger opp som faddere. | En analyse av barneflokkens faddere viser at familien særlig var knyttet mot Christine Birgittes slekt, mange av dem typiske representanter for "Rederkretsen Birketveit". Etter hvert dukker også flere lærerkolleger opp som faddere. | ||
| Linje 66: | Linje 68: | ||
*'''Borghild''' 1896. Gift med Carl Gabrielsen f 1892. | *'''Borghild''' 1896. Gift med Carl Gabrielsen f 1892. | ||
*'''Sigvald''' 1898. Han var parkettlegger. Gift med Birgit Moe, født i Bodø. | *'''Sigvald''' 1898. Han var parkettlegger. Gift med Birgit Moe, født i Bodø. | ||
*'''Valborg''' | *'''Valborg''' 1902. Valborg var lærer på døveskolen i Skådalen i Oslo. | ||
Det er også nevnt sønnen '''Bjarne'''(?).<ref>Erik Gunleikson: "Festskrift for ungdomsskulane 25 aar. 1893-1918</ref> | |||
Emilie og Asbjørn møttes da han arbeidet med emissærkurs sammen med Svend Foyn. Hun var husmor under dette kurset.<ref>"Arv og ansvar. Den kristelege ungdomsskulen gjennom 75 år. 1893-1968". Utg 1968</ref> | |||
Familien i 1910: [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036528002501]. | |||
== Skolemannen == | == Skolemannen == | ||
| Linje 162: | Linje 170: | ||
Knutsen utviklet et samarbeid med kjente kunstnere i Norden. Etter en krevende prosess endte han opp med 35 utvalgte bilder. Disse plansjene ble produsert i 1000 serier. I tillegg ble det laget mindre utgaver til bruk i hjemmene. Kirkedepartementet støttet prosjektet med 5.200.- kroner. Plansjeverkets samlede kostnad ble 24.000.-, et betydelig beløp for skolelæreren på Birketveit. | Knutsen utviklet et samarbeid med kjente kunstnere i Norden. Etter en krevende prosess endte han opp med 35 utvalgte bilder. Disse plansjene ble produsert i 1000 serier. I tillegg ble det laget mindre utgaver til bruk i hjemmene. Kirkedepartementet støttet prosjektet med 5.200.- kroner. Plansjeverkets samlede kostnad ble 24.000.-, et betydelig beløp for skolelæreren på Birketveit. | ||
Salget gikk nok tregere enn han håpet på. Han sendte en bunke plansjer til sine venner i Skottland. Håpet var å selge flere. Ekstra bittert må det ha vært da han fikk melding om at hans egen skute, "[[Gordon]]" forliste på turen – og den uforsikrede lasten forsvant. | Salget gikk nok tregere enn han håpet på. Han sendte en bunke plansjer til sine venner i Skottland. Håpet var å selge flere. Ekstra bittert må det ha vært da han fikk melding om at hans egen skute, "[[Gordon]]" forliste på turen, 9/10 1887 – og den uforsikrede lasten forsvant. | ||
I "Norsk Bog-fortegnelse 1873-1882 (Kristiania 1885) finner vi på side 47 (i følge brev fra O. A. Aalholm av 22/4/1969): | I "Norsk Bog-fortegnelse 1873-1882 (Kristiania 1885) finner vi på side 47 (i følge brev fra O. A. Aalholm av 22/4/1969): | ||
| Linje 268: | Linje 276: | ||
=== Partsreder === | === Partsreder === | ||
[[Fil:18830124 Samfundet - Newzeland.jpg|miniatyr|100px|høyre|Avisa Samfundet melder 24/1 1883 at skipet Newzeland er sjøsatt. Skuta ble bygget av Johan Jørgensen for Asbjørn Knutsen.]] | |||
Sist i 1870-årene var skipsfartsnæringen preget av optimisme. I [[Grimstad bys historie]] (1926) fortelles det om skipsbygger [[Johan Jørgensen Grefstad]] som bygde "[[Infatigable]]", "[[New-Zealand]]" og "[[Zebulon]]" på sitt verft på [[Hauslandssanden]]. Alle disse skip ble bygget for Asbjørn Knutsen. Et nærmere studium bør vise hvem han stod sammen med i denne virksomheten. | Sist i 1870-årene var skipsfartsnæringen preget av optimisme. I [[Grimstad bys historie]] (1926) fortelles det om skipsbygger [[Johan Jørgensen Grefstad]] som bygde "[[Infatigable]]", "[[New-Zealand]]" og "[[Zebulon]]" på sitt verft på [[Hauslandssanden]]. Alle disse skip ble bygget for Asbjørn Knutsen. Et nærmere studium bør vise hvem han stod sammen med i denne virksomheten. | ||
| Linje 333: | Linje 342: | ||
Knutsen tok også initiativ til [[posthus på Fevik]] og [[postrute til Grimstad]]. | Knutsen tok også initiativ til [[posthus på Fevik]] og [[postrute til Grimstad]]. | ||
=== Knutsens personlige økonomi === | |||
I Fjære-årene 1870-1886 endret Asbjørn Knutsens privatøkonomi seg mye. Som lærer hadde han sin faste inntekt. Men gjennom giftemålet med Christine Birgitte fikk han del i svigerfamiliens verdier. Dette endret seg radikalt igjen omkring 1885/86 med tap, tvangsauksjon og sannsynligvis konkurs. | |||
For å få sikrere kunnskap om dette, noteres enkelte trekk om hans personlige økonomi her. | |||
*1885: Skattelikningen for Fjære herred viser at han ble lignet i skatteklasse 3. Antatt formue var kr 36 900, antatt inntekt kr 3 825 og samlet skatt kr 223.<ref>GAT 24/1/1885</ref> | |||
== Annen aktivitet == | == Annen aktivitet == | ||
| Linje 348: | Linje 364: | ||
'''Foredrag''' | '''Foredrag''' | ||
*'''Hans Nilsen Hauge''', i Kristiania Ynglingeforening søndag 6/1 1889 kl 18.<ref>Nationaltidende 5/1/1889</ref> | |||
*'''Om forlovelser og egteskab''', i avholdslokalet Arendal, siste søndag i mai 1897<ref>Agderposten 29/5/1897</ref>. | *'''Om forlovelser og egteskab''', i avholdslokalet Arendal, siste søndag i mai 1897<ref>Agderposten 29/5/1897</ref>. | ||
| Linje 368: | Linje 385: | ||
Kanskje ble han overivrig? Da andre dempet sin aktivitet økte han sin. Hans kapital var Christine Birgittes arv, foruten hva han hadde lånt i bankene i Arendal. Da [[krakket i Arendal]] kom omkring 1886 stod han igjen på bar bakke. | Kanskje ble han overivrig? Da andre dempet sin aktivitet økte han sin. Hans kapital var Christine Birgittes arv, foruten hva han hadde lånt i bankene i Arendal. Da [[krakket i Arendal]] kom omkring 1886 stod han igjen på bar bakke. | ||
Men allerede i april 1886 ble det annonsert løsøreauksjon 24. mai hos Knutsen. Det var et misligholdt krav fra firmaet John Abbot & Co som lå bak. Det må ha vært smertefullt å se private gjenstander bli solgt på auksjon; "''...blandt andet af et Nøddetræs-Møblement, nemlig: 2 Divanborde, 1 Speil med Konsol, 1 Bogskab, 1 Pianoforte og 2 Sofaer, 10 Stole og 2 Lænestole med Plyds Betræk.''"<ref>Andvake 8/5/1886</ref> | |||
=== Ordfører i Fjære === | === Ordfører i Fjære === | ||
| Linje 400: | Linje 419: | ||
16 år gammel begynte han på "[[Kosa-skolen]]" i hjembygda, en slags hjelpelærerskole. Siden fikk han lærerpost på [[Askerøy]] og [[Gjeving]] i [[Dypvåg]]. I 1862 begynner han på [[Holt stiftseminar]]. | 16 år gammel begynte han på "[[Kosa-skolen]]" i hjembygda, en slags hjelpelærerskole. Siden fikk han lærerpost på [[Askerøy]] og [[Gjeving]] i [[Dypvåg]]. I 1862 begynner han på [[Holt stiftseminar]]. | ||
Etter arbeid ved Amtsskoler både i Aust-Agder og på Østlandet samarbeidet han en tid med hvalfangeren [[Svend Foyn]] om emissærkurs. Siden arbeidet han med å reise og drive ungdomsskole og lærerskole på Notodden – noe som gjør at han den dag i dag regnes som "far" for [[Notodden Lærerhøgskole]] og [[Sagavoll folkehøyskole]] på [[Gvarv]]. | Etter arbeid ved Amtsskoler både i Aust-Agder og på Østlandet samarbeidet han en tid med hvalfangeren [[Svend Foyn]] om emissærkurs. Siden arbeidet han med å reise og drive ungdomsskole og lærerskole på Notodden – noe som gjør at han den dag i dag regnes som "far" for [[Notodden Lærerhøgskole]] og [[Sagavoll folkehøyskole]] på [[Gvarv]]. Notodden Ungdomsskole og Notodden lærerseminar startet i samme bygg på Notodden i 1893. Etter to år flyttet begge til nye bygninger i Notodden sentrum. Alle disse står fremdeles i dag. Ungdomsskolen led etter hvert av å være samlokalisert med lærerseminaret og ble derfor flyttet til Gvarv i 1914. Da tok den navnet Sagavoll.<ref>Tom Arne Møllerbråten 8/10/22</ref> | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||