Asjkenaziske jødar: Forskjell mellom sideversjoner

Asjkenaziske jødar (vis kilde)

14 byte lagt til , 15. sep. 2013

ingen redigeringsforklaring

114 951

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 <onlyinclude>{{thumb|Synagoge Kurkliai.JPG|[[Lafteverk|Lafta]] asjkenazisk ''sjul'' ([[synagoge]]) i ''Kurkle'' ([[jiddisch]]; litauisk ''Kurkliai'') i [[Litauen]].|Hagen Pelka, 2004}}
-'''[[Asjkenaziske jødar]]''' eller '''asjkenazím''', òg kalla ('''høg''')'''tyske jødar''' og '''austjødar''', er den gruppa av [[jødar]] som tradisjonelt har [[jiddisch]] til morsmål og som dei siste kring 1000 åra har heldt til i Sentral- og Aust-Europa. Asjkenazim hadde periodevis innreiserett til Noreg føre 1814, vanligvis med [[leidebrev]]splikt. I [[1851]] fikk asjkenaziske jødar full innreise-, busettings- og arbeidsrett i Noreg. Fleirtalet av dei norske jødane i dag er asjkenaziske. </onlyinclude>
+'''[[Asjkenaziske jødar]]''' eller '''asjkenazím''', òg kalla ('''høg''')'''tyske jødar''' og '''austjødar''', er den gruppa av [[jødar]] som tradisjonelt har [[jiddisch]] til morsmål og som dei siste kring 1000 åra har heldt til i Sentral- og Aust-Europa. Asjkenazim hadde i nokre kortare periodar innreiserett til Noreg føre 1814, vanligvis med [[leidebrev]]splikt. I [[1851]] fikk asjkenaziske jødar full innreise-, busettings- og arbeidsrett i Noreg. Fleirtalet av dei norske jødane i dag er asjkenaziske. </onlyinclude>
 [[kategori:jøder]]
 {{f0}}