Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Synagoge Kurkliai.JPG|[[Lafteverk|Lafta]] asjkenazisk ''sjul'' ([[synagoge]]) i ''Kurkle'' ([[jiddisch]]; litauisk ''Kurkliai'') i [[Litauen]].|Hagen Pelka, 2004}} | <onlyinclude>{{thumb|Synagoge Kurkliai.JPG|[[Lafteverk|Lafta]] asjkenazisk ''sjul'' ([[synagoge]]) i ''Kurkle'' ([[jiddisch]]; litauisk ''Kurkliai'') i [[Litauen]].|Hagen Pelka, 2004}} | ||
'''[[Asjkenaziske jødar]]''' eller '''asjkenazím''', òg kalla ('''høg''')'''tyske jødar''' og '''austjødar''', er den gruppa av [[jødar]] som tradisjonelt har [[jiddisch]] til morsmål og som dei siste kring 1000 åra tradisjonelt har heldt til i Sentral- og Aust-Europa. Asjkenazim hadde i nokre kortare periodar innreiserett til Noreg føre 1814, vanligvis med [[leidebrev]]splikt. I [[1851]] fikk asjkenaziske jødar full innreise-, busettings- og arbeidsrett i Noreg. Fleirtalet av dei norske jødane i dag er asjkenaziske. </onlyinclude> | '''[[Asjkenaziske jødar]]''' eller '''asjkenazím''', òg kalla ('''høg''')'''tyske jødar''' og '''austjødar''', er den gruppa av [[jødar]] som tradisjonelt har [[jiddisch]] til morsmål og som dei siste kring 1000 åra tradisjonelt har heldt til i Sentral- og Aust-Europa. Asjkenazim hadde i nokre kortare periodar innreiserett til Noreg føre 1814, vanligvis med [[leidebrev]]splikt. I [[1851]] fikk asjkenaziske jødar full innreise-, busettings- og arbeidsrett i Noreg. Fleirtalet av dei norske jødane i dag er asjkenaziske. </onlyinclude> | ||
== Omgrep == | |||
== Språk == | |||
== Musikk == | |||
== Generell historie == | |||
== Asjkenazim i Skandinavia == | |||
== Fotnotar == | |||
{{reflist|1}} | |||
== Lenkjer == | |||
== Sjå òg == | == Sjå òg == |