Askegodset på Mosterøy i Rogaland: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Askegodset på Mosterøy i Rogaland (vis kilde)

Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 06:56

3 byte lagt til ,  9. mai 2023
→‎Tarald Bergulfson og Rike-ætta
m (Teksterstatting – «med med» til «med»)
 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 31: Linje 31:
Etter at Torjus var død i 1493 kom saken om jordegodset opp. Sønn til Torjus satte opp en avtale med Svein Nilsson. Følgende avtale ble satt opp: ”''Overenskomst mellem Svein Nilssön og Gunstein Thorgilssön, hvorefter den sidste skall beholde Halvparten af Ask (i Rennesö), fordi han underholdt Sveins Hustru Ingeborg Thoraldsdatter, der havde fledfört sig til ham, hvorimod Svein skall beholde, hvad Ingeborg fik i Ekeland efter sin Fader.”'' Svein Nilsson ble etter skilsmissen mest sannsynlig boende på Øvre Egeland i [[Kvinesdal]].
Etter at Torjus var død i 1493 kom saken om jordegodset opp. Sønn til Torjus satte opp en avtale med Svein Nilsson. Følgende avtale ble satt opp: ”''Overenskomst mellem Svein Nilssön og Gunstein Thorgilssön, hvorefter den sidste skall beholde Halvparten af Ask (i Rennesö), fordi han underholdt Sveins Hustru Ingeborg Thoraldsdatter, der havde fledfört sig til ham, hvorimod Svein skall beholde, hvad Ingeborg fik i Ekeland efter sin Fader.”'' Svein Nilsson ble etter skilsmissen mest sannsynlig boende på Øvre Egeland i [[Kvinesdal]].


Saken kommer opp igjen i 1521. Svein er da trolig død, og det er datteren Gjellaug og familie som ønsker seg inn på Øvre Eigeland. Gjellaug Sveinsdatter var i følge lagmann Bent Henningsens dom av 13.03.1521 den rette odelshaver til halvparten i gårdene Aske på [[Mosterøy]] og Øvre Egeland i [[Kvinesdal]]. Det var fogden på Lista, Peder Kørning, som førte saken for henne og hennes mann Are Markussen. De ble tildømt bruksrettighetene til hele Aske for de neste 30 årene da motparten Gunstein Torgilsson og hans slekt hadde brukt gården i de foregående 30 år. Samme året ble Gjellaug Sveinsdatter og hennes etterkommere tildømt odelsrettighetene i gården Aske gjennom ny dom fra lagmann Bent Henningsens, mens Gro Gunsteinsdatter, som var datter til Gunnstein, ble tildømt den andre halvparten <ref>referert i ''DN'' b.6, brev 791. </ref> Vi ser her det merkelige at lagmannsdomen fra mars 1521 ble omgjort samme år. Det er også uvanlig at Gro, som var eneste barn, blir tildelt odelsretten så lenge faren er i live. Han levde iallefall til 1545. Datteren Gro var gift med Hallvard Ulfson fra Fardal i [[Fyresdal]]. Hallvard var skriftlærd og vant til å handle gårder, fra [[Seljord]] i øst til [[Rogaland]] i vest. Hallvard hadde et godt forhold til lagmannen, og støttet han i sin sak. [[Lagmann]] Bent var på besøk hos Hallvard på Rike iallefall i 1531,<ref>''DN'' b.11 nr. 573.</ref> to år før han ble drept av Stig Bagge. Hallvard og kona Gro hadde i allefall 9 barn sammen. Navnene på de var: Gunnstein, Bjug, Olver, Torjus, Såmund, Såve, Asbjørn, Ragna og Ingebjørg. De drev på Aske, og kanskje bodde de i perioder også her. Iallefall ble høy og avlinger fraktet fra [[Rogaland]] og over til [[Setesdal]] hver vinter. Hallvard hade makt, og skaffet seg etterhvert mange uvenner. Det endte med at han ble drept i sønnen Bjug sitt bryllup i [[Lårdal]]. Drapsmannen var Askjell Liland fra [[Sirdal]].<ref>Ref. ''DN'' b.21, side 856.</ref> Etter at Hallvard ble drept så gifte Gro seg oppatt med Svein Bjørheim. De slo seg ned på hans gård i Bjørheimsbygd, og ho fekk en datter Ingeleiv med han Svein. Av barna til Halvard og Gro så viser et brev fra ca. 1600 at av sønnene ble Asbjørn gift først, så Torjus, Bjug, Gunnstein og Olver.
Saken kommer opp igjen i 1521. Svein er da trolig død, og det er datteren Gjellaug og familie som ønsker seg inn på Øvre Eigeland. Gjellaug Sveinsdatter var i følge lagmann Bent Henningsens dom av 13.03.1521 den rette odelshaver til halvparten i gårdene Aske på [[Mosterøy]] og Øvre Egeland i [[Kvinesdal]]. Det var fogden på Lista, Peder Kørning, som førte saken for henne og hennes mann Are Markussen. De ble tildømt bruksrettighetene til hele Aske for de neste 30 årene da motparten Gunstein Torgilsson og hans slekt hadde brukt gården i de foregående 30 år. Samme året ble Gjellaug Sveinsdatter og hennes etterkommere tildømt odelsrettighetene i gården Aske gjennom ny dom fra lagmann Bent Henningsens, mens Gro Gunsteinsdatter, som var datter til Gunnstein, ble tildømt den andre halvparten <ref>referert i ''DN'' b.6, brev 791. </ref> Vi ser her det merkelige at lagmannsdomen fra mars 1521 ble omgjort samme år. Det er også uvanlig at Gro, som var eneste barn, blir tildelt odelsretten så lenge faren er i live. Han levde iallefall til 1545. Datteren Gro var gift med Hallvard Ulfson fra Fardal i [[Fyresdal]]. Hallvard var skriftlærd og vant til å handle gårder, fra [[Seljord]] i øst til [[Rogaland]] i vest. Hallvard hadde et godt forhold til lagmannen, og støttet han i sin sak. [[Lagmann]] Bent var på besøk hos Hallvard på Rike iallefall i 1531,<ref>''DN'' b.11 nr. 573.</ref> to år før han ble drept av Stig Bagge. Hallvard og kona Gro hadde i allefall 9 barn sammen. Navnene på de var: Gunnstein, Bjug, Olver, Torjus, Såmund, Såve, Asbjørn, Ragna og Ingebjørg. De drev på Aske, og kanskje bodde de i perioder også her. Iallefall ble høy og avlinger fraktet fra [[Rogaland]] og over til [[Setesdal]] hver vinter. Hallvard hade makt, og skaffet seg etter hvert mange uvenner. Det endte med at han ble drept i sønnen Bjug sitt bryllup i [[Lårdal]]. Drapsmannen var Askjell Liland fra [[Sirdal]].<ref>Ref. ''DN'' b.21, side 856.</ref> Etter at Hallvard ble drept så gifte Gro seg oppatt med Svein Bjørheim. De slo seg ned på hans gård i Bjørheimsbygd, og ho fekk en datter Ingeleiv med han Svein. Av barna til Halvard og Gro så viser et brev fra ca. 1600 at av sønnene ble Asbjørn gift først, så Torjus, Bjug, Gunnstein og Olver.{{thumb|Rike.png|Gården Rike i Valle i Setesdal i framgrunnen ca. 1930|Ukjent}}
 
{{thumb|Rike.png|Gården Rike i Valle i Setesdal i framgrunnen ca. 1930|Ukjent}}
   
   
Når det gjelder Gjellaug og mannen hennar Are Markussen Fidje, så fikk de to døtre sammen. Den ene gift med Peder Reidulfsen Skoland i [[Lyngdal]], den andre med Sommund Tollefsen Årnes i [[Lyngdal]]. Det hende seg slik at Are i sin tid hadde solgt sin halvdel av konens gods i Aske til stavangerbispen Hoskuld. Dette salget ble imidlertid opphevet etter at Are var død i 1537, ref. ''DN'' b.VI s.773. Geirlaug tok det tilbake på odel. I 1554 kom det igjen opp en sak angående salg av godset i [[Stavanger]]. Jon Gudthormsson, Superintendent i [[Stavanger]], væpneren Thrond Ivarsson og Laurents Hansson, [[lagmann]] i [[Stavanger]], avseier da en dom imellom Sommund Thorleifsson på sin vermoders Geirlaug Sveinsdatters vegne og Arnbjørn på Gille angående Vaule i Ask Skibrede, som var Geirlaugs odel og av hendes mann Are Markusson solgt til kanniken Thrugels, Arnbjørns bror, men nå ble tildømt Geirlaug til gjenløsning. Dvs. Geirlaug levde ennå i 1554. Det virker som om Are Markussen i sin tid hadde prøvd å kvitte seg med godset sitt i [[Rogaland]], men at Geirlaug ønsket det tilbake.
Når det gjelder Gjellaug og mannen hennar Are Markussen Fidje, så fikk de to døtre sammen. Den ene gift med Peder Reidulfsen Skoland i [[Lyngdal]], den andre med Sommund Tollefsen Årnes i [[Lyngdal]]. Det hende seg slik at Are i sin tid hadde solgt sin halvdel av konens gods i Aske til stavangerbispen Hoskuld. Dette salget ble imidlertid opphevet etter at Are var død i 1537, ref. ''DN'' b.VI s.773. Geirlaug tok det tilbake på odel. I 1554 kom det igjen opp en sak angående salg av godset i [[Stavanger]]. Jon Gudthormsson, Superintendent i [[Stavanger]], væpneren Thrond Ivarsson og Laurents Hansson, [[lagmann]] i [[Stavanger]], avseier da en dom imellom Sommund Thorleifsson på sin vermoders Geirlaug Sveinsdatters vegne og Arnbjørn på Gille angående Vaule i Ask Skibrede, som var Geirlaugs odel og av hendes mann Are Markusson solgt til kanniken Thrugels, Arnbjørns bror, men nå ble tildømt Geirlaug til gjenløsning. Dvs. Geirlaug levde ennå i 1554. Det virker som om Are Markussen i sin tid hadde prøvd å kvitte seg med godset sitt i [[Rogaland]], men at Geirlaug ønsket det tilbake.
Linje 56: Linje 54:
Asbjørn Halvorsen (født ca. 1590) var den med best odelsrett til Aske, og han tok til å kjøpe seg opp på garden. Han var først boende på Rike, senere på Flateland og så kring 1647 flyttet han som beste odelsmann til Aske på Mosterøy. Han og broren Torjus hadde i forveien drevet en omfattende bytting, kjøp og salg av gårder. Ved kjøp og inngifting skal han ha blitt eier av nesten 2/3 parter av Aske. Asbjørn solgte det han eide i Omdal i Eidsborg til broren Torjus i 1645, og Torjus flyttet dit når Asbjørn flyttet til Aske. Asbjørn døde høsten 1659, så han ble boende vel 10 år på Aske. Han hadde vært gift hele fire ganger, og han hadde mange barn. Første kona var Tjødvål som trolig kom fra Telemark, og med henne hadde han barna Olav (1620-79), Knut (1634-) og Gro. Turid var trolig andre kona. Datteren Anne er trolig fra dette ekteskapet. Datter til Salve Kjetilssen Ose var en av konene, trolig den tredje, og de hadde iallfall en datter Ingeborg sammen som ble født på Aske. Trolig var sønnen Halvor, og døtrene Berit og Gunhild også fra dette ekteskapet. Ingeborg ble gift med Torleiv Tarjeison (1650-), trolig en Setesdøl fra Berg i Hylestad, og de slo seg ned på Aske. De to hadde iallefall sønnen Torger (1683-).  Maren Pålsdatter er sikkert den fjerde kona. De hadde trolig ikke barn sammen.  
Asbjørn Halvorsen (født ca. 1590) var den med best odelsrett til Aske, og han tok til å kjøpe seg opp på garden. Han var først boende på Rike, senere på Flateland og så kring 1647 flyttet han som beste odelsmann til Aske på Mosterøy. Han og broren Torjus hadde i forveien drevet en omfattende bytting, kjøp og salg av gårder. Ved kjøp og inngifting skal han ha blitt eier av nesten 2/3 parter av Aske. Asbjørn solgte det han eide i Omdal i Eidsborg til broren Torjus i 1645, og Torjus flyttet dit når Asbjørn flyttet til Aske. Asbjørn døde høsten 1659, så han ble boende vel 10 år på Aske. Han hadde vært gift hele fire ganger, og han hadde mange barn. Første kona var Tjødvål som trolig kom fra Telemark, og med henne hadde han barna Olav (1620-79), Knut (1634-) og Gro. Turid var trolig andre kona. Datteren Anne er trolig fra dette ekteskapet. Datter til Salve Kjetilssen Ose var en av konene, trolig den tredje, og de hadde iallfall en datter Ingeborg sammen som ble født på Aske. Trolig var sønnen Halvor, og døtrene Berit og Gunhild også fra dette ekteskapet. Ingeborg ble gift med Torleiv Tarjeison (1650-), trolig en Setesdøl fra Berg i Hylestad, og de slo seg ned på Aske. De to hadde iallefall sønnen Torger (1683-).  Maren Pålsdatter er sikkert den fjerde kona. De hadde trolig ikke barn sammen.  


Det var nok ikke så lett for Asbjørn som ”østmann” å etablere seg på Mosterøy. Som en rik fremmedkar blir man uglesett blant lokalbefolkningen, og tingbøkene vitner også om dette. Imidlertid, han representerte makten, og i Stavanger var han også benyttet som lagrettsmann for Aske skibrede. Asbjørn kom etterhvert i klammeri med naboen og leilendingen Erik Sjursen, og Asbjørn ville etterhvert ha han vekk. Tingbøkene viser også at Asbjørn til tider hadde ”tydd til flaska”. Erik hadde bygslet siden 1641, og bygselsbrevet lød som følger: ” ''Anno 1641 den 25 October haffuer Asbiøn haluorsen paa fladeland i Settersdall i [[Valle prestegield]] leyet och fested Erich Siuorsen halffierde Vet Aarlig landschyld i Aske Som hans Verfader Christen Madtsen godVilligen for hannom Oplatt haffuer, Och nu personlig til stedes Vahr huilche hand paa sin Egen hans brødere och lodsEyers Vegne Vdj deris fuldmagt som ehr des Effterschreffne Arne queste Och thorgis hollemb och deris høstruer och for/schreffne/ Erich der aff giffuet i første bøxell thj Rixd/ale/r huilche Jordepart hand frelseligen Nyde och beholde schall sin liffs tid med Rette tilligendes Jmedens och ald den stund hand holder Jord och hus Ved heffd och Bygning Och ellers Retter Sig som en leylending bør Effter Norges lou Item loffde huis Jordepart Christen Asch her Effter Vil Oplade schal Erich godVilig bekome med Videre bøxel Zedels bemeld Vnder Naffne och Merch(e)'' ” I første omgang ble det enighet om at Erik kunne drive videre i 4 år.
Det var nok ikke så lett for Asbjørn som ”østmann” å etablere seg på Mosterøy. Som en rik fremmedkar blir man uglesett blant lokalbefolkningen, og tingbøkene vitner også om dette. Imidlertid, han representerte makten, og i Stavanger var han også benyttet som lagrettsmann for Aske skibrede. Asbjørn kom etter hvert
i klammeri med naboen og leilendingen Erik Sjursen, og Asbjørn ville etter hvert
ha han vekk. Tingbøkene viser også at Asbjørn til tider hadde ”tydd til flaska”. Erik hadde bygslet siden 1641, og bygselsbrevet lød som følger: ” ''Anno 1641 den 25 October haffuer Asbiøn haluorsen paa fladeland i Settersdall i [[Valle prestegield]] leyet och fested Erich Siuorsen halffierde Vet Aarlig landschyld i Aske Som hans Verfader Christen Madtsen godVilligen for hannom Oplatt haffuer, Och nu personlig til stedes Vahr huilche hand paa sin Egen hans brødere och lodsEyers Vegne Vdj deris fuldmagt som ehr des Effterschreffne Arne queste Och thorgis hollemb och deris høstruer och for/schreffne/ Erich der aff giffuet i første bøxell thj Rixd/ale/r huilche Jordepart hand frelseligen Nyde och beholde schall sin liffs tid med Rette tilligendes Jmedens och ald den stund hand holder Jord och hus Ved heffd och Bygning Och ellers Retter Sig som en leylending bør Effter Norges lou Item loffde huis Jordepart Christen Asch her Effter Vil Oplade schal Erich godVilig bekome med Videre bøxel Zedels bemeld Vnder Naffne och Merch(e)'' ” I første omgang ble det enighet om at Erik kunne drive videre i 4 år.


I 1657 så stevner Asbjørn sin fetter Arne Kveste for en jordepart på 4 huder i Aske som Arne eier og der leilendingen Christen Madtsen nå er død. I 1658 stiller han spørsmål om at landsskylda er riktig, som i grunnen var et veldig godt poeng, og det foretas en oppgang av eiendommen. Det ble fremlagt det rette odelsbrev fra 1436, der eiendommen er skyldsatt til 20 mmb., og at 1 mmb. i 1658 vil være 18. mark smør dvs. 15 [[Leksikon:Pund|pund]].<ref>Pund: ''I Rogaland tilsvarte ett skippund 4 vetter, 24 spann eller 576 pundsmerker omkring år 1750''. I 1436 ble halve Aske verdsatt til 20 mmb. og hele Vaule 5 mmb. I 1654 ble hele Aske skattlagt med 6 pund og Vaule med 3 pund.
I 1657 så stevner Asbjørn sin fetter Arne Kveste for en jordepart på 4 huder i Aske som Arne eier og der leilendingen Christen Madtsen nå er død. I 1658 stiller han spørsmål om at landsskylda er riktig, som i grunnen var et veldig godt poeng, og det foretas en oppgang av eiendommen. Det ble fremlagt det rette odelsbrev fra 1436, der eiendommen er skyldsatt til 20 mmb., og at 1 mmb. i 1658 vil være 18. mark smør dvs. 15 [[Leksikon:Pund|pund]].<ref>Pund: ''I Rogaland tilsvarte ett skippund 4 vetter, 24 spann eller 576 pundsmerker omkring år 1750''. I 1436 ble halve Aske verdsatt til 20 mmb. og hele Vaule 5 mmb. I 1654 ble hele Aske skattlagt med 6 pund og Vaule med 3 pund.
Trond Nygård (Kallrustad)
Veiledere, Administratorer
173 083

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1758436...1874967»

Navigasjonsmeny