Veiledere, Administratorer
173 140
redigeringer
→Tarald Bergulfson og Rike-ætta
m (Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert ») |
|||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
Etter at Torjus var død i 1493 kom saken om jordegodset opp. Sønn til Torjus satte opp en avtale med Svein Nilsson. Følgende avtale ble satt opp: ”''Overenskomst mellem Svein Nilssön og Gunstein Thorgilssön, hvorefter den sidste skall beholde Halvparten af Ask (i Rennesö), fordi han underholdt Sveins Hustru Ingeborg Thoraldsdatter, der havde fledfört sig til ham, hvorimod Svein skall beholde, hvad Ingeborg fik i Ekeland efter sin Fader.”'' Svein Nilsson ble etter skilsmissen mest sannsynlig boende på Øvre Egeland i [[Kvinesdal]]. | Etter at Torjus var død i 1493 kom saken om jordegodset opp. Sønn til Torjus satte opp en avtale med Svein Nilsson. Følgende avtale ble satt opp: ”''Overenskomst mellem Svein Nilssön og Gunstein Thorgilssön, hvorefter den sidste skall beholde Halvparten af Ask (i Rennesö), fordi han underholdt Sveins Hustru Ingeborg Thoraldsdatter, der havde fledfört sig til ham, hvorimod Svein skall beholde, hvad Ingeborg fik i Ekeland efter sin Fader.”'' Svein Nilsson ble etter skilsmissen mest sannsynlig boende på Øvre Egeland i [[Kvinesdal]]. | ||
Saken kommer opp igjen i 1521. Svein er da trolig død, og det er datteren Gjellaug og familie som ønsker seg inn på Øvre Eigeland. Gjellaug Sveinsdatter var i følge lagmann Bent Henningsens dom av 13.03.1521 den rette odelshaver til halvparten i gårdene Aske på [[Mosterøy]] og Øvre Egeland i [[Kvinesdal]]. Det var fogden på Lista, Peder Kørning, som førte saken for henne og hennes mann Are Markussen. De ble tildømt bruksrettighetene til hele Aske for de neste 30 årene da motparten Gunstein Torgilsson og hans slekt hadde brukt gården i de foregående 30 år. Samme året ble Gjellaug Sveinsdatter og hennes etterkommere tildømt odelsrettighetene i gården Aske gjennom ny dom fra lagmann Bent Henningsens, mens Gro Gunsteinsdatter, som var datter til Gunnstein, ble tildømt den andre halvparten <ref>referert i ''DN'' b.6, brev 791. </ref> Vi ser her det merkelige at lagmannsdomen fra mars 1521 ble omgjort samme år. Det er også uvanlig at Gro, som var eneste barn, blir tildelt odelsretten så lenge faren er i live. Han levde iallefall til 1545. Datteren Gro var gift med Hallvard Ulfson fra Fardal i [[Fyresdal]]. Hallvard var skriftlærd og vant til å handle gårder, fra [[Seljord]] i øst til [[Rogaland]] i vest. Hallvard hadde et godt forhold til lagmannen, og støttet han i sin sak. [[Lagmann]] Bent var på besøk hos Hallvard på Rike iallefall i 1531,<ref>''DN'' b.11 nr. 573.</ref> to år før han ble drept av Stig Bagge. Hallvard og kona Gro hadde i allefall 9 barn sammen. Navnene på de var: Gunnstein, Bjug, Olver, Torjus, Såmund, Såve, Asbjørn, Ragna og Ingebjørg. De drev på Aske, og kanskje bodde de i perioder også her. Iallefall ble høy og avlinger fraktet fra [[Rogaland]] og over til [[Setesdal]] hver vinter. Hallvard hade makt, og skaffet seg etter hvert | Saken kommer opp igjen i 1521. Svein er da trolig død, og det er datteren Gjellaug og familie som ønsker seg inn på Øvre Eigeland. Gjellaug Sveinsdatter var i følge lagmann Bent Henningsens dom av 13.03.1521 den rette odelshaver til halvparten i gårdene Aske på [[Mosterøy]] og Øvre Egeland i [[Kvinesdal]]. Det var fogden på Lista, Peder Kørning, som førte saken for henne og hennes mann Are Markussen. De ble tildømt bruksrettighetene til hele Aske for de neste 30 årene da motparten Gunstein Torgilsson og hans slekt hadde brukt gården i de foregående 30 år. Samme året ble Gjellaug Sveinsdatter og hennes etterkommere tildømt odelsrettighetene i gården Aske gjennom ny dom fra lagmann Bent Henningsens, mens Gro Gunsteinsdatter, som var datter til Gunnstein, ble tildømt den andre halvparten <ref>referert i ''DN'' b.6, brev 791. </ref> Vi ser her det merkelige at lagmannsdomen fra mars 1521 ble omgjort samme år. Det er også uvanlig at Gro, som var eneste barn, blir tildelt odelsretten så lenge faren er i live. Han levde iallefall til 1545. Datteren Gro var gift med Hallvard Ulfson fra Fardal i [[Fyresdal]]. Hallvard var skriftlærd og vant til å handle gårder, fra [[Seljord]] i øst til [[Rogaland]] i vest. Hallvard hadde et godt forhold til lagmannen, og støttet han i sin sak. [[Lagmann]] Bent var på besøk hos Hallvard på Rike iallefall i 1531,<ref>''DN'' b.11 nr. 573.</ref> to år før han ble drept av Stig Bagge. Hallvard og kona Gro hadde i allefall 9 barn sammen. Navnene på de var: Gunnstein, Bjug, Olver, Torjus, Såmund, Såve, Asbjørn, Ragna og Ingebjørg. De drev på Aske, og kanskje bodde de i perioder også her. Iallefall ble høy og avlinger fraktet fra [[Rogaland]] og over til [[Setesdal]] hver vinter. Hallvard hade makt, og skaffet seg etter hvert mange uvenner. Det endte med at han ble drept i sønnen Bjug sitt bryllup i [[Lårdal]]. Drapsmannen var Askjell Liland fra [[Sirdal]].<ref>Ref. ''DN'' b.21, side 856.</ref> Etter at Hallvard ble drept så gifte Gro seg oppatt med Svein Bjørheim. De slo seg ned på hans gård i Bjørheimsbygd, og ho fekk en datter Ingeleiv med han Svein. Av barna til Halvard og Gro så viser et brev fra ca. 1600 at av sønnene ble Asbjørn gift først, så Torjus, Bjug, Gunnstein og Olver.{{thumb|Rike.png|Gården Rike i Valle i Setesdal i framgrunnen ca. 1930|Ukjent}} | ||
{{thumb|Rike.png|Gården Rike i Valle i Setesdal i framgrunnen ca. 1930|Ukjent}} | |||
Når det gjelder Gjellaug og mannen hennar Are Markussen Fidje, så fikk de to døtre sammen. Den ene gift med Peder Reidulfsen Skoland i [[Lyngdal]], den andre med Sommund Tollefsen Årnes i [[Lyngdal]]. Det hende seg slik at Are i sin tid hadde solgt sin halvdel av konens gods i Aske til stavangerbispen Hoskuld. Dette salget ble imidlertid opphevet etter at Are var død i 1537, ref. ''DN'' b.VI s.773. Geirlaug tok det tilbake på odel. I 1554 kom det igjen opp en sak angående salg av godset i [[Stavanger]]. Jon Gudthormsson, Superintendent i [[Stavanger]], væpneren Thrond Ivarsson og Laurents Hansson, [[lagmann]] i [[Stavanger]], avseier da en dom imellom Sommund Thorleifsson på sin vermoders Geirlaug Sveinsdatters vegne og Arnbjørn på Gille angående Vaule i Ask Skibrede, som var Geirlaugs odel og av hendes mann Are Markusson solgt til kanniken Thrugels, Arnbjørns bror, men nå ble tildømt Geirlaug til gjenløsning. Dvs. Geirlaug levde ennå i 1554. Det virker som om Are Markussen i sin tid hadde prøvd å kvitte seg med godset sitt i [[Rogaland]], men at Geirlaug ønsket det tilbake. | Når det gjelder Gjellaug og mannen hennar Are Markussen Fidje, så fikk de to døtre sammen. Den ene gift med Peder Reidulfsen Skoland i [[Lyngdal]], den andre med Sommund Tollefsen Årnes i [[Lyngdal]]. Det hende seg slik at Are i sin tid hadde solgt sin halvdel av konens gods i Aske til stavangerbispen Hoskuld. Dette salget ble imidlertid opphevet etter at Are var død i 1537, ref. ''DN'' b.VI s.773. Geirlaug tok det tilbake på odel. I 1554 kom det igjen opp en sak angående salg av godset i [[Stavanger]]. Jon Gudthormsson, Superintendent i [[Stavanger]], væpneren Thrond Ivarsson og Laurents Hansson, [[lagmann]] i [[Stavanger]], avseier da en dom imellom Sommund Thorleifsson på sin vermoders Geirlaug Sveinsdatters vegne og Arnbjørn på Gille angående Vaule i Ask Skibrede, som var Geirlaugs odel og av hendes mann Are Markusson solgt til kanniken Thrugels, Arnbjørns bror, men nå ble tildømt Geirlaug til gjenløsning. Dvs. Geirlaug levde ennå i 1554. Det virker som om Are Markussen i sin tid hadde prøvd å kvitte seg med godset sitt i [[Rogaland]], men at Geirlaug ønsket det tilbake. | ||