Askegodset på Mosterøy i Rogaland: Forskjell mellom sideversjoner

Den nevnte Erik Galtung var gift to ganger, og han hadde 1 sønn og trolig 2 døtre. Sønnen Gaute vart ridder og riksråd. Hr.Gaute Erikssøn efterlot sig ikke barn; hans arvinger var søsterbarnene.  Datteren Guri, som trolig var halvsøster til de to andre, vart gift med Gunnar Kane, en medlem av riksrådet. Erik hadde trolig også en datter Olov som ble gift med Viking Torgilsson fra Nordbø på Rennesøy. Olov er nevnt her 1368-1379. Mye kan tyde på at Viking og Olov flytte til Aske, og at de bodde her til de døde. Viking og Olov hadde 2 døtre. Ei datter vart gift med Finn Torgersen fra Aga i Hardanger, som igjen hadde sønnen Viking Finnsen. Den andre datteren, Jorunn, ble gift med en Bergulf Arnesen. Han er av ukjent herkomst, men trolig med en viss fobindelse til Kvinesdal.

[[Fil:galtung.jpg|Våpenskjold til Galtungene - et villsvin|thumb]]

At Olov er  en datter til Erik Galtung, finner en ikke direkte i kildene. Det sterkeste indise på at ho er det finnes i at en av Torgils Vikingson på Agas etterkommer, dvs. Laurits Johannesen Torsnes' sønn Laurits Lauritsen tok opp igjen slektsnavnet Galtung, og fikk i 1640 sitt adelskap godkjent. Galtungene brukte et villsvin i våpenskjoldet. Det må da ha vært Viking Finnson eller hans ukjente kone som har vært ættet fra Galtungene. Mest trolig er slektsskapet via hans mormor Olov Eriksdatter. Det er litt påfallende at ridderen  Gaute Eriksen aldri nevner en søster Olov, men i brev 1412 (DN bind.IV s.572) der  Gaute Eriksen setter opp et testamente til søsterbarna, dvs. barna til Guri og Gunnar Kane  sies som følger: ”......förste Testamente, imod at de og Hr. Gautes övrige Arvinger lovede at opfylde hans senere Testamente”. Det kan tolkes slik at Guri har hatt en søster, og arv til henne settes opp i et annet testmente.

Tarald Bergulfson eide Øvre Eikeland i Kvinesdal, og bodde antagelig der. Han er nevnt flere ganger i diplomer fra Kvinesdal. Skartveit i Fister hadde han trolig arvet etter sine foreldre. I 1436 makeskiftet Tarald til seg Viking Finnsons halv¬part tsv. 20 mmb. Aske og 2 ½ mmb. i Vaula, og ga fra seg «halfs attandhe» mmb. (enter 7 ½ eller 17 1/2" ) i Aga. Samtidig solgte han til Viking 21/2 mmb. i Nordtveit og 3 spand i Kambastad i Hardanger. Spørsmålet er da hvorledes Tarald Bergulfson er kommet i besittelse av dette gods i Hardanger? Når det gjelder Nordtveit og Kambastad så er det ikke funnet eldre diplomer enn dette som omhandler gårdene. Når det gjelder godset i Aga så er det fullt mulig at det er gods som Greip Ivarson i 1399 pantsatte til sin slektning herr Gaute Eirikson. Dette gjaldt bl. a. Aga og Jåstad i Ullensvang, som begge er gårder på vestsiden av Sørfjorden. (Ref. DN b.2 nr 559 av 12 mai 1399, jfr. DN b.6 nr. 380 datert Hatteberg 11 jan.1412). Godset har således kommet via Olov Eriksdatter. Det virker lite trolig at Bergulf Aresen og sønnen Tarald Bergulfsen slektet fra Aga i Hardanger, men konen til Tarald er ukjent og det er ikke umulig at hun var derfra.

   

Tarald Bergulfsen hadde kvittet seg med jord i Hardanger, mens han satt med nesten hele Aske og Vaule på Mosterøy i tillegg til det han eide i Øvre Eigeland i Kvinesdal.  

Saken kommer opp igjen i 1521. Svein er da trolig død, og det er datteren Gjellaug og familie som ønsker seg inn på Øvre Eigeland. Gjellaug Sveinsdatter var i følge lagmann Bent Henningsens dom av 13.03.1521 den rette odelshaver til halvparten i gårdene Aske på Mosterøy og Øvre Egeland i Kvinesdal. Det var fogden på Lista, Peder Kørning, som førte saken for henne og hennes mann Are Markussen. De ble tildømt bruksrettighetene til hele Aske for de neste 30 årene da motparten Gunstein Torgilsson og hans slekt hadde brukt gården i de foregående 30 år. Samme året ble Gjellaug Sveinsdatter og hennes etterkommere tildømt odelsrettighetene i gården Aske gjennom ny dom fra lagmann Bent Henningsens, mens Gro Gunsteinsdatter, som var datter til Gunnstein, ble tildømt den andre halvparten (referert i DN b.6, brev 791). Vi ser her det merkelige at lagmannsdomen fra mars 1521 ble omgjort samme år. Det er også uvanlig at Gro, som var eneste barn, blir tildelt odelsretten  så lenge faren er i live. Han levde iallefall til 1545. Datteren Gro var gift med Hallvard Ulfson fra Fardal i Fyresdal. Hallvard var skriftlærd og vant til å handle gårder, fra Seljord i øst til Rogaland i vest. Hallvard hadde et godt forhold til lagmannen, og støttet han i sin sak. Lagmann Bent var på besøk hos Hallvard på Rike iallefall i 1531 (DN b.11 nr. 573), to år før han ble drept av Stig Bagge. Hallvard og kona Gro hadde i allefall 9 barn sammen. Navnene på de var: Gunnstein, Bjug, Olver, Torjus, Såmund, Såve, Asbjørn, Ragna og Ingebjørg. De drev på Aske, og kanskje bodde de i perioder også her. Iallefall ble høy og avlinger fraktet fra Rogaland og over til Setesdal hver vinter. Hallvard hade makt, og skaffet seg etterhvert mange uvenner. Det endte med at han ble drept i sønnen Bjug sitt bryllup i Lårdal. Drapsmannen var Askjell Liland fra Sirdal. (Ref. DN b.21, s. 856). Etter at Hallvard ble drept så gifte Gro seg oppatt med Svein Bjørheim. De slo seg ned på hans gård i Bjørheimsbygd, og ho fekk en datter Ingeleiv med han Svein. Av barna til Halvard og Gro så viser et brev fra ca. 1600 at av sønnene ble Asbjørn gift først, så Torjus, Bjug, Gunnstein og Olver.

   

Når det gjelder Gjellaug og mannen hennar Are Markussen Fidje, så fikk de to døtre sammen. Den ene gift med Peder Reidulfsen Skoland i Lyngdal, den andre med Sommund Tollefsen Årnes i Lyngdal. Det hende seg slik at Are i sin tid hadde solgt sin halvdel av konens gods i Aske til stavangerbispen Hoskuld. Dette salget ble imidlertid opphevet etter at Are var død i 1537, ref. DN b.VI s.773. Geirlaug tok det tilbake på odel. I 1554 kom det igjen opp en sak angående salg av godset i Stavanger. Jon Gudthormsson, Superintendent i Stavanger, væpneren Thrond Ivarsson og Laurents Hansson, lagmann i Stavanger, avseier da en dom imellom Sommund Thorleifsson på sin vermoders Geirlaug Sveinsdatters vegne og Arnbjørn på Gille angående Vaule i Ask Skibrede, som var Geirlaugs odel og av hendes mann Are Markusson solgt til kanniken Thrugels,  Arnbjørns bror, men nå ble  tildømt Geirlaug til gjenløsning. Dvs. Geirlaug levde ennå i 1554. Det virker som om Are Markussen i sin tid hadde prøvd å kvitte seg med godset sitt i Rogaland, men at Geirlaug ønsket det tilbake.