Askegodset på Mosterøy i Rogaland: Forskjell mellom sideversjoner

Av Olav Harstad 2012

Gården Aske og Vaule på Mosterøy hadde tilhørt velstående Vestlandsslekter fra Vikingtiden og frametter. Erik Sigurdsen Galtung, som levde på 1300-tallet, skal kanskje ha sittet  som eier av del av disse gårdene på Mosterøy, men vi vet det ikke sikkert.  Han bodde på Torsnes i Jondal  i Hardanger. I tillegg til å være godseier, var han forretningsmann og skipsreder. Han tilhørte Galtung-ætta, som var en fortsettelse av den historisk kjente lendermanns-ætta, dvs. en form for norsk ”ur-adel”.

Som nevnt hadde Viking og Olov 2 døtre som var gift med med de svigersønnene, henholdvis Finn Torgersen og Bergulf Arnesen. I et brev av 1423 (se «Ætt og Heim» 1950) så kunngjør Gard Toreson, lagmann i Ryfylke og Guttorm Eivindson, sysselmann på Lista et forlik mellom de to svigersønnene Finn Torgeirson og Bergulf Arneson om Aske på Mosterøy. Vi merker oss at Bergulv Arnesson opptrer på vegne av hans hustru Jorunn.  Forliket kom nok i stand etter at kona til Finn var død, og ridderen Eindrid Erlendssen som var sysselmann over Ryfylke, opptrer på vegne av Finn. Det fremgår av brevet at disse to eier hver sin halvdel av gården Aske, og at parten i gården Vaule har blitt delt på samme måte mellom dem. Av lagmennene så vet vi at Gard Toreson bodde på Talgje og at Finn Torgeirson trolig stammet derfra, så det er nokså sannsynlig at der her har vært en forbindelse. Det må også bemerkes at syssel¬mannen på Lista skulle komme til Finnøy for å være med på å få forliket i stand. Det ble neppe gjort hvis han ikke hadde hatt nær forbindelse med partene. En merker seg også at den samme sysselmannen Guttorm Eivindson i 1446 er med og for¬segler et brev for Bergulf Arnesons sønn Tarald Bergulfson. Dette gjelder et brev datert Elgestraum i Kvinesdal 1446 (DN b.10. nr. 187) hvor Tarald Bergulfson gir biskop Gunnar i Stavanger 1 mmb. stint i Skartveit i Fister tillikemed den avgift derav i 11 år etter de som bygslet av hans foreldre. Brevet er medforseglet av to kanniker i Stavanger og Guttorm Eivindson, foged på Lista. Det er rimelig å tro at fogden på Lista, ridder og Riksråd Guttorm Eivindson skulle være med og forsegle brev for Tarald Bergulfson hvis han ikke hadde hatt nær tilknytning til ham. En kan og merke seg at Guttorm fikk en tilknytning til ridderen Eindrid Erlendssen (ref. brevet 1423) i med at hans sønnedatter Inger Erlendsdatter ble gift med Guttorm sin sønn Olav, men dette skjedde en god stund etter 1423. Guttorm Eivindsen var også på en måte inngift i Galtungslekta i sitt 2. ekteskap med Inga Svalesdatter Smør, som var barnebarn til Guri Eriksdatter.  Førtste kona var Margrete Jonsdotter Darre, datter til ridder og Norges rigsråd Jon Reidarsen Darre. Guttorm var bror til Stavangerbispen Audun, og dette kan også ha spilt en rolle mhp. hans nærverelse i Rogaland. Når det gjelder Guttorms tilknytning til Bergulf Arnesen er det ikke funnet noe utover at de holdt til i nabokommunene Lister og Kvinesdal, og at det var naturlig at han ut fra det benyttet Guttorm til å tale sin sak. Som vi skal se senere er Eindrid også knyttet til Tarald Bergulfsen ved at han eide gårder i Ytredalen i Kvinesdal.

Tarald Bergulfson eide Øvre Eikeland i Kvinesdal, og bodde antagelig der. Han er nevnt flere ganger i diplomer fra Kvinesdal. Skartveit i Fister hadde han trolig arvet etter sine foreldre. I 1436 makeskiftet Tarald til seg Viking Finnsons halv¬part tsv. 20 mmb. Aske og 2 ½ mmb. i Vaula, og ga fra seg «halfs attandhe» mmb. (enter 7 ½ eller 17 1/2" ) i Aga. Samtidig solgte han til Viking 21/2 mmb. i Nordtveit og 3 spand i Kambastad i Hardanger. Spørsmålet er da hvorledes Tarald Bergulfson er kommet i besittelse av dette gods i Hardanger? Når det gjelder Nordtveit og Kambastad så er det ikke funnet eldre diplomer enn dette som omhandler gårdene. Når det gjelder godset i Aga så er det fullt mulig at det er gods som Greip Ivarson i 1399 pantsatte til sin slektning herr Gaute Eirikson. Dette gjaldt bl. a. Aga og Jåstad i Ullensvang, som begge er gårder på vestsiden av Sørfjorden. (Ref. DN b.2 nr 559 av 12 mai 1399, jfr. DN b.6 nr. 380 datert Hatteberg 11 jan.1412). Godset har således kommet via Olov Eriksdatter. Det virker lite trolig at Bergulf Aresen og sønnen Tarald Bergulfsen slektet fra Aga i Hardanger, men konen til Tarald er ukjent og det er ikke umulig at hun var derfra.

   

Tarald Bergulfsen hadde kvittet seg med jord i Hardanger, mens han satt med nesten hele Aske og Vaule på Mosterøy i tillegg til det han eide i Øvre Eigeland i Kvinesdal.  

I 1618 var Øvre Eigeland 4 huder adelsgods  eid av Anne Rosenkrantz og 3 huder eid av bønder. Anne Rosenkrantz sin oldefar var Holger Eriksen Rosenkrantz, høvedsmann på Akershus, og det var fra hans kone Margrethe Flemmig at de kom i besittelse av jordegodset i Kvinesdal. Margrethe Flemmig var igjen datter-datter til tidlige nevnte Erlend Einrideson. Igjen der spørsmlet opp om hvordan koblingen var mellom Tarald Bergufsen, Guttorm Eivindson og Eindrid Erlendssen (ref. brev 1423).

Tarald var trolig eneste barnet til Bergulf Arnesen og Jorunn Vikingsdatter. Tarald fikk 2 døtre, Ingeborg og Ragna. Ragna ble gift med Torjus Aslaksen Rike i Valle i Setesdal. Ingeborg ble gift med Svein Nilsson, men dette ekteskapet ble oppløst i 1491. Familien bodde frem til 1491 på Øvre Egeland i Kvinesdal sogn. Etter skilsmissen flyttet Ingeborg Taraldsdatter til Valle i Setesdal og bosatte seg hos søsteren og svogeren. Ingeborg hadde datteren Gitlaug son var gift med Are Marckusson Fidja i Lyngdal. Torjus Aslaksen hadde iallefall 3 barn, sønnen Gunnstein og døtrene Targjerd og Jorunn. Jorunn er nok oppkalt etter oldemoren Jorunn Vikingsdatter. Torjus Aslaksen er nevnt flere ganger i brever, og eiendomsforold kan tyde på at han slektet fra Skomedal i Bygland. Torjus var flere ganger i Stavanger, og han hadde oppsittere som drev for han på Aske.

Saken kommer opp igjen i 1521. Svein er da trolig død, og det er datteren Gjellaug og familie som ønsker seg inn på Øvre Eigeland. Gjellaug Sveinsdatter var i følge lagmann Bent Henningsens dom av 13.03.1521 den rette odelshaver til halvparten i gårdene Aske på Mosterøy og Øvre Egeland i Kvinesdal. Det var fogden på Lista, Peder Kørning, som førte saken for henne og hennes mann Are Markussen. De ble tildømt bruksrettighetene til hele Aske for de neste 30 årene da motparten Gunstein Torgilsson og hans slekt hadde brukt gården i de foregående 30 år. Samme året ble Gjellaug Sveinsdatter og hennes etterkommere tildømt odelsrettighetene i gården Aske gjennom ny dom fra lagmann Bent Henningsens, mens Gro Gunsteinsdatter, som var datter til Gunnstein, ble tildømt den andre halvparten (referert i DN b.6, brev 791). Vi ser her det merkelige at lagmannsdomen fra mars 1521 ble omgjort samme år. Det er også uvanlig at Gro, som var eneste barn, blir tildelt odelsretten  så lenge faren er i live. Han levde iallefall til 1545. Datteren Gro var gift med Hallvard Ulfson fra Fardal i Fyresdal. Hallvard var skriftlærd og vant til å handle gårder, fra Seljord i øst til Rogaland i vest. Hallvard hadde et godt forhold til lagmannen, og støttet han i sin sak. Lagmann Bent var på besøk hos Hallvard på Rike iallefall i 1531 (DN b.11 nr. 573), to år før han ble drept av Stig Bagge. Hallvard og kona Gro hadde i allefall 9 barn sammen. Navnene på de var: Gunnstein, Bjug, Olver, Torjus, Såmund, Såve, Asbjørn, Ragna og Ingebjørg. De drev på Aske, og kanskje bodde de i perioder også her. Iallefall ble høy og avlinger fraktet fra Rogaland og over til Setesdal hver vinter. Hallvard hade makt, og skaffet seg etterhvert mange uvenner. Det endte med at han ble drept i sønnen Bjug sitt bryllup i Lårdal. Drapsmannen var Askjell Liland fra Sirdal. (Ref. DN b.21, s. 856). Etter at Hallvard ble drept så gifte Gro seg oppatt med Svein Bjørheim. De slo seg ned på hans gård i Bjørheimsbygd, og ho fekk en datter Ingeleiv med han Svein. Av barna til Halvard og Gro så viser et brev fra ca. 1600 at av sønnene ble Asbjørn gift først, så Torjus, Bjug, Gunnstein og Olver.

   

Når det gjelder Gjellaug og mannen hennar Are Markussen Fidje, så fikk de to døtre sammen. Den ene gift med Peder Reidulfsen Skoland i Lyngdal, den andre med Sommund Tollefsen Årnes i Lyngdal. Det hende seg slik at Are i sin tid hadde solgt sin halvdel av konens gods i Aske til stavangerbispen Hoskuld. Dette salget ble imidlertid opphevet etter at Are var død i 1537, ref. DN b.VI s.773. Geirlaug tok det tilbake på odel. I 1554 kom det igjen opp en sak angående salg av godset i Stavanger. Jon Gudthormsson, Superintendent i Stavanger, væpneren Thrond Ivarsson og Laurents Hansson, lagmann i Stavanger, avseier da en dom imellom Sommund Thorleifsson på sin vermoders Geirlaug Sveinsdatters vegne og Arnbjørn på Gille angående Vaule i Ask Skibrede, som var Geirlaugs odel og av hendes mann Are Markusson solgt til kanniken Thrugels,  Arnbjørns bror, men nå ble  tildømt Geirlaug til gjenløsning. Dvs. Geirlaug levde ennå i 1554. Det virker som om Are Markussen i sin tid hadde prøvd å kvitte seg med godset sitt i Rogaland, men at Geirlaug ønsket det tilbake.

Ved hjelp av jordeboka fra 1624 er det sett på hvor mye folk i Valle eide i Aske, og det lar seg gjøre å sjekke den slekts-sammenhengen som ble satt opp ovenfor. Det dreier seg om 13 ½ huder i Valle og Hylestad.

Vi ser at eierne er etterkommere etter Asbjørn Hallvarsen Rike, sønn til Hallvard og Gro. Først ble godset delt mellom Hallvard, Gjermund og 3 søstre. Vi ser at Hallvard selv satt med 3 huder, mens sønnene hans, Torjus og Gunnar, satt med 1 hud hver. Totalt 5 huder på den greina, som skulle tyde på totalt 17,5 huder. Dette stemmer ikke, og trolig ligger forklaringen i at Asbjørn hadde en tredje sønn Olav. En Ole Asbjørnsen Rike flyttet til Aske i 1627, og han eigde i 1647 en snau tredel av gården, og det virker naturlig at han er sønn av den nevnte Asbjørn. En får da 22,5 huder i Aske på Rikefolket.  For den andre sønnen Gjermund skal det da bli 5 huder pluss de 4 huder han kjøpte av Bjørn Prestjord. Vi ser at Torjus, Salomon og Orm sitter på totalt 7 huder, Borgar Harstad har 0,5 hud via datteren Ingebjørg Gjermundsdatter. Ellers mangler det litt her, kan vere at Arne Gjermundsen Kveste satt med noe. Når det gjelder de tre døtrene til Asbjørn, så ser en at dattersønnen Tarjei Løyland siter med ½ hud. Vet ikke hvordan Knut Hagen i Hylestad kom i besittelse av Aske-gods.

Av andre eiere på den tiden kan nevnes at i 1617 eide skolemater Kristen Daffinnson i Stavanger fire vetter i Vaule i Aske skipreide.  

Asbjørn Halvorsen (født ca 1590) var den med best odelsrett til Aske, og han tok til å kjøpe seg opp på garden. Han var først boende på Rike, senere på Flateland og så kring 1647 flyttet han som beste odelsmann til Aske på Mosterøy. Han og broren Torjus hadde i forveien drevet en omfattelde bytting, kjøp og sal av gårder. Ved kjøp og inngifting skal han ha blitt eier av nesten 2/3 parter av Aske. Asbjørn solgte det ha eide i Omdal i Eidsborg til broren Torjus, og Torjus flytte dit når Asbjørn flyttet til Aske. Asbjørn døde høsten 1659, så han ble boende vel 10 år på Aske. Han hadde vært gift hele fire ganger, og han hadde mange barn. Første kona var Tjødvål og med henne hadde han barna Olav (1620-79), Knut (1634-) og Gro. Maren Pålsdatter var trolig andre kona. De hadde barn sammen – men kjenner ikke navnene. Trolig var sønnen Halvor fra dette ekteskapet. Datter til Salve Kjetilssen Ose var ei av konene, og de hadde iallefall en datter Ingeborg sammen født på Aske. Ingeborg ble gift med Torleiv Tarjeison (1650-), trolig en Setesdøl, og de slo seg ned på Aske. De to hadde iallefall sønnen Torger (1683-).   

Barnebarnet til Arne Kveste, Olav Gunnarsen, tok til å kjøpe seg opp på gården på 1660 tallet. Kring 1670 så eigde han hele 48 spann eller 10 vetter i gården. Imidlertid ble dette solgt til selveigerne, dvs. barna til Asbjørn, i 1682. Andre eiere på den tida var Daniel Vaula med 18,5 spann, Jakob Sokn med 14 spann og Knut Løyland i Valle med 4,5 spann. Det ble drevet noe handel med dette jordegodset, men i hovedsak ble det holdt samla i hendene til de som dreiv jorda.

Vi har nevnt Asbjørn Askes barn Olav, Knut, Gro, Ingeborg, Halvor. I tillegg hadde han 2 døtre. I folketellingen i 1664 er alle mannspersoner tatt med. På Aske bodde da de tre brørne Olav, Knut og Halvor Asbjørnsønner. I tillegg bodde der Olle Christoffersen, Johannes Olsen, Eilev Jonsen, Jacob Mogensen, Peder Lauritzsen og Ole Pedersen. I tillegg bodde der 8 tjenestemenn. På Vaula bodde Daniel Sørensen.  Vi tar for oss disse personene, før vi går inn på Rikefolkets etterkommere.

[[Fil:askekirk.jpg|Aske kirke på Mosterøy|thumb]]

Historien om Ask er en historie om adelsgods, som gradvis har blitt eigd av selveiende bønder. Det er også en historie fra et reletivt tynt befolket område med bonder som leilendinger, til et livskraftig bygdesamfunn med selveiende bønder som driver jorden. Det er også en historie om en gård og en øy i Boknafjorden, som har blitt folkesatt av Setesdøler.

   

'''Fotnoter:'''