Askegodset på Mosterøy i Rogaland: Forskjell mellom sideversjoner

Det vil her bli gitt en historisk oversikt over eiere av gården Aske på [[Mosterøy]]. Den har en spesiell historie, fra eie av nordk "uradel" og frem til selveiende bønder.

Gården Aske og Vaule på [[Mosterøy]] hadde tilhørt velstående Vestlandsslekter fra [[Vikingtiden]] og frametter. Erik Sigurdsen [[Galtung]], som levde på 1300-tallet, skal kanskje ha sittet  som eier av del av disse gårdene på [[Mosterøy]], men vi vet det ikke sikkert.  Han bodde på Torsnes i Jondal  i [[Hardanger]]. I tillegg til å være godseier, var han forretningsmann og skipsreder. Han tilhørte Galtung-ætta, som var en fortsettelse av den historisk kjente lendermanns-ætta, dvs. en form for norsk ”ur-adel”.

Som nevnt hadde Viking og Olov 2 døtre som var gift med med de svigersønnene, henholdvis Finn Torgersen og Bergulf Arnesen. I et brev av 1423 (se «Ætt og Heim» 1950) så kunngjør Gard Toreson, lagmann i [[Ryfylke]] og Guttorm Eivindson, sysselmann på Lista et forlik mellom de to svigersønnene Finn Torgeirson og Bergulf Arneson om Aske på Mosterøy. Vi merker oss at Bergulv Arnesson opptrer på vegne av hans hustru Jorunn.  Forliket kom nok i stand etter at kona til Finn var død, og ridderen Eindrid Erlendssen som var sysselmann over [[Ryfylke]], opptrer på vegne av Finn. Det fremgår av brevet at disse to eier hver sin halvdel av gården Aske, og at parten i gården Vaule har blitt delt på samme måte mellom dem. Av lagmennene så vet vi at Gard Toreson bodde på Talgje og at Finn Torgeirson trolig stammet derfra, så det er nokså sannsynlig at der her har vært en forbindelse. Det må også bemerkes at syssel¬mannen på Lista skulle komme til [[Finnøy]] for å være med på å få forliket i stand. Det ble neppe gjort hvis han ikke hadde hatt nær forbindelse med partene. En merker seg også at den samme sysselmannen Guttorm Eivindson i 1446 er med og for¬segler et brev for Bergulf Arnesons sønn Tarald Bergulfson. Dette gjelder et brev datert Elgestraum i [[Kvinesdal]] 1446 (DN b.10. nr. 187) hvor Tarald Bergulfson gir biskop Gunnar i Stavanger 1 mmb. stint i Skartveit i Fister tillikemed den avgift derav i 11 år etter de som bygslet av hans foreldre. Brevet er medforseglet av to kanniker i Stavanger og Guttorm Eivindson, foged på Lista. Det er rimelig å tro at fogden på Lista, ridder og Riksråd Guttorm Eivindson skulle være med og forsegle brev for Tarald Bergulfson hvis han ikke hadde hatt nær tilknytning til ham. En kan og merke seg at Guttorm fikk en tilknytning til ridderen Eindrid Erlendssen (ref. brevet 1423) i med at hans sønnedatter Inger Erlendsdatter ble gift med Guttorm sin sønn Olav, men dette skjedde en god stund etter 1423. Guttorm Eivindsen var også på en måte inngift i Galtungslekta i sitt 2. ekteskap med Inga Svalesdatter Smør, som var barnebarn til Guri Eriksdatter.  Førtste kona var Margrete Jonsdotter Darre, datter til ridder og Norges rigsråd Jon Reidarsen Darre. Guttorm var bror til Stavangerbispen Audun, og dette kan også ha spilt en rolle mhp. hans nærverelse i [[Rogaland]]. Når det gjelder Guttorms tilknytning til Bergulf Arnesen er det ikke funnet noe utover at de holdt til i nabokommunene [[Lister]] og [[Kvinesdal]], og at det var naturlig at han ut fra det benyttet Guttorm til å tale sin sak. Som vi skal se senere er Eindrid også knyttet til Tarald Bergulfsen ved at han eide gårder i Ytredalen i [[Kvinesdal]].

Tarald Bergulfson eide Øvre Eikeland i [[Kvinesdal]], og bodde antagelig der. Han er nevnt flere ganger i diplomer fra [[Kvinesdal]]. Skartveit i Fister hadde han trolig arvet etter sine foreldre. I 1436 makeskiftet Tarald til seg Viking Finnsons halv¬part tsv. 20 mmb. Aske og 2 ½ mmb. i Vaula, og ga fra seg «halfs attandhe» mmb. (enter 7 ½ eller 17 1/2" ) i Aga. Samtidig solgte han til Viking 21/2 mmb. i Nordtveit og 3 spand i Kambastad i Hardanger. Spørsmålet er da hvorledes Tarald Bergulfson er kommet i besittelse av dette gods i Hardanger? Når det gjelder Nordtveit og Kambastad så er det ikke funnet eldre diplomer enn dette som omhandler gårdene. Når det gjelder godset i Aga så er det fullt mulig at det er gods som Greip Ivarson i 1399 pantsatte til sin slektning herr Gaute Eirikson. Dette gjaldt bl. a. Aga og Jåstad i Ullensvang, som begge er gårder på vestsiden av Sørfjorden. (Ref. DN b.2 nr 559 av 12 mai 1399, jfr. DN b.6 nr. 380 datert Hatteberg 11 jan.1412). Godset har således kommet via Olov Eriksdatter. Det virker lite trolig at Bergulf Aresen og sønnen Tarald Bergulfsen slektet fra Aga i [[Hardanger]], men konen til Tarald er ukjent og det er ikke umulig at hun var derfra.

Av andre eiere på den tiden kan nevnes at i 1617 eide skolemater Kristen Daffinnson i Stavanger fire vetter i Vaule i Aske skipreide.  

Asbjørn Halvorsen (født ca 1590) var den med best odelsrett til Aske, og han tok til å kjøpe seg opp på garden. Han var først boende på Rike, senere på Flateland og så kring 1647 flyttet han som beste odelsmann til Aske på [[Mosterøy]]. Han og broren Torjus hadde i forveien drevet en omfattelde bytting, kjøp og sal av gårder. Ved kjøp og inngifting skal han ha blitt eier av nesten 2/3 parter av Aske. Asbjørn solgte det ha eide i Omdal i [[Eidsborg]] til broren Torjus, og Torjus flytte dit når Asbjørn flyttet til Aske. Asbjørn døde høsten 1659, så han ble boende vel 10 år på Aske. Han hadde vært gift hele fire ganger, og han hadde mange barn. Første kona var Tjødvål og med henne hadde han barna Olav (1620-79), Knut (1634-) og Gro. Maren Pålsdatter var trolig andre kona. De hadde barn sammen – men kjenner ikke navnene. Trolig var sønnen Halvor fra dette ekteskapet. Datter til Salve Kjetilssen Ose var ei av konene, og de hadde iallefall en datter Ingeborg sammen født på Aske. Ingeborg ble gift med Torleiv Tarjeison (1650-), trolig en Setesdøl, og de slo seg ned på Aske. De to hadde iallefall sønnen Torger (1683-).   

[[Fil:askekirk.jpg|Aske kirke på Mosterøy|thumb]]

Historien om Ask er en historie om adelsgods, som gradvis har blitt eigd av selveiende bønder. Det er også en historie fra et reletivt tynt befolket område med bonder som leilendinger, til et livskraftig bygdesamfunn med selveiende bønder som driver jorden. Det er også en historie om en gård og en øy i Boknafjorden, som har blitt folkesatt av Setesdøler.

''Flyfoto over Aske-grenda i 2010''

(1). Månedsmatsbol (mmb.):