Askegodset på Mosterøy i Rogaland: Forskjell mellom sideversjoner

Fikser fotnoter ferdig, samt ordner litteraturliste
(Ordner noter litt videre, samt fjerner informasjonen fra artikkelen om markebol. Det er litt uheldig med direkte avskrift, og informasjonen er uansett tilgjengelig i egen artikkel om markebol.)
(Fikser fotnoter ferdig, samt ordner litteraturliste)
Linje 8: Linje 8:


[[Fil:galtung.jpg|Våpenskjold til Galtungene - et villsvin|thumb]]
[[Fil:galtung.jpg|Våpenskjold til Galtungene - et villsvin|thumb]]
At Olov er en datter til Erik Galtung, finner en ikke direkte i kildene. Det sterkeste indise på at ho er det finnes i at en av Torgils Vikingson på Agas etterkommer, dvs. Laurits Johannesen Torsnes' sønn Laurits Lauritsen tok opp igjen slektsnavnet [[Galtung]], og fikk i 1640 sitt adelskap godkjent. Galtungene brukte et villsvin i våpenskjoldet. Det må da ha vært Viking Finnson eller hans ukjente kone som har vært ættet fra Galtungene. Mest trolig er slektsskapet via hans mormor Olov Eriksdatter. Det er litt påfallende at ridderen Gaute Eriksen aldri nevner en søster Olov, men i brev 1412,<ref>DN bind.IV, side 572.</ref> der Gaute Eriksen setter opp et testamente til søsterbarna, dvs. barna til Guri og Gunnar Kane sies som følger: ”......förste Testamente, imod at de og Hr. Gautes övrige Arvinger lovede at opfylde hans senere Testamente”. Det kan tolkes slik at Guri har hatt en søster, og arv til henne settes opp i et annet testmente.
At Olov er en datter til Erik Galtung, finner en ikke direkte i kildene. Det sterkeste indise på at ho er det finnes i at en av Torgils Vikingson på Agas etterkommer, dvs. Laurits Johannesen Torsnes' sønn Laurits Lauritsen tok opp igjen slektsnavnet [[Galtung]], og fikk i 1640 sitt adelskap godkjent. Galtungene brukte et villsvin i våpenskjoldet. Det må da ha vært Viking Finnson eller hans ukjente kone som har vært ættet fra Galtungene. Mest trolig er slektsskapet via hans mormor Olov Eriksdatter. Det er litt påfallende at ridderen Gaute Eriksen aldri nevner en søster Olov, men i brev 1412,<ref>''DN'' bind.IV, side 572.</ref> der Gaute Eriksen setter opp et testamente til søsterbarna, dvs. barna til Guri og Gunnar Kane sies som følger: ”......förste Testamente, imod at de og Hr. Gautes övrige Arvinger lovede at opfylde hans senere Testamente”. Det kan tolkes slik at Guri har hatt en søster, og arv til henne settes opp i et annet testmente.


Viking Torgilsson Nordbø er nevnt 1379, ref. DN b. 4 brev 513. To menn kundgjør da at Viking Thorgilson solgte med sin hustrus samtykke til Thorkel Thorlakson 3 [[Leksikon:Månedsmatsbol|Månedsmatsbol]] (mmb.)<ref>Månedsmatsbol (mmb.) var en jordegodsenhet som landskylda ble beregnet i. «I grenseområdene mellom Gulatingslag og Borgartings-/Eidsivatingslag svarte 1 [[Leksikon:Månedsmatsbol|månedsmatsbol]] til 1/3 [[Leksikon:Markebol|markebol]].» (''Norsk Historisk Leksikon'') Markebolet kunne dessuten variere regionalt, i [[Setesdalen]] og Øvre [[Telemark]] var det satt svært høyt sammenliknet med flatbygdene på [[Østlandet]]. Se egne artikler i ''Norsk Historisk Leksikon'' på Lokalhistoriewiki.</ref> i Skeie på Hundvåg. Ut fra brevet så tyder det på at det var konen Olov som eide gården Skeie. Viking er også nevnt i 1368, da som lagrettemann.<ref>DN b.4 side 473.</ref>
Viking Torgilsson Nordbø er nevnt 1379, ref. ''DN'' b. 4 brev 513. To menn kundgjør da at Viking Thorgilson solgte med sin hustrus samtykke til Thorkel Thorlakson 3 [[Leksikon:Månedsmatsbol|Månedsmatsbol]] (mmb.)<ref>Månedsmatsbol var en jordegodsenhet som landskylda ble beregnet i. «I grenseområdene mellom Gulatingslag og Borgartings-/Eidsivatingslag svarte 1 [[Leksikon:Månedsmatsbol|månedsmatsbol]] til 1/3 [[Leksikon:Markebol|markebol]].» (''Norsk Historisk Leksikon'') Markebolet kunne dessuten variere regionalt, i [[Setesdalen]] og Øvre [[Telemark]] var det satt svært høyt sammenliknet med flatbygdene på [[Østlandet]]. Se egne artikler i ''Norsk Historisk Leksikon'' på Lokalhistoriewiki.</ref> i Skeie på Hundvåg. Ut fra brevet så tyder det på at det var konen Olov som eide gården Skeie. Viking er også nevnt i 1368, da som lagrettemann.<ref>''DN'' b.4 side 473.</ref>


Som nevnt hadde Viking og Olov 2 døtre som var gift med med de svigersønnene, henholdvis Finn Torgersen og Bergulf Arnesen. I et brev av 1423 (se «Ætt og Heim» 1950) så kunngjør Gard Toreson, lagmann i [[Ryfylke]] og Guttorm Eivindson, sysselmann på Lista et forlik mellom de to svigersønnene Finn Torgeirson og Bergulf Arneson om Aske på Mosterøy. Vi merker oss at Bergulv Arnesson opptrer på vegne av hans hustru Jorunn. Forliket kom nok i stand etter at kona til Finn var død, og ridderen Eindrid Erlendssen som var sysselmann over [[Ryfylke]], opptrer på vegne av Finn. Det fremgår av brevet at disse to eier hver sin halvdel av gården Aske, og at parten i gården Vaule har blitt delt på samme måte mellom dem. Av lagmennene så vet vi at Gard Toreson bodde på Talgje og at Finn Torgeirson trolig stammet derfra, så det er nokså sannsynlig at der her har vært en forbindelse. Det må også bemerkes at syssel¬mannen på Lista skulle komme til [[Finnøy]] for å være med på å få forliket i stand. Det ble neppe gjort hvis han ikke hadde hatt nær forbindelse med partene. En merker seg også at den samme sysselmannen Guttorm Eivindson i 1446 er med og forsegler et brev for Bergulf Arnesons sønn Tarald Bergulfson. Dette gjelder et brev datert Elgestraum i [[Kvinesdal]] 1446 <ref>DN b.10. , nr. 187.</ref> hvor Tarald Bergulfson gir biskop Gunnar i Stavanger 1 mmb. stint i Skartveit i Fister tillikemed den avgift derav i 11 år etter de som bygslet av hans foreldre. Brevet er medforseglet av to kanniker i Stavanger og Guttorm Eivindson, foged på Lista. Det er rimelig å tro at fogden på Lista, ridder og Riksråd Guttorm Eivindson skulle være med og forsegle brev for Tarald Bergulfson hvis han ikke hadde hatt nær tilknytning til ham. En kan og merke seg at Guttorm fikk en tilknytning til ridderen Eindrid Erlendssen,<ref>ref. brevet 1423.</ref> i med at hans sønnedatter Inger Erlendsdatter ble gift med Guttorm sin sønn Olav, men dette skjedde en god stund etter 1423. Guttorm Eivindsen var også på en måte inngift i Galtungslekta i sitt 2. ekteskap med Inga Svalesdatter Smør, som var barnebarn til Guri Eriksdatter. Førtste kona var Margrete Jonsdotter Darre, datter til ridder og Norges rigsråd Jon Reidarsen Darre. Guttorm var bror til Stavangerbispen Audun, og dette kan også ha spilt en rolle mhp. hans nærverelse i [[Rogaland]]. Når det gjelder Guttorms tilknytning til Bergulf Arnesen er det ikke funnet noe utover at de holdt til i nabokommunene [[Lister]] og [[Kvinesdal]], og at det var naturlig at han ut fra det benyttet Guttorm til å tale sin sak. Som vi skal se senere er Eindrid også knyttet til Tarald Bergulfsen ved at han eide gårder i Ytredalen i [[Kvinesdal]].
Som nevnt hadde Viking og Olov 2 døtre som var gift med med de svigersønnene, henholdvis Finn Torgersen og Bergulf Arnesen. I et brev av 1423<ref>se «Ætt og Heim» 1950.</ref> så kunngjør Gard Toreson, lagmann i [[Ryfylke]] og Guttorm Eivindson, sysselmann på Lista et forlik mellom de to svigersønnene Finn Torgeirson og Bergulf Arneson om Aske på Mosterøy. Vi merker oss at Bergulv Arnesson opptrer på vegne av hans hustru Jorunn. Forliket kom nok i stand etter at kona til Finn var død, og ridderen Eindrid Erlendssen som var sysselmann over [[Ryfylke]], opptrer på vegne av Finn. Det fremgår av brevet at disse to eier hver sin halvdel av gården Aske, og at parten i gården Vaule har blitt delt på samme måte mellom dem. Av lagmennene så vet vi at Gard Toreson bodde på Talgje og at Finn Torgeirson trolig stammet derfra, så det er nokså sannsynlig at der her har vært en forbindelse. Det må også bemerkes at syssel¬mannen på Lista skulle komme til [[Finnøy]] for å være med på å få forliket i stand. Det ble neppe gjort hvis han ikke hadde hatt nær forbindelse med partene. En merker seg også at den samme sysselmannen Guttorm Eivindson i 1446 er med og forsegler et brev for Bergulf Arnesons sønn Tarald Bergulfson. Dette gjelder et brev datert Elgestraum i [[Kvinesdal]] 1446 <ref>''DN'' b.10. , nr. 187.</ref> hvor Tarald Bergulfson gir biskop Gunnar i Stavanger 1 mmb. stint i Skartveit i Fister tillikemed den avgift derav i 11 år etter de som bygslet av hans foreldre. Brevet er medforseglet av to kanniker i Stavanger og Guttorm Eivindson, foged på Lista. Det er rimelig å tro at fogden på Lista, ridder og Riksråd Guttorm Eivindson skulle være med og forsegle brev for Tarald Bergulfson hvis han ikke hadde hatt nær tilknytning til ham. En kan og merke seg at Guttorm fikk en tilknytning til ridderen Eindrid Erlendssen,<ref>ref. brevet 1423.</ref> i med at hans sønnedatter Inger Erlendsdatter ble gift med Guttorm sin sønn Olav, men dette skjedde en god stund etter 1423. Guttorm Eivindsen var også på en måte inngift i Galtungslekta i sitt 2. ekteskap med Inga Svalesdatter Smør, som var barnebarn til Guri Eriksdatter. Førtste kona var Margrete Jonsdotter Darre, datter til ridder og Norges rigsråd Jon Reidarsen Darre. Guttorm var bror til Stavangerbispen Audun, og dette kan også ha spilt en rolle mhp. hans nærverelse i [[Rogaland]]. Når det gjelder Guttorms tilknytning til Bergulf Arnesen er det ikke funnet noe utover at de holdt til i nabokommunene [[Lister]] og [[Kvinesdal]], og at det var naturlig at han ut fra det benyttet Guttorm til å tale sin sak. Som vi skal se senere er Eindrid også knyttet til Tarald Bergulfsen ved at han eide gårder i Ytredalen i [[Kvinesdal]].


==Tarald Bergulfson og Rike-ætta==
==Tarald Bergulfson og Rike-ætta==


Tarald Bergulfson eide Øvre Eikeland i [[Kvinesdal]], og bodde antagelig der. Han er nevnt flere ganger i diplomer fra [[Kvinesdal]]. Skartveit i Fister hadde han trolig arvet etter sine foreldre. I 1436 makeskiftet Tarald til seg Viking Finnsons halv¬part tsv. 20 mmb. Aske og 2 ½ mmb. i Vaula, og ga fra seg «halfs attandhe» mmb. (enter 7 ½ eller 17 1/2" ) i Aga. Samtidig solgte han til Viking 21/2 mmb. i Nordtveit og 3 spand i Kambastad i Hardanger. Spørsmålet er da hvorledes Tarald Bergulfson er kommet i besittelse av dette gods i Hardanger? Når det gjelder Nordtveit og Kambastad så er det ikke funnet eldre diplomer enn dette som omhandler gårdene. Når det gjelder godset i Aga så er det fullt mulig at det er gods som Greip Ivarson i 1399 pantsatte til sin slektning herr Gaute Eirikson. Dette gjaldt bl. a. Aga og Jåstad i Ullensvang, som begge er gårder på vestsiden av Sørfjorden.<ref>Ref. DN b.2 nr 559 av 12 mai 1399, jfr. DN b.6 nr. 380 datert Hatteberg 11 jan.1412.</ref> Godset har således kommet via Olov Eriksdatter. Det virker lite trolig at Bergulf Aresen og sønnen Tarald Bergulfsen slektet fra Aga i [[Hardanger]], men konen til Tarald er ukjent og det er ikke umulig at hun var derfra.
Tarald Bergulfson eide Øvre Eikeland i [[Kvinesdal]], og bodde antagelig der. Han er nevnt flere ganger i diplomer fra [[Kvinesdal]]. Skartveit i Fister hadde han trolig arvet etter sine foreldre. I 1436 makeskiftet Tarald til seg Viking Finnsons halv¬part tsv. 20 mmb. Aske og 2 ½ mmb. i Vaula, og ga fra seg «halfs attandhe» mmb. (enter 7 ½ eller 17 1/2" ) i Aga. Samtidig solgte han til Viking 21/2 mmb. i Nordtveit og 3 spand i Kambastad i Hardanger. Spørsmålet er da hvorledes Tarald Bergulfson er kommet i besittelse av dette gods i Hardanger? Når det gjelder Nordtveit og Kambastad så er det ikke funnet eldre diplomer enn dette som omhandler gårdene. Når det gjelder godset i Aga så er det fullt mulig at det er gods som Greip Ivarson i 1399 pantsatte til sin slektning herr Gaute Eirikson. Dette gjaldt bl. a. Aga og Jåstad i Ullensvang, som begge er gårder på vestsiden av Sørfjorden.<ref>Ref. ''DN'' b.2 nr 559 av 12 mai 1399, jfr. ''DN'' b.6 nr. 380 datert Hatteberg 11 jan.1412.</ref> Godset har således kommet via Olov Eriksdatter. Det virker lite trolig at Bergulf Aresen og sønnen Tarald Bergulfsen slektet fra Aga i [[Hardanger]], men konen til Tarald er ukjent og det er ikke umulig at hun var derfra.


[[Fil:aga.jpg|Aga i Hardanger, foto av Anders Beer Wilse 1922|]]
[[Fil:aga.jpg|Aga i Hardanger, foto av Anders Beer Wilse 1922|]]
Linje 23: Linje 23:
Tarald Bergulfsen hadde kvittet seg med jord i [[Hardanger]], mens han satt med nesten hele Aske og Vaule på [[Mosterøy]] i tillegg til det han eide i Øvre Eigeland i [[Kvinesdal]].  
Tarald Bergulfsen hadde kvittet seg med jord i [[Hardanger]], mens han satt med nesten hele Aske og Vaule på [[Mosterøy]] i tillegg til det han eide i Øvre Eigeland i [[Kvinesdal]].  


I 1618 var Øvre Eigeland 4 huder adelsgods eid av Anne Rosenkrantz og 3 huder eid av bønder. Anne Rosenkrantz sin oldefar var Holger Eriksen Rosenkrantz, høvedsmann på Akershus, og det var fra hans kone Margrethe Flemmig at de kom i besittelse av jordegodset i Kvinesdal. Margrethe Flemmig var igjen datter-datter til tidlige nevnte Erlend Einrideson. Igjen der spørsmlet opp om hvordan koblingen var mellom Tarald Bergufsen, Guttorm Eivindson og Eindrid Erlendssen (ref. brev 1423).
I 1618 var Øvre Eigeland 4 huder adelsgods eid av Anne Rosenkrantz og 3 huder eid av bønder. Anne Rosenkrantz sin oldefar var Holger Eriksen Rosenkrantz, høvedsmann på Akershus, og det var fra hans kone Margrethe Flemmig at de kom i besittelse av jordegodset i Kvinesdal. Margrethe Flemmig var igjen datter-datter til tidlige nevnte Erlend Einrideson. Igjen der spørsmlet opp om hvordan koblingen var mellom Tarald Bergufsen, Guttorm Eivindson og Eindrid Erlendssen <ref>ref. brev 1423.</ref>.


  [[Fil:Liknes2.jpg|Liknes i Kvinesdal, med Eigeland oppe bak sentrum. Kilde: Kvinesdal kommune|]]
  [[Fil:Liknes2.jpg|Liknes i Kvinesdal, med Eigeland oppe bak sentrum. Kilde: Kvinesdal kommune|]]
Linje 32: Linje 32:
Etter at Torjus var død i 1493 kom saken om jordegodset opp. Sønn til Torjus satte opp en avtale med Svein Nilsson. Følgende avtale ble satt opp: ”''Overenskomst mellem Svein Nilssön og Gunstein Thorgilssön, hvorefter den sidste skall beholde Halvparten af Ask (i Rennesö), fordi han underholdt Sveins Hustru Ingeborg Thoraldsdatter, der havde fledfört sig til ham, hvorimod Svein skall beholde, hvad Ingeborg fik i Ekeland efter sin Fader.”'' Svein Nilsson ble etter skilsmissen mest sannsynlig boende på Øvre Egeland i [[Kvinesdal]].
Etter at Torjus var død i 1493 kom saken om jordegodset opp. Sønn til Torjus satte opp en avtale med Svein Nilsson. Følgende avtale ble satt opp: ”''Overenskomst mellem Svein Nilssön og Gunstein Thorgilssön, hvorefter den sidste skall beholde Halvparten af Ask (i Rennesö), fordi han underholdt Sveins Hustru Ingeborg Thoraldsdatter, der havde fledfört sig til ham, hvorimod Svein skall beholde, hvad Ingeborg fik i Ekeland efter sin Fader.”'' Svein Nilsson ble etter skilsmissen mest sannsynlig boende på Øvre Egeland i [[Kvinesdal]].


Saken kommer opp igjen i 1521. Svein er da trolig død, og det er datteren Gjellaug og familie som ønsker seg inn på Øvre Eigeland. Gjellaug Sveinsdatter var i følge lagmann Bent Henningsens dom av 13.03.1521 den rette odelshaver til halvparten i gårdene Aske på [[Mosterøy]] og Øvre Egeland i [[Kvinesdal]]. Det var fogden på Lista, Peder Kørning, som førte saken for henne og hennes mann Are Markussen. De ble tildømt bruksrettighetene til hele Aske for de neste 30 årene da motparten Gunstein Torgilsson og hans slekt hadde brukt gården i de foregående 30 år. Samme året ble Gjellaug Sveinsdatter og hennes etterkommere tildømt odelsrettighetene i gården Aske gjennom ny dom fra lagmann Bent Henningsens, mens Gro Gunsteinsdatter, som var datter til Gunnstein, ble tildømt den andre halvparten (referert i DN b.6, brev 791). Vi ser her det merkelige at lagmannsdomen fra mars 1521 ble omgjort samme år. Det er også uvanlig at Gro, som var eneste barn, blir tildelt odelsretten så lenge faren er i live. Han levde iallefall til 1545. Datteren Gro var gift med Hallvard Ulfson fra Fardal i [[Fyresdal]]. Hallvard var skriftlærd og vant til å handle gårder, fra [[Seljord]] i øst til [[Rogaland]] i vest. Hallvard hadde et godt forhold til lagmannen, og støttet han i sin sak. [[Lagmann]] Bent var på besøk hos Hallvard på Rike iallefall i 1531 (DN b.11 nr. 573), to år før han ble drept av Stig Bagge. Hallvard og kona Gro hadde i allefall 9 barn sammen. Navnene på de var: Gunnstein, Bjug, Olver, Torjus, Såmund, Såve, Asbjørn, Ragna og Ingebjørg. De drev på Aske, og kanskje bodde de i perioder også her. Iallefall ble høy og avlinger fraktet fra [[Rogaland]] og over til [[Setesdal]] hver vinter. Hallvard hade makt, og skaffet seg etterhvert mange uvenner. Det endte med at han ble drept i sønnen Bjug sitt bryllup i [[Lårdal]]. Drapsmannen var Askjell Liland fra [[Sirdal]]. (Ref. DN b.21, s. 856). Etter at Hallvard ble drept så gifte Gro seg oppatt med Svein Bjørheim. De slo seg ned på hans gård i Bjørheimsbygd, og ho fekk en datter Ingeleiv med han Svein. Av barna til Halvard og Gro så viser et brev fra ca. 1600 at av sønnene ble Asbjørn gift først, så Torjus, Bjug, Gunnstein og Olver.
Saken kommer opp igjen i 1521. Svein er da trolig død, og det er datteren Gjellaug og familie som ønsker seg inn på Øvre Eigeland. Gjellaug Sveinsdatter var i følge lagmann Bent Henningsens dom av 13.03.1521 den rette odelshaver til halvparten i gårdene Aske på [[Mosterøy]] og Øvre Egeland i [[Kvinesdal]]. Det var fogden på Lista, Peder Kørning, som førte saken for henne og hennes mann Are Markussen. De ble tildømt bruksrettighetene til hele Aske for de neste 30 årene da motparten Gunstein Torgilsson og hans slekt hadde brukt gården i de foregående 30 år. Samme året ble Gjellaug Sveinsdatter og hennes etterkommere tildømt odelsrettighetene i gården Aske gjennom ny dom fra lagmann Bent Henningsens, mens Gro Gunsteinsdatter, som var datter til Gunnstein, ble tildømt den andre halvparten <ref>referert i ''DN'' b.6, brev 791. </ref> Vi ser her det merkelige at lagmannsdomen fra mars 1521 ble omgjort samme år. Det er også uvanlig at Gro, som var eneste barn, blir tildelt odelsretten så lenge faren er i live. Han levde iallefall til 1545. Datteren Gro var gift med Hallvard Ulfson fra Fardal i [[Fyresdal]]. Hallvard var skriftlærd og vant til å handle gårder, fra [[Seljord]] i øst til [[Rogaland]] i vest. Hallvard hadde et godt forhold til lagmannen, og støttet han i sin sak. [[Lagmann]] Bent var på besøk hos Hallvard på Rike iallefall i 1531,<ref>''DN'' b.11 nr. 573.</ref> to år før han ble drept av Stig Bagge. Hallvard og kona Gro hadde i allefall 9 barn sammen. Navnene på de var: Gunnstein, Bjug, Olver, Torjus, Såmund, Såve, Asbjørn, Ragna og Ingebjørg. De drev på Aske, og kanskje bodde de i perioder også her. Iallefall ble høy og avlinger fraktet fra [[Rogaland]] og over til [[Setesdal]] hver vinter. Hallvard hade makt, og skaffet seg etterhvert mange uvenner. Det endte med at han ble drept i sønnen Bjug sitt bryllup i [[Lårdal]]. Drapsmannen var Askjell Liland fra [[Sirdal]].<ref>Ref. ''DN'' b.21, side 856.</ref> Etter at Hallvard ble drept så gifte Gro seg oppatt med Svein Bjørheim. De slo seg ned på hans gård i Bjørheimsbygd, og ho fekk en datter Ingeleiv med han Svein. Av barna til Halvard og Gro så viser et brev fra ca. 1600 at av sønnene ble Asbjørn gift først, så Torjus, Bjug, Gunnstein og Olver.


[[Fil:Rike.png|Gården Rike i Valle i Setesdal i framgrunnen ca. 1930. Foto: ukjent|]]
[[Fil:Rike.png|Gården Rike i Valle i Setesdal i framgrunnen ca. 1930. Foto: ukjent|]]
''Gården Rike i Valle i Setesdal i framgrunnen ca. 1930''
''Gården Rike i Valle i Setesdal i framgrunnen ca. 1930''
   
   
Når det gjelder Gjellaug og mannen hennar Are Markussen Fidje, så fikk de to døtre sammen. Den ene gift med Peder Reidulfsen Skoland i [[Lyngdal]], den andre med Sommund Tollefsen Årnes i [[Lyngdal]]. Det hende seg slik at Are i sin tid hadde solgt sin halvdel av konens gods i Aske til stavangerbispen Hoskuld. Dette salget ble imidlertid opphevet etter at Are var død i 1537, ref. DN b.VI s.773. Geirlaug tok det tilbake på odel. I 1554 kom det igjen opp en sak angående salg av godset i [[Stavanger]]. Jon Gudthormsson, Superintendent i [[Stavanger]], væpneren Thrond Ivarsson og Laurents Hansson, [[lagmann]] i [[Stavanger]], avseier da en dom imellom Sommund Thorleifsson på sin vermoders Geirlaug Sveinsdatters vegne og Arnbjørn på Gille angående Vaule i Ask Skibrede, som var Geirlaugs odel og av hendes mann Are Markusson solgt til kanniken Thrugels, Arnbjørns bror, men nå ble tildømt Geirlaug til gjenløsning. Dvs. Geirlaug levde ennå i 1554. Det virker som om Are Markussen i sin tid hadde prøvd å kvitte seg med godset sitt i [[Rogaland]], men at Geirlaug ønsket det tilbake.
Når det gjelder Gjellaug og mannen hennar Are Markussen Fidje, så fikk de to døtre sammen. Den ene gift med Peder Reidulfsen Skoland i [[Lyngdal]], den andre med Sommund Tollefsen Årnes i [[Lyngdal]]. Det hende seg slik at Are i sin tid hadde solgt sin halvdel av konens gods i Aske til stavangerbispen Hoskuld. Dette salget ble imidlertid opphevet etter at Are var død i 1537, ref. ''DN'' b.VI s.773. Geirlaug tok det tilbake på odel. I 1554 kom det igjen opp en sak angående salg av godset i [[Stavanger]]. Jon Gudthormsson, Superintendent i [[Stavanger]], væpneren Thrond Ivarsson og Laurents Hansson, [[lagmann]] i [[Stavanger]], avseier da en dom imellom Sommund Thorleifsson på sin vermoders Geirlaug Sveinsdatters vegne og Arnbjørn på Gille angående Vaule i Ask Skibrede, som var Geirlaugs odel og av hendes mann Are Markusson solgt til kanniken Thrugels, Arnbjørns bror, men nå ble tildømt Geirlaug til gjenløsning. Dvs. Geirlaug levde ennå i 1554. Det virker som om Are Markussen i sin tid hadde prøvd å kvitte seg med godset sitt i [[Rogaland]], men at Geirlaug ønsket det tilbake.


Saken om Askegodset kom opp igjen etter at Hallvard Fardal var død, og at Gro hadde giftet seg igjen med Svein på Bjørheim. De bodde på [[Bjørnheimsbygd]] i Strand, og de fikk en datter Ingeleiv sammen. I 1558 blir det avsagt en 6 manns dom mellom Svein på Bjørheim og Kanniken Jon Gudthormsson som opptrer på Sommund Thorleifssons og Peder Reidulfssons vegne angående gården Aske. Etter de fremlagte brev tildømmes Geirlaug Sveinsdatter og Gro Gunsteinsdatter hver sin halvpart av gården Aske til arv og odel.
Saken om Askegodset kom opp igjen etter at Hallvard Fardal var død, og at Gro hadde giftet seg igjen med Svein på Bjørheim. De bodde på [[Bjørnheimsbygd]] i Strand, og de fikk en datter Ingeleiv sammen. I 1558 blir det avsagt en 6 manns dom mellom Svein på Bjørheim og Kanniken Jon Gudthormsson som opptrer på Sommund Thorleifssons og Peder Reidulfssons vegne angående gården Aske. Etter de fremlagte brev tildømmes Geirlaug Sveinsdatter og Gro Gunsteinsdatter hver sin halvpart av gården Aske til arv og odel.
Linje 45: Linje 45:


[[Fil:bprestjord.jpg|bumerke Bjørn Prestjord|thumb]]
[[Fil:bprestjord.jpg|bumerke Bjørn Prestjord|thumb]]
Bjørn Prestjord i Austad i [[Vest Agder]] må ha vært sønn til Sommund Torleifsen. I 1611 så selger han det han eier i Aske for 30 riksdaler tsv. 4 huder til Gjermund Asbørnsen Rike. Jorda hadde han pantsatt til Cristen Thrane i [[Stavanger]]. Han sender sin sønn til Valle i januar 1611, for å gjøre opp handelen. I et brev fra 1631 ble dette salget stadfestet av Bjørns to sønner og tre svigersønner, som fraskrev seg en hver rett til jordegodset. I tillegg overdro de en vett<ref>Kyrlag: ''Fra 1400-tallet og en tid framover gikk det på Vestlandet 3 hudlag i 1 kyrlag, østa- og nordafjells 4 hudlag. Samtidig ble det vanlig å regne 1 1/2 eller 2 lauper smør pr. kyrlag (tidligere 3 lauper). 1 skippund korn gjaldt likt med 1 laup smør. Denne regnemåten holdt seg i landskyldregningen til inn i 1600-årene.''</ref>(3) i Vaule til Gjermund Rikes sønner for 20 riksdaler. Når det gjelder Peder Reidulfsens del av Aske så vet jeg ikke hva skjedde med den, men kanskje ble den gitt til [[Utstein kloster]] for de satt med del av gården.
Bjørn Prestjord i Austad i [[Vest Agder]] må ha vært sønn til Sommund Torleifsen. I 1611 så selger han det han eier i Aske for 30 riksdaler tsv. 4 huder til Gjermund Asbørnsen Rike. Jorda hadde han pantsatt til Cristen Thrane i [[Stavanger]]. Han sender sin sønn til Valle i januar 1611, for å gjøre opp handelen. I et brev fra 1631 ble dette salget stadfestet av Bjørns to sønner og tre svigersønner, som fraskrev seg en hver rett til jordegodset. I tillegg overdro de en vett<ref>Kyrlag: ''Fra 1400-tallet og en tid framover gikk det på Vestlandet 3 hudlag i 1 kyrlag, østa- og nordafjells 4 hudlag. Samtidig ble det vanlig å regne 1 1/2 eller 2 lauper smør pr. kyrlag (tidligere 3 lauper). 1 skippund korn gjaldt likt med 1 laup smør. Denne regnemåten holdt seg i landskyldregningen til inn i 1600-årene.''</ref> i Vaule til Gjermund Rikes sønner for 20 riksdaler. Når det gjelder Peder Reidulfsens del av Aske så vet jeg ikke hva skjedde med den, men kanskje ble den gitt til [[Utstein kloster]] for de satt med del av gården.


Ved hjelp av jordeboka fra 1624 er det sett på hvor mye folk i Valle eide i Aske, og det lar seg gjøre å sjekke den slekts-sammenhengen som ble satt opp ovenfor. Det dreier seg om 13 ½ huder i [[Valle]] og [[Hylestad]].
Ved hjelp av jordeboka fra 1624 er det sett på hvor mye folk i Valle eide i Aske, og det lar seg gjøre å sjekke den slekts-sammenhengen som ble satt opp ovenfor. Det dreier seg om 13 ½ huder i [[Valle]] og [[Hylestad]].
Linje 60: Linje 60:
Det var nok ikke så lett for Asbjørn som ”østmann” å etablere seg på Mosterøy. Som en rik fremmedkar blir man uglesett blant lokalbefolkningen, og tingbøkene vitner også om dette. Imidlertid, han representerte makten, og i Stavanger var han også benyttet som lagrettsmann for Aske skibrede. Asbjørn kom etterhvert i klammeri med naboen og leilendingen Erik Sjursen, og Asbjørn ville etterhvert ha han vekk. Tingbøkene viser også at Asbjørn til tider hadde ”tydd til flaska”. Erik hadde bygslet siden 1641, og bygselsbrevet lød som følger: ” ''Anno 1641 den 25 October haffuer Asbiøn haluorsen paa fladeland i Settersdall i Valle prestegield leyet och fested Erich Siuorsen halffierde Vet Aarlig landschyld i Aske Som hans Verfader Christen Madtsen godVilligen for hannom Oplatt haffuer, Och nu personlig til stedes Vahr huilche hand paa sin Egen hans brødere och lodsEyers Vegne Vdj deris fuldmagt som ehr des Effterschreffne Arne queste Och thorgis hollemb och deris høstruer och for/schreffne/ Erich der aff giffuet i første bøxell thj Rixd/ale/r huilche Jordepart hand frelseligen Nyde och beholde schall sin liffs tid med Rette tilligendes Jmedens och ald den stund hand holder Jord och hus Ved heffd och Bygning Och ellers Retter Sig som en leylending bør Effter Norges lou Item loffde huis Jordepart Christen Asch her Effter Vil Oplade schal Erich godVilig bekome med Videre bøxel Zedels bemeld Vnder Naffne och Merch(e)'' ” I første omgang ble det enighet om at Erik kunne drive videre i 4 år.
Det var nok ikke så lett for Asbjørn som ”østmann” å etablere seg på Mosterøy. Som en rik fremmedkar blir man uglesett blant lokalbefolkningen, og tingbøkene vitner også om dette. Imidlertid, han representerte makten, og i Stavanger var han også benyttet som lagrettsmann for Aske skibrede. Asbjørn kom etterhvert i klammeri med naboen og leilendingen Erik Sjursen, og Asbjørn ville etterhvert ha han vekk. Tingbøkene viser også at Asbjørn til tider hadde ”tydd til flaska”. Erik hadde bygslet siden 1641, og bygselsbrevet lød som følger: ” ''Anno 1641 den 25 October haffuer Asbiøn haluorsen paa fladeland i Settersdall i Valle prestegield leyet och fested Erich Siuorsen halffierde Vet Aarlig landschyld i Aske Som hans Verfader Christen Madtsen godVilligen for hannom Oplatt haffuer, Och nu personlig til stedes Vahr huilche hand paa sin Egen hans brødere och lodsEyers Vegne Vdj deris fuldmagt som ehr des Effterschreffne Arne queste Och thorgis hollemb och deris høstruer och for/schreffne/ Erich der aff giffuet i første bøxell thj Rixd/ale/r huilche Jordepart hand frelseligen Nyde och beholde schall sin liffs tid med Rette tilligendes Jmedens och ald den stund hand holder Jord och hus Ved heffd och Bygning Och ellers Retter Sig som en leylending bør Effter Norges lou Item loffde huis Jordepart Christen Asch her Effter Vil Oplade schal Erich godVilig bekome med Videre bøxel Zedels bemeld Vnder Naffne och Merch(e)'' ” I første omgang ble det enighet om at Erik kunne drive videre i 4 år.


I 1657 så stevner Asbjørn sin fetter Arne Kveste for en jordepart på 4 huder i Aske som Arne eier og der leilendingen Christen Madtsen nå er død. I 1658 stiller han spørsmål om at landsskylda er riktig, som i grunnen var et veldig godt poeng, og det foretas en oppgang av eiendommen. Det ble fremlagt det rette odelsbrev fra 1436, der eiendommen er skyldsatt til 20 mmb., og at 1 mmb. i 1658 vil være 18. mark smør dvs. 15 pund.
I 1657 så stevner Asbjørn sin fetter Arne Kveste for en jordepart på 4 huder i Aske som Arne eier og der leilendingen Christen Madtsen nå er død. I 1658 stiller han spørsmål om at landsskylda er riktig, som i grunnen var et veldig godt poeng, og det foretas en oppgang av eiendommen. Det ble fremlagt det rette odelsbrev fra 1436, der eiendommen er skyldsatt til 20 mmb., og at 1 mmb. i 1658 vil være 18. mark smør dvs. 15 [[Leksikon:Pund|pund]].<ref>Pund: ''I Rogaland tilsvarte ett skippund 4 vetter, 24 spann eller 576 pundsmerker omkring år 1750''. I 1436 ble halve Aske verdsatt til 20 mmb. og hele Vaule 5 mmb. I 1654 ble hele Aske skattlagt med 6 pund og Vaule med 3 pund.
</ref>


Asbjørn sine barn Olav, Knut og Gro var alle gifte ved skiftet til Asbjørn. Før dette hadde de fått morsarven fra Tjødvål som tilsammen var 7 vetter i Aske. Farsarven tilsvarte 10 vetter i Aske hvorav 2+2+1 til de tre nevnte. Hele Aske ble i 1654 skattet til 24 vetter og Vaule til 12 vetter. I 1647 skal Asbjørn, Ole og Njål hver ha eigd 1 ½ pund tsv. 6 vetter eller 30 spann, og leilendingene Christen Madtzen og Erik Sjursen skal ha hatt 3 vetter hver. Den nevnte Ole, var Olav Asbjørnsen, som skal ha vært fra Rike og hadde bodd på garden Aske fra 1627. Når det gjelder Njål, så var han trolig i slekt med Tjødvål, første kona til Asbjørn. En kan gjette på at dette var Njål Olsen Usken, en frende og kjenning for de Setesdølane som drog over heia og tok båten til [[Stavanger]] for å levere skatt.  
Asbjørn sine barn Olav, Knut og Gro var alle gifte ved skiftet til Asbjørn. Før dette hadde de fått morsarven fra Tjødvål som tilsammen var 7 vetter i Aske. Farsarven tilsvarte 10 vetter i Aske hvorav 2+2+1 til de tre nevnte. Hele Aske ble i 1654 skattet til 24 vetter og Vaule til 12 vetter. I 1647 skal Asbjørn, Ole og Njål hver ha eigd 1 ½ pund tsv. 6 vetter eller 30 spann, og leilendingene Christen Madtzen og Erik Sjursen skal ha hatt 3 vetter hver. Den nevnte Ole, var Olav Asbjørnsen, som skal ha vært fra Rike og hadde bodd på garden Aske fra 1627. Når det gjelder Njål, så var han trolig i slekt med Tjødvål, første kona til Asbjørn. En kan gjette på at dette var Njål Olsen Usken, en frende og kjenning for de Setesdølane som drog over heia og tok båten til [[Stavanger]] for å levere skatt.  
Linje 109: Linje 110:
<references/>
<references/>


(4). Pund:
== Kilder og litteratur ==
''I Rogaland tilsvarte ett skippund 4 vetter, 24 spann eller 576 pundsmerker omkring år 1750''
* ''Diplomatarium Norvegicum'' (''DN'') - norske oldsbreve.
 
* Tingbøker for Stavanger, 1653-1661.
I 1436 ble halve Aske verdsatt til 20 mmb. og hele Vaule 5 mmb.
* Åpent brev av 13. mai 1645, lest på Aske ting 16. januar 1649, fra Torjus Hallvardson på Rike om skifte med broren Asbjørn Halvorsen på Flateland.
I 1654 ble hele Aske skattlagt med 6 pund og Vaule med 3 pund.
* Gjelds og pantebrev av 27. juni 1650, lest på Aske ting 12. desember 1650, til Asbjørn Halvorson på Aske.
 
* Manntall 1664, Riksarkivet.
== Referanser ==
* Gards- og ættesoge, Valle, 1987.
1. Diplomatarium Norvegicum - norske oldsbreve
 
2. Tingbøker for Stavanger, 1653 - 1661
 
3. Åpent brev av 13. mai 1645, lest på Aske ting 16. januar 1649, fra Torjus Hallvardson på Rike om skifte med broren Asbjørn Halvorsen på Flateland.
 
4. Gjelds og pantebrev av 27. juni 1650, lest på Aske ting 12. desember 1650, til Asbjørn Halvorson på Aske.
 
5. RA manntall 1664
 
6. Gards- og ættesoge, Valle, 1987


[[Kategori:Slekt]]
[[Kategori:Slekt]]
[[Kategori:Garder i Rogaland]]
[[Kategori:Garder i Rogaland]]
29 014

redigeringer