Askegodset på Mosterøy i Rogaland: Forskjell mellom sideversjoner

At Olov er en datter til Erik Galtung, finner en ikke direkte i kildene. Det sterkeste indise på at ho er det finnes i at en av Torgils Vikingson på Agas etterkommer, dvs. Laurits Johannesen Torsnes' sønn Laurits Lauritsen tok opp igjen slektsnavnet [[Galtung]], og fikk i 1640 sitt adelskap godkjent. Galtungene brukte et villsvin i våpenskjoldet. Det må da ha vært Viking Finnson eller hans ukjente kone som har vært ættet fra Galtungene. Mest trolig er slektsskapet via hans mormor Olov Eriksdatter. Det er litt påfallende at ridderen Gaute Eriksen aldri nevner en søster Olov, men i brev 1412,<ref>DN bind.IV, side 572.</ref> der Gaute Eriksen setter opp et testamente til søsterbarna, dvs. barna til Guri og Gunnar Kane sies som følger: ”......förste Testamente, imod at de og Hr. Gautes övrige Arvinger lovede at opfylde hans senere Testamente”. Det kan tolkes slik at Guri har hatt en søster, og arv til henne settes opp i et annet testmente.

Viking Torgilsson Nordbø er nevnt 1379, ref. DN b. 4 brev 513. To menn kundgjør da at Viking Thorgilson solgte med sin hustrus samtykke til Thorkel Thorlakson 3 [[Leksikon:Månedsmatsbol|Månedsmatsbol]] (mmb.)<ref>Månedsmatsbol (mmb.) var en jordegodsenhet som landskylda ble beregnet i. «I grenseområdene mellom Gulatingslag og Borgartings-/Eidsivatingslag svarte 1 [[Leksikon:Månedsmatsbol|månedsmatsbol]] til 1/3 [[Leksikon:Markebol|markebol]].» (''Norsk Historisk Leksikon'') Markebolet kunne dessuten variere regionalt, i [[Setesdalen]] og Øvre [[Telemark]] var det satt svært høyt sammenliknet med flatbygdene på [[Østlandet]]. Se egne artikler i ''Norsk Historisk Leksikon'' på Lokalhistoriewiki.</ref> i Skeie på Hundvåg. Ut fra brevet så tyder det på at det var konen Olov som eide gården Skeie. Viking er også nevnt i 1368, da som lagrettemann.<ref>DN b.4 side 473.</ref>

Som nevnt hadde Viking og Olov 2 døtre som var gift med med de svigersønnene, henholdvis Finn Torgersen og Bergulf Arnesen. I et brev av 1423 (se «Ætt og Heim» 1950) så kunngjør Gard Toreson, lagmann i [[Ryfylke]] og Guttorm Eivindson, sysselmann på Lista et forlik mellom de to svigersønnene Finn Torgeirson og Bergulf Arneson om Aske på Mosterøy. Vi merker oss at Bergulv Arnesson opptrer på vegne av hans hustru Jorunn. Forliket kom nok i stand etter at kona til Finn var død, og ridderen Eindrid Erlendssen som var sysselmann over [[Ryfylke]], opptrer på vegne av Finn. Det fremgår av brevet at disse to eier hver sin halvdel av gården Aske, og at parten i gården Vaule har blitt delt på samme måte mellom dem. Av lagmennene så vet vi at Gard Toreson bodde på Talgje og at Finn Torgeirson trolig stammet derfra, så det er nokså sannsynlig at der her har vært en forbindelse. Det må også bemerkes at syssel¬mannen på Lista skulle komme til [[Finnøy]] for å være med på å få forliket i stand. Det ble neppe gjort hvis han ikke hadde hatt nær forbindelse med partene. En merker seg også at den samme sysselmannen Guttorm Eivindson i 1446 er med og forsegler et brev for Bergulf Arnesons sønn Tarald Bergulfson. Dette gjelder et brev datert Elgestraum i [[Kvinesdal]] 1446 <ref>DN b.10. , nr. 187.</ref> hvor Tarald Bergulfson gir biskop Gunnar i Stavanger 1 mmb. stint i Skartveit i Fister tillikemed den avgift derav i 11 år etter de som bygslet av hans foreldre. Brevet er medforseglet av to kanniker i Stavanger og Guttorm Eivindson, foged på Lista. Det er rimelig å tro at fogden på Lista, ridder og Riksråd Guttorm Eivindson skulle være med og forsegle brev for Tarald Bergulfson hvis han ikke hadde hatt nær tilknytning til ham. En kan og merke seg at Guttorm fikk en tilknytning til ridderen Eindrid Erlendssen,<ref>ref. brevet 1423.</ref> i med at hans sønnedatter Inger Erlendsdatter ble gift med Guttorm sin sønn Olav, men dette skjedde en god stund etter 1423. Guttorm Eivindsen var også på en måte inngift i Galtungslekta i sitt 2. ekteskap med Inga Svalesdatter Smør, som var barnebarn til Guri Eriksdatter. Førtste kona var Margrete Jonsdotter Darre, datter til ridder og Norges rigsråd Jon Reidarsen Darre. Guttorm var bror til Stavangerbispen Audun, og dette kan også ha spilt en rolle mhp. hans nærverelse i [[Rogaland]]. Når det gjelder Guttorms tilknytning til Bergulf Arnesen er det ikke funnet noe utover at de holdt til i nabokommunene [[Lister]] og [[Kvinesdal]], og at det var naturlig at han ut fra det benyttet Guttorm til å tale sin sak. Som vi skal se senere er Eindrid også knyttet til Tarald Bergulfsen ved at han eide gårder i Ytredalen i [[Kvinesdal]].

Tarald Bergulfson eide Øvre Eikeland i [[Kvinesdal]], og bodde antagelig der. Han er nevnt flere ganger i diplomer fra [[Kvinesdal]]. Skartveit i Fister hadde han trolig arvet etter sine foreldre. I 1436 makeskiftet Tarald til seg Viking Finnsons halv¬part tsv. 20 mmb. Aske og 2 ½ mmb. i Vaula, og ga fra seg «halfs attandhe» mmb. (enter 7 ½ eller 17 1/2" ) i Aga. Samtidig solgte han til Viking 21/2 mmb. i Nordtveit og 3 spand i Kambastad i Hardanger. Spørsmålet er da hvorledes Tarald Bergulfson er kommet i besittelse av dette gods i Hardanger? Når det gjelder Nordtveit og Kambastad så er det ikke funnet eldre diplomer enn dette som omhandler gårdene. Når det gjelder godset i Aga så er det fullt mulig at det er gods som Greip Ivarson i 1399 pantsatte til sin slektning herr Gaute Eirikson. Dette gjaldt bl. a. Aga og Jåstad i Ullensvang, som begge er gårder på vestsiden av Sørfjorden.<ref>Ref. DN b.2 nr 559 av 12 mai 1399, jfr. DN b.6 nr. 380 datert Hatteberg 11 jan.1412.</ref> Godset har således kommet via Olov Eriksdatter. Det virker lite trolig at Bergulf Aresen og sønnen Tarald Bergulfsen slektet fra Aga i [[Hardanger]], men konen til Tarald er ukjent og det er ikke umulig at hun var derfra.

I 1618 var Øvre Eigeland 4 huder adelsgods eid av Anne Rosenkrantz og 3 huder eid av bønder. Anne Rosenkrantz sin oldefar var Holger Eriksen Rosenkrantz, høvedsmann på Akershus, og det var fra hans kone Margrethe Flemmig at de kom i besittelse av jordegodset i Kvinesdal. Margrethe Flemmig var igjen datter-datter til tidlige nevnte Erlend Einrideson. Igjen der spørsmlet opp om hvordan koblingen var mellom Tarald Bergufsen, Guttorm Eivindson og Eindrid Erlendssen (ref. brev 1423).

Saken kommer opp igjen i 1521. Svein er da trolig død, og det er datteren Gjellaug og familie som ønsker seg inn på Øvre Eigeland. Gjellaug Sveinsdatter var i følge lagmann Bent Henningsens dom av 13.03.1521 den rette odelshaver til halvparten i gårdene Aske på [[Mosterøy]] og Øvre Egeland i [[Kvinesdal]]. Det var fogden på Lista, Peder Kørning, som førte saken for henne og hennes mann Are Markussen. De ble tildømt bruksrettighetene til hele Aske for de neste 30 årene da motparten Gunstein Torgilsson og hans slekt hadde brukt gården i de foregående 30 år. Samme året ble Gjellaug Sveinsdatter og hennes etterkommere tildømt odelsrettighetene i gården Aske gjennom ny dom fra lagmann Bent Henningsens, mens Gro Gunsteinsdatter, som var datter til Gunnstein, ble tildømt den andre halvparten (referert i DN b.6, brev 791). Vi ser her det merkelige at lagmannsdomen fra mars 1521 ble omgjort samme år. Det er også uvanlig at Gro, som var eneste barn, blir tildelt odelsretten så lenge faren er i live. Han levde iallefall til 1545. Datteren Gro var gift med Hallvard Ulfson fra Fardal i [[Fyresdal]]. Hallvard var skriftlærd og vant til å handle gårder, fra [[Seljord]] i øst til [[Rogaland]] i vest. Hallvard hadde et godt forhold til lagmannen, og støttet han i sin sak. [[Lagmann]] Bent var på besøk hos Hallvard på Rike iallefall i 1531 (DN b.11 nr. 573), to år før han ble drept av Stig Bagge. Hallvard og kona Gro hadde i allefall 9 barn sammen. Navnene på de var: Gunnstein, Bjug, Olver, Torjus, Såmund, Såve, Asbjørn, Ragna og Ingebjørg. De drev på Aske, og kanskje bodde de i perioder også her. Iallefall ble høy og avlinger fraktet fra [[Rogaland]] og over til [[Setesdal]] hver vinter. Hallvard hade makt, og skaffet seg etterhvert mange uvenner. Det endte med at han ble drept i sønnen Bjug sitt bryllup i [[Lårdal]]. Drapsmannen var Askjell Liland fra [[Sirdal]]. (Ref. DN b.21, s. 856). Etter at Hallvard ble drept så gifte Gro seg oppatt med Svein Bjørheim. De slo seg ned på hans gård i Bjørheimsbygd, og ho fekk en datter Ingeleiv med han Svein. Av barna til Halvard og Gro så viser et brev fra ca. 1600 at av sønnene ble Asbjørn gift først, så Torjus, Bjug, Gunnstein og Olver.

Når det gjelder Gjellaug og mannen hennar Are Markussen Fidje, så fikk de to døtre sammen. Den ene gift med Peder Reidulfsen Skoland i [[Lyngdal]], den andre med Sommund Tollefsen Årnes i [[Lyngdal]]. Det hende seg slik at Are i sin tid hadde solgt sin halvdel av konens gods i Aske til stavangerbispen Hoskuld. Dette salget ble imidlertid opphevet etter at Are var død i 1537, ref. DN b.VI s.773. Geirlaug tok det tilbake på odel. I 1554 kom det igjen opp en sak angående salg av godset i [[Stavanger]]. Jon Gudthormsson, Superintendent i [[Stavanger]], væpneren Thrond Ivarsson og Laurents Hansson, [[lagmann]] i [[Stavanger]], avseier da en dom imellom Sommund Thorleifsson på sin vermoders Geirlaug Sveinsdatters vegne og Arnbjørn på Gille angående Vaule i Ask Skibrede, som var Geirlaugs odel og av hendes mann Are Markusson solgt til kanniken Thrugels, Arnbjørns bror, men nå ble tildømt Geirlaug til gjenløsning. Dvs. Geirlaug levde ennå i 1554. Det virker som om Are Markussen i sin tid hadde prøvd å kvitte seg med godset sitt i [[Rogaland]], men at Geirlaug ønsket det tilbake.

Bjørn Prestjord i Austad i [[Vest Agder]] må ha vært sønn til Sommund Torleifsen. I 1611 så selger han det han eier i Aske for 30 riksdaler tsv. 4 huder til Gjermund Asbørnsen Rike. Jorda hadde han pantsatt til Cristen Thrane i [[Stavanger]]. Han sender sin sønn til Valle i januar 1611, for å gjøre opp handelen. I et brev fra 1631 ble dette salget stadfestet av Bjørns to sønner og tre svigersønner, som fraskrev seg en hver rett til jordegodset. I tillegg overdro de en vett<ref>Kyrlag: ''Fra 1400-tallet og en tid framover gikk det på Vestlandet 3 hudlag i 1 kyrlag, østa- og nordafjells 4 hudlag. Samtidig ble det vanlig å regne 1 1/2 eller 2 lauper smør pr. kyrlag (tidligere 3 lauper). 1 skippund korn gjaldt likt med 1 laup smør. Denne regnemåten holdt seg i landskyldregningen til inn i 1600-årene.''</ref>(3) i Vaule til Gjermund Rikes sønner for 20 riksdaler. Når det gjelder Peder Reidulfsens del av Aske så vet jeg ikke hva skjedde med den, men kanskje ble den gitt til [[Utstein kloster]] for de satt med del av gården.

I 1657 så stevner Asbjørn sin fetter Arne Kveste for en jordepart på 4 huder i Aske som Arne eier og der leilendingen Christen Madtsen nå er død. I 1658 stiller han spørsmål om at landsskylda er riktig, som i grunnen var et veldig godt poeng, og det foretas en oppgang av eiendommen. Det ble fremlagt det rette odelsbrev fra 1436, der eiendommen er skyldsatt til 20 mmb., og at 1 mmb. i 1658 vil være 18. mark smør dvs. 15 pund.

 

 

== Referanser ==

1. Diplomatarium Norvegicum - norske oldsbreve

 

2. Tingbøker for Stavanger, 1653 - 1661

 

3. Åpent brev av 13. mai 1645, lest på Aske ting 16. januar 1649, fra Torjus Hallvardson på Rike om skifte med broren Asbjørn Halvorsen på Flateland.

 

4. Gjelds og pantebrev av 27. juni 1650, lest på Aske ting 12. desember 1650, til Asbjørn Halvorson på Aske.

 

5. RA manntall 1664

 

6. Gards- og ættesoge, Valle, 1987