Askegodset på Mosterøy i Rogaland: Forskjell mellom sideversjoner

Ordner noter litt videre, samt fjerner informasjonen fra artikkelen om markebol. Det er litt uheldig med direkte avskrift, og informasjonen er uansett tilgjengelig i egen artikkel om markebol.
(fikser overskrifter og fotnoter)
(Ordner noter litt videre, samt fjerner informasjonen fra artikkelen om markebol. Det er litt uheldig med direkte avskrift, og informasjonen er uansett tilgjengelig i egen artikkel om markebol.)
Linje 10: Linje 10:
At Olov er en datter til Erik Galtung, finner en ikke direkte i kildene. Det sterkeste indise på at ho er det finnes i at en av Torgils Vikingson på Agas etterkommer, dvs. Laurits Johannesen Torsnes' sønn Laurits Lauritsen tok opp igjen slektsnavnet [[Galtung]], og fikk i 1640 sitt adelskap godkjent. Galtungene brukte et villsvin i våpenskjoldet. Det må da ha vært Viking Finnson eller hans ukjente kone som har vært ættet fra Galtungene. Mest trolig er slektsskapet via hans mormor Olov Eriksdatter. Det er litt påfallende at ridderen Gaute Eriksen aldri nevner en søster Olov, men i brev 1412,<ref>DN bind.IV, side 572.</ref> der Gaute Eriksen setter opp et testamente til søsterbarna, dvs. barna til Guri og Gunnar Kane sies som følger: ”......förste Testamente, imod at de og Hr. Gautes övrige Arvinger lovede at opfylde hans senere Testamente”. Det kan tolkes slik at Guri har hatt en søster, og arv til henne settes opp i et annet testmente.
At Olov er en datter til Erik Galtung, finner en ikke direkte i kildene. Det sterkeste indise på at ho er det finnes i at en av Torgils Vikingson på Agas etterkommer, dvs. Laurits Johannesen Torsnes' sønn Laurits Lauritsen tok opp igjen slektsnavnet [[Galtung]], og fikk i 1640 sitt adelskap godkjent. Galtungene brukte et villsvin i våpenskjoldet. Det må da ha vært Viking Finnson eller hans ukjente kone som har vært ættet fra Galtungene. Mest trolig er slektsskapet via hans mormor Olov Eriksdatter. Det er litt påfallende at ridderen Gaute Eriksen aldri nevner en søster Olov, men i brev 1412,<ref>DN bind.IV, side 572.</ref> der Gaute Eriksen setter opp et testamente til søsterbarna, dvs. barna til Guri og Gunnar Kane sies som følger: ”......förste Testamente, imod at de og Hr. Gautes övrige Arvinger lovede at opfylde hans senere Testamente”. Det kan tolkes slik at Guri har hatt en søster, og arv til henne settes opp i et annet testmente.


Viking Torgilsson Nordbø er nevnt 1379, ref. DN b. 4 brev 513. To menn kundgjør da at Viking Thorgilson solgte med sin hustrus samtykke til Thorkel Thorlakson 3 [[Leksikon:Månedsmatsbol|Månedsmatsbol]] (mmb.)<ref>Månedsmatsbol (mmb.):
Viking Torgilsson Nordbø er nevnt 1379, ref. DN b. 4 brev 513. To menn kundgjør da at Viking Thorgilson solgte med sin hustrus samtykke til Thorkel Thorlakson 3 [[Leksikon:Månedsmatsbol|Månedsmatsbol]] (mmb.)<ref>Månedsmatsbol (mmb.) var en jordegodsenhet som landskylda ble beregnet i. «I grenseområdene mellom Gulatingslag og Borgartings-/Eidsivatingslag svarte 1 [[Leksikon:Månedsmatsbol|månedsmatsbol]] til 1/3 [[Leksikon:Markebol|markebol]].» (''Norsk Historisk Leksikon'') Markebolet kunne dessuten variere regionalt, i [[Setesdalen]] og Øvre [[Telemark]] var det satt svært høyt sammenliknet med flatbygdene på [[Østlandet]]. Se egne artikler i ''Norsk Historisk Leksikon'' på Lokalhistoriewiki.</ref> i Skeie på Hundvåg. Ut fra brevet så tyder det på at det var konen Olov som eide gården Skeie. Viking er også nevnt i 1368, da som lagrettemann.<ref>DN b.4 side 473.</ref>
''I grenseområdene mellom Gulatingslag og Borgartings-/Eidsivatingslag svarte 1 [[Leksikon:Månedsmatsbol|månedsmatsbol]] til 1/3 markebol. Se egen artikkel.''
</ref> i Skeie på Hundvåg. Ut fra brevet så tyder det på at det var konen Olov som eide gården Skeie. Viking er også nevnt i 1368, da som lagrettemann.<ref>DN b.4 side 473.</ref>


Som nevnt hadde Viking og Olov 2 døtre som var gift med med de svigersønnene, henholdvis Finn Torgersen og Bergulf Arnesen. I et brev av 1423 (se «Ætt og Heim» 1950) så kunngjør Gard Toreson, lagmann i [[Ryfylke]] og Guttorm Eivindson, sysselmann på Lista et forlik mellom de to svigersønnene Finn Torgeirson og Bergulf Arneson om Aske på Mosterøy. Vi merker oss at Bergulv Arnesson opptrer på vegne av hans hustru Jorunn. Forliket kom nok i stand etter at kona til Finn var død, og ridderen Eindrid Erlendssen som var sysselmann over [[Ryfylke]], opptrer på vegne av Finn. Det fremgår av brevet at disse to eier hver sin halvdel av gården Aske, og at parten i gården Vaule har blitt delt på samme måte mellom dem. Av lagmennene så vet vi at Gard Toreson bodde på Talgje og at Finn Torgeirson trolig stammet derfra, så det er nokså sannsynlig at der her har vært en forbindelse. Det må også bemerkes at syssel¬mannen på Lista skulle komme til [[Finnøy]] for å være med på å få forliket i stand. Det ble neppe gjort hvis han ikke hadde hatt nær forbindelse med partene. En merker seg også at den samme sysselmannen Guttorm Eivindson i 1446 er med og forsegler et brev for Bergulf Arnesons sønn Tarald Bergulfson. Dette gjelder et brev datert Elgestraum i [[Kvinesdal]] 1446 <ref>DN b.10. , nr. 187.</ref> hvor Tarald Bergulfson gir biskop Gunnar i Stavanger 1 mmb. stint i Skartveit i Fister tillikemed den avgift derav i 11 år etter de som bygslet av hans foreldre. Brevet er medforseglet av to kanniker i Stavanger og Guttorm Eivindson, foged på Lista. Det er rimelig å tro at fogden på Lista, ridder og Riksråd Guttorm Eivindson skulle være med og forsegle brev for Tarald Bergulfson hvis han ikke hadde hatt nær tilknytning til ham. En kan og merke seg at Guttorm fikk en tilknytning til ridderen Eindrid Erlendssen,<ref>ref. brevet 1423.</ref> i med at hans sønnedatter Inger Erlendsdatter ble gift med Guttorm sin sønn Olav, men dette skjedde en god stund etter 1423. Guttorm Eivindsen var også på en måte inngift i Galtungslekta i sitt 2. ekteskap med Inga Svalesdatter Smør, som var barnebarn til Guri Eriksdatter. Førtste kona var Margrete Jonsdotter Darre, datter til ridder og Norges rigsråd Jon Reidarsen Darre. Guttorm var bror til Stavangerbispen Audun, og dette kan også ha spilt en rolle mhp. hans nærverelse i [[Rogaland]]. Når det gjelder Guttorms tilknytning til Bergulf Arnesen er det ikke funnet noe utover at de holdt til i nabokommunene [[Lister]] og [[Kvinesdal]], og at det var naturlig at han ut fra det benyttet Guttorm til å tale sin sak. Som vi skal se senere er Eindrid også knyttet til Tarald Bergulfsen ved at han eide gårder i Ytredalen i [[Kvinesdal]].
Som nevnt hadde Viking og Olov 2 døtre som var gift med med de svigersønnene, henholdvis Finn Torgersen og Bergulf Arnesen. I et brev av 1423 (se «Ætt og Heim» 1950) så kunngjør Gard Toreson, lagmann i [[Ryfylke]] og Guttorm Eivindson, sysselmann på Lista et forlik mellom de to svigersønnene Finn Torgeirson og Bergulf Arneson om Aske på Mosterøy. Vi merker oss at Bergulv Arnesson opptrer på vegne av hans hustru Jorunn. Forliket kom nok i stand etter at kona til Finn var død, og ridderen Eindrid Erlendssen som var sysselmann over [[Ryfylke]], opptrer på vegne av Finn. Det fremgår av brevet at disse to eier hver sin halvdel av gården Aske, og at parten i gården Vaule har blitt delt på samme måte mellom dem. Av lagmennene så vet vi at Gard Toreson bodde på Talgje og at Finn Torgeirson trolig stammet derfra, så det er nokså sannsynlig at der her har vært en forbindelse. Det må også bemerkes at syssel¬mannen på Lista skulle komme til [[Finnøy]] for å være med på å få forliket i stand. Det ble neppe gjort hvis han ikke hadde hatt nær forbindelse med partene. En merker seg også at den samme sysselmannen Guttorm Eivindson i 1446 er med og forsegler et brev for Bergulf Arnesons sønn Tarald Bergulfson. Dette gjelder et brev datert Elgestraum i [[Kvinesdal]] 1446 <ref>DN b.10. , nr. 187.</ref> hvor Tarald Bergulfson gir biskop Gunnar i Stavanger 1 mmb. stint i Skartveit i Fister tillikemed den avgift derav i 11 år etter de som bygslet av hans foreldre. Brevet er medforseglet av to kanniker i Stavanger og Guttorm Eivindson, foged på Lista. Det er rimelig å tro at fogden på Lista, ridder og Riksråd Guttorm Eivindson skulle være med og forsegle brev for Tarald Bergulfson hvis han ikke hadde hatt nær tilknytning til ham. En kan og merke seg at Guttorm fikk en tilknytning til ridderen Eindrid Erlendssen,<ref>ref. brevet 1423.</ref> i med at hans sønnedatter Inger Erlendsdatter ble gift med Guttorm sin sønn Olav, men dette skjedde en god stund etter 1423. Guttorm Eivindsen var også på en måte inngift i Galtungslekta i sitt 2. ekteskap med Inga Svalesdatter Smør, som var barnebarn til Guri Eriksdatter. Førtste kona var Margrete Jonsdotter Darre, datter til ridder og Norges rigsråd Jon Reidarsen Darre. Guttorm var bror til Stavangerbispen Audun, og dette kan også ha spilt en rolle mhp. hans nærverelse i [[Rogaland]]. Når det gjelder Guttorms tilknytning til Bergulf Arnesen er det ikke funnet noe utover at de holdt til i nabokommunene [[Lister]] og [[Kvinesdal]], og at det var naturlig at han ut fra det benyttet Guttorm til å tale sin sak. Som vi skal se senere er Eindrid også knyttet til Tarald Bergulfsen ved at han eide gårder i Ytredalen i [[Kvinesdal]].
Linje 110: Linje 108:
==Fotnoter==
==Fotnoter==
<references/>
<references/>
(2). Markebol:
''I Setesdal og Øvre Telemark var de høymiddelalderske landskyldtakstene i markebol satt svært høyt i forhold til landskyldregningen på Østlandets breibygder. Gårder med anslagsvis 30 dekar nyttbart åkerareal var her taksert til 12–18 markebol, mens bruksstørrelsen på breibygdene jevnt over var fra 1 til 2,5 markebol, og fullgårdene i gjennomsnitt lå på 3,25–3,75 markebol. Spørsmålet har derfor vært reist om takseringsenheten i Setesdal og Øvre Telemark var en annen og mindre mark enn den forngilde. Nyere undersøkelser har imidlertid godtgjort at det faktisk var den forngilde marken som lå til grunn for skyldsettingen her også. Delvis kan det høye skyldnivået ha sammenheng med at gårdenes utmarksressurser ble tillagt større vekt enn vanlig, ved den vurdering av samlet ressursgrunnlag og total bruksverdi som lå til grunn for skyldsettingen. Men delvis har det høye skyldnivået også vært forklart med henvisning til den overveiende dominansen av selveie i området i høymiddelalderen. Landskylda skulle dermed i første rekke ha tjent som beregningsgrunnlag for ideelle parter ved arveskifte. I et videre perspektiv kan det oppskrudde skyldnivået ha fungert som et vern om selveiet, ved å virke som et incitament til innløsning av arvepartene.
Med senmiddelalderens bosettingsnedgang og landskyldfall fikk gårder med samme opprinnelige markeboltakst ulik bruksverdi, alt etter hvor godt eller dårlig de var blitt holdt i hevd gjennom nedgangsperioden. Likevel fortsatte bøndene i Setesdal og Øvre Telemark å bruke den høymiddelalderske markebol-regningen i stor utstrekning gjennom 1500- og 1600-tallet. Når dette var mulig, skyldtes det at markeboltakseringen ble gitt et nytt og aktuelt innhold, ved at det i tillegg ble innført en kyrlagstakst på markebolene. Dvs. at de opprinnelige markeboltakstene ble korrigert gjennom henvisning til hvor mange kyrlag (s.d.) hvert markebol var verdt i det aktuelle tilfellet. Kyrlagstaksten ga altså et uttrykk for kapitaliseringsverdien av markebolene for den aktuelle gårdens vedkommende. Slik kunne markebol i de gamle høymiddelaldertakstene på 1500- og 1600-tallet snart verdsettes for 6, og snart for 7, 8 eller 9 kyrlag. (Kilde: lokalhistoriewiki.no).''


(4). Pund:
(4). Pund:
29 014

redigeringer