Auditøren som politimester og magistrat i Horten: Forskjell mellom sideversjoner

== Mønsterforretningene ==

Karljohansverns verft og Marinedepartementet så det uheldig at auditøren samtidig var mønsterskriver og politimester, og ønsket å fraskille mønsterskriverforretningene fra embetet. Mønsterskriverforretningene besto vesentlig av oppgjør med og avklarering av det utkommanderte faste og utskrevne mannskap til krigsfartøyene Omfanget av denne tjenesten var varierende. Somme tider var auditøren påkalt som mønsterskriver mens han samtidig var ønsket som politimester. På dette grunnlag ønsket verftet å overdra mønsterskrivertjenesten til en annen av verftets funksjonærer, nemlig verftskassereren. Auditørens arbeidssituasjon ville komme til å tegne seg for krevende dersom embetet ble pålagt de planlagte juridiske forretninger – forhørsadministrasjonen – og fogdens tidligere magistratsforretninger som det også var tale om. Auditørens inntekter burde ikke settes ned dersom mønsterskriverforretningene ble fraskilt. På marinens budsjett for 1863 ble kassererens lønn ført opp med et tillegg med 216 spd., hvilket betød en inndragning av en av verftets kopistposter. Fraskillingen av mønsterskriverforretningene ble gjort avhengig av Stortingets godkjenning. Ved kongelig resolusjon 06.03.1863 ble det foreslåtte beløp bevilget.

Den 06.06.1863 kom de forventede endringer av bestemmelsene om auditørembetet. Den kongelige resolusjonen avvek ikke uvesentlig fra resolusjonen fra 1850. Mønsterskriverforretningene skulle fraskilles auditørembetet og verftstjenesten kunne motta 216 spd. årlig for denne tjenesten. Foruten at auditøren skulle utføre de egentlige auditørforretninger i marinen, med hensyn til hvilke han måtte finne seg i eventuelle forandringer og nye bestemmelser som ble tatt, ble han pålagt å forrette som garnisonsauditør ved garnisonen i Karljohansvern. Auditøren skulle forrette som politimester i Horten og i sammes nærmeste omegn, med plikt til å oppta forhør i justis- og politisaker. Politijurisdiksjonens grenser fra 1850 ble også opprettholdt. Han skulle motta en godtgjørelse på 150 spd. årlig av den for tiden ansatte sorenskriver i Mellom-Jarlsberg, som på sin side ble fritatt for forhørsadministrasjonen. Dette så lenge det ikke ble foretatt en annen ordning av forholdet. Punkt d i resolusjonen påla auditøren å utføre de bebudede magistratsforretninger i ladestedet Horten. Etter sjøkadettinstituttet flytting til Karljohansvern skulle han også fungere som lærer i rettslære.

Spørsmålet om å la Horten bli kjøpstad hadde vært oppe til debatt flere ganger i årenes løp. Ble ladestedet kjøpstad kunne det komme på tale å ansette en særskilt embetsmann som overtok den sivile embetsmyndighet. Justisdepartementet reflekterte i denne forbindelse over et fastlønnet byfogdembete med samme forretningskrets som i de mindre byene uten særskilt politimester. I resolusjonen av 06.06.1863 ble det tatt forbehold om mulige endringer i auditørembetet. Auditørens virkeområde kunne komme til å bli sterkt beskåret.            Bestyrelsen av distriktsfengslet ble henlagt til auditøren fra 02.01.1864. Det var etter forholdene en praktisk løsning – verken sorenskriveren eller fogden bodde i Horten. Justisdepartementet og amtmannen var enige om at bestyrelsen var lite besværlig, og den kunne overdras auditøren uten godtgjørelse.

Magistratsforreningene