Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
→Agitator: endrer sitatmalen noe
m (Retter egne feil.) |
m (→Agitator: endrer sitatmalen noe) |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
== Agitator == | == Agitator == | ||
Hun skrev flammende appeller i ungdomsforbundets organ ''[[Klassekampen]]'' og ble også benyttet som agitator. [[Sigurd Simensen]] som seinere ble leder i [[Landssammenslutningen av arbeiderråd i Norge]], har fortalt om sitt møte med Augusta da han arbeidet på [[Odda smelteverk]] i 1912. Fru Aasen holdt foredrag om «Ny Malthusianismen» som avstedkom atskillige rystelser i lokalsamfunnet. Turneen ble avsluttet med et distriktsstevne på [[Stord]], hvor Sverre Krogh og [[Arvid G. Hansen]] var med. | Hun skrev flammende appeller i ungdomsforbundets organ ''[[Klassekampen]]'' og ble også benyttet som agitator. [[Sigurd Simensen]] som seinere ble leder i [[Landssammenslutningen av arbeiderråd i Norge]], har fortalt om sitt møte med Augusta da han arbeidet på [[Odda smelteverk]] i 1912. Fru Aasen holdt foredrag om «Ny Malthusianismen» som avstedkom atskillige rystelser i lokalsamfunnet. Turneen ble avsluttet med et distriktsstevne på [[Stord]], hvor Sverre Krogh og [[Arvid G. Hansen]] var med. | ||
I [[Arbeidernes leksikon]] henvises det under «Ny-malthusianismen» til artikkelen | I [[Arbeidernes leksikon]] henvises det under «Ny-malthusianismen» til artikkelen ''Fødselsregulering'' | ||
<blockquote> | |||
''«En sund kvinne som lever i ekteskap gjennom hele den befruktningsdyktige alder, kan vente å få ca. 10 barn. Denne høie menneskelige fruktbarhet betinger på den ene side en overordentlig rask befolkningsøkning, på den annen side en svær belastning på den fødende kvinne og på familien. Selv i tider da en meget stor del av befolkningen blev bortrevet i ung alder(høi spebarnsdødelighet, farsotter, hungersnød, krig) følte man behov for f. Så langt tilbake man kan følge menneskenes historie, finner man derfor at forskjellige, oftest meget primitive midler til å regulere barnetallet har vært tatt i bruk. I flere av de gamle samfund (f. eks. Hellas) var slike metoder også offisielt godkjent og anbefalt. I moderne tid blev spørsmålet tatt op til bred diskusjon i begynnelsen av det 19. årh. ved Malthus (s.d.) som hevdet at menneskene har en tendens til å formere sig langt raskere enn deres livsmidler kan økes. (Med hensyn til motsetningen mellom Malthus og Marx` befolkningslære, se art. Befolkning). På hovedtrekkene av Malthus lære bygger den borgerlige liberale ny-malthusianistiske bevegelse, som gjennom en rasjonell begrensing av barnetallet mener å kunne løse de fleste av den kapitalistiske verdens motsetninger. I motsetning til Malthus hevder dog nymalthusianerne at denne begrensning bør skje ved befruktningshindrende midler (s. d.) og ikke som Malthus mente ved sene ekteskap og avholdenhet. Ny-malthusianismen har i de siste generasjoner hatt meget stor fremgang. Dette skyldes at de herskende klassers økonomiske interesse i å holde den arbeidende befolknings fødselstall så høit som mulig, ikke lenger er så utpreget. Særlig skjer en gjennemført f. i de land som tidligere eksporterte sitt befolkningsoverskudd til U.S.A, Kanada og Australia, avløpskanaler som nu nesten er helt stengt. Ennu ydes dog til dels sterk motstand mot en rasjonell f. fra industrielt og militærimperialistisk hold og dertil fra kirken. Arbeiderbevegelsen har tatt stilling for f., dog på andre premisser enn nymalthusianismen. Bruken av befruktningshindrende midler sprer sig derfor med stor hurtighet også blant den arbeidende befolkning. Praktisk søkes arbeidet for f. ordnet ved opprettelse av såkalte mødrehygienekontorer (s. d.) som underviser i bruken av befruktningshindrende midler. (Litt.: Dr. Karl Evang: ''Fødselsregulering'', Oslo 1930. Dr. Eyvind Dahl: ''Fødselsregulering'', Oslo 1931). (Arbeidernes leksikon bd III 1933: sp336-337.)'' | |||
</blockquote> | |||
«En sund kvinne som lever i ekteskap gjennom hele den befruktningsdyktige alder, kan vente å få ca. 10 barn. Denne høie menneskelige fruktbarhet betinger på den ene side en overordentlig rask befolkningsøkning, på den annen side en svær belastning på den fødende kvinne og på familien. Selv i tider da en meget stor del av befolkningen blev bortrevet i ung alder(høi spebarnsdødelighet, farsotter, hungersnød, krig) følte man behov for f. Så langt tilbake man kan følge menneskenes historie, finner man derfor at forskjellige, oftest meget primitive midler til å regulere barnetallet har vært tatt i bruk. I flere av de gamle samfund (f. eks. Hellas) var slike metoder også offisielt godkjent og anbefalt. I moderne tid blev spørsmålet tatt op til bred diskusjon i begynnelsen av det 19. årh. ved Malthus (s.d.) som hevdet at menneskene har en tendens til å formere sig langt raskere enn deres livsmidler kan økes. (Med hensyn til motsetningen mellom Malthus og Marx` befolkningslære, se art. Befolkning). På hovedtrekkene av Malthus lære bygger den borgerlige liberale ny-malthusianistiske bevegelse, som gjennom en rasjonell begrensing av barnetallet mener å kunne løse de fleste av den kapitalistiske verdens motsetninger. I motsetning til Malthus hevder dog nymalthusianerne at denne begrensning bør skje ved befruktningshindrende midler (s. d.) og ikke som Malthus mente ved sene ekteskap og avholdenhet. Ny-malthusianismen har i de siste generasjoner hatt meget stor fremgang. Dette skyldes at de herskende klassers økonomiske interesse i å holde den arbeidende befolknings fødselstall så høit som mulig, ikke lenger er så utpreget. Særlig skjer en gjennemført f. i de land som tidligere eksporterte sitt befolkningsoverskudd til U.S.A, Kanada og Australia, avløpskanaler som nu nesten er helt stengt. Ennu ydes dog til dels sterk motstand mot en rasjonell f. fra industrielt og militærimperialistisk hold og dertil fra kirken. Arbeiderbevegelsen har tatt stilling for f., dog på andre premisser enn nymalthusianismen. Bruken av befruktningshindrende midler sprer sig derfor med stor hurtighet også blant den arbeidende befolkning. Praktisk søkes arbeidet for f. ordnet ved opprettelse av såkalte mødrehygienekontorer (s. d.) som underviser i bruken av befruktningshindrende midler. (Litt.: Dr. Karl Evang: ''Fødselsregulering'', Oslo 1930. Dr. Eyvind Dahl: ''Fødselsregulering'', Oslo 1931). (Arbeidernes leksikon bd III 1933: sp336-337.) | |||
Det var nok ikke noen tilfeldighet at det var i [[Odda]] at spørsmålet om prevensjon ble tatt opp. Der var industrianlegg med stort gjennomtrekk av folk som arbeidet på de forskjellige anleggene. Men lokalbefolkningen lot seg altså sjokkere – og legg merke til at Augusta holdt talen i 1912 – Leksikonet skrev dette i [[1933]]. | Det var nok ikke noen tilfeldighet at det var i [[Odda]] at spørsmålet om prevensjon ble tatt opp. Der var industrianlegg med stort gjennomtrekk av folk som arbeidet på de forskjellige anleggene. Men lokalbefolkningen lot seg altså sjokkere – og legg merke til at Augusta holdt talen i 1912 – Leksikonet skrev dette i [[1933]]. | ||