276 673
redigeringer
m
Robot: Erstatter mal: Reflist
(lenke til fotografen) |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Augustin Paus.jpg|Augustin Paus under utbygginga av Rånåsfoss kraftverk.}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Augustin Paus.jpg|Augustin Paus under utbygginga av Rånåsfoss kraftverk.}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Paus familieportrett NFB-18645.jpg|Familiebilde av familien Paus, Augustin bak til venstre.|[[Gustav Borgen]]}} | {{thumb|Paus familieportrett NFB-18645.jpg|Familiebilde av familien Paus, Augustin bak til venstre.|[[Gustav Borgen]]}} | ||
{{thumb | {{thumb|Technische Hochschule Dresden.jpg|Technische Hochschule Dresden, der Paus utdannet seg til diplomingeniør.|Universitetsarkivet i Dresden.}} | ||
<onlyinclude>'''[[Augustin Paus|Augustin Thoresen Paus]]''' (født 22. juli [[1881]] i [[Christiania]], død 20. september [[1945]]) var diplomingeniør og en sentral person i [[vannkraft]]utbyggingen på [[Østlandet]]. Han var den første administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk (nå [[Akershus Energi]]) fra 1922 til 1945. Han var således sentral i utviklinga av [[Rånåsfoss]] i [[Blaker]] som industristed. </onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Augustin Paus|Augustin Thoresen Paus]]''' (født 22. juli [[1881]] i [[Christiania]], død 20. september [[1945]]) var diplomingeniør og en sentral person i [[vannkraft]]utbyggingen på [[Østlandet]]. Han var den første administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk/[[Rånåsfoss kraftstasjon]] (nå [[Akershus Energi]]) fra 1922 til 1945. Han var således sentral i utviklinga av [[Rånåsfoss]] i [[Blaker]] som industristed. </onlyinclude> | ||
==Bakgrunn og utdannelse== | ==Bakgrunn og utdannelse== | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
==Karriere== | ==Karriere== | ||
Paus jobbet hele sitt liv i vannkraftindustrien. I 1907 kom han til det nyanlagte industristedet [[Rjukan]], der han var ingeniør ved A/S Rjukanfos og bosatt sammen med kona Helga i 1910. I 1912 ble han så overingeniør for regulering av Arendalsvassdraget, i 1915 overingeniør ved Norske A/S Elektrokem. Industri, og i 1916 overingeniør for utbygging ved [[Bjølve Kraftanlegg]] ved Ålvik i [[Kvam kommune]] i [[Hardanger]]. Omsider kom han til [[Romerike]], der han virket resten av livet som overingeniør og utbyggingsleder for [[Rånåsfoss kraftstasjon|Rånåsfoss kraftverk]] fra 1918, og deretter administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk (nå [[Akershus Energi]]) fra 1922 til sin død i 1945. Under utbyggingstiden jobbet det på det meste 1200 mann samtidig på anlegget. I tillegg til kraftverket ble det bygget opp et samfunn med boliger, post, telegraf, sykestue, skole, butikk, samfunnshus og jernbanestasjon. Han var «enevoldshersker»<ref>Bjørnsen, side 44</ref> i industrisamfunnet på [[Rånåsfoss]], der det ble bygget en direktørvilla for ham formet som et nyklassisk herskapshus med park i engelsk stil og gåsedam. Han fikk en lønn på det tidobbelte av en godt betalt håndverker, og hadde i tillegg fri bolig, automobil med sjåfør, brensel, forsikringer mm.<ref>http://www.rb.no/lokale_nyheter/article7144698.ece</ref> | Paus jobbet hele sitt liv i vannkraftindustrien. I 1907 kom han til det nyanlagte industristedet [[Rjukan]], der han var ingeniør ved A/S Rjukanfos og bosatt sammen med kona Helga i 1910. I 1912 ble han så overingeniør for regulering av [[Arendalsvassdraget]], i 1915 overingeniør ved Norske A/S Elektrokem. Industri, og i 1916 overingeniør for utbygging ved [[Bjølve Kraftanlegg]] ved Ålvik i [[Kvam kommune]] i [[Hardanger]]. Omsider kom han til [[Romerike]], der han virket resten av livet som overingeniør og utbyggingsleder for [[Rånåsfoss kraftstasjon|Rånåsfoss kraftverk]] fra 1918, og deretter administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk (nå [[Akershus Energi]]) fra 1922 til sin død i 1945. Under utbyggingstiden jobbet det på det meste 1200 mann samtidig på anlegget. I tillegg til kraftverket ble det bygget opp et samfunn med boliger, post, telegraf, sykestue, skole, butikk, samfunnshus og jernbanestasjon. Han var «enevoldshersker»<ref>Bjørnsen, side 44</ref> i industrisamfunnet på [[Rånåsfoss]], der det ble bygget en direktørvilla for ham formet som et nyklassisk herskapshus med park i engelsk stil og gåsedam. Han fikk en lønn på det tidobbelte av en godt betalt håndverker, og hadde i tillegg fri bolig, automobil med sjåfør, brensel, forsikringer mm.<ref>http://www.rb.no/lokale_nyheter/article7144698.ece</ref> | ||
Han var valgt av [[Stortinget]] som varamedlem av hovedstyret for Statens Vassdrags- og Elektrisitetsvesen fra 1919 og var mangeårig styremedlem og til sist styreleder for [[Norsk Folkemuseum]]. Han var også styreleder for [[Glommens Brukseierforening]] og [[Glommens og Laagens Brukseierforening]], styreleder for Funnefoss Tresliperi og Elektrisitetsverk, styreleder i A/S Brødbølfoss Elektrisitetsverk, medlem av representskapet for [[Fellesbanken]], medstifter og styreleder i [[Foreningen Samkjøringen]] (en forløper til den nordiske el-børsen [[Nord Pool]]) og styremedlem i Vest-Opland kommunale Kraftselskap. I 1925 utgav han en bok om utbyggingen av Rånåsfoss kraftverk. | Han var valgt av [[Stortinget]] som varamedlem av hovedstyret for Statens Vassdrags- og Elektrisitetsvesen fra 1919 og var mangeårig styremedlem og til sist styreleder for [[Norsk Folkemuseum]]. Han var også styreleder for [[Glommens Brukseierforening]] og [[Glommens og Laagens Brukseierforening]], styreleder for Funnefoss Tresliperi og Elektrisitetsverk, styreleder i A/S Brødbølfoss Elektrisitetsverk, medlem av representskapet for [[Fellesbanken]], medstifter og styreleder i [[Foreningen Samkjøringen]] (en forløper til den nordiske el-børsen [[Nord Pool]]) og styremedlem i Vest-Opland kommunale Kraftselskap. I 1925 utgav han en bok om utbyggingen av Rånåsfoss kraftverk. | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references /> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
{{ | {{Thumb | Augustin Paus familiegravminne Oslo.jpg|Augustin Paus er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |Stig Rune Pedersen (2014)}} | ||
* Bjørnsen, Bjørn: ''En fortelling om fossen og samfunnet'', ISBN 8299425204, 1997. | * Bjørnsen, Bjørn: ''En fortelling om fossen og samfunnet'', ISBN 8299425204, 1997. | ||
* Petersen, Alf, ''Den norske hærs vernepliktige officerer : 1864–1933'', Oslo, Hanche, 1936. | * Petersen, Alf, ''Den norske hærs vernepliktige officerer : 1864–1933'', Oslo, Hanche, 1936. | ||
| Linje 44: | Linje 44: | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
{{thumb|Vemork kraftverk plakett.JPG|Augustin Paus' navn er å finne på denne plaketten inne i turbinhallen til det opprinnelige [[Vemork kraftverk]] på Rjukan.|Stig Rune Pedersen (2021)}} | |||
* {{hbr1-1|pf01053257038027|Augustin Paus}}. | * {{hbr1-1|pf01053257038027|Augustin Paus}}. | ||
| Linje 55: | Linje 56: | ||
[[Kategori:Nes kommune]] | [[Kategori:Nes kommune]] | ||
[[Kategori:Blaker]] | [[Kategori:Blaker]] | ||
[[Kategori:Rånåsfoss kraftstasjon]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1881]] | [[Kategori:Fødsler i 1881]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1945]] | [[Kategori:Dødsfall i 1945]] | ||