Aurgjeldsgeit: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
(48 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|C02539 Gressetgeita.png|Framstamnen av [[Gressetgeita]].|Olve Utne}}
<onlyinclude>{{thumb|C23050 aurgjeldsfyring.jpg|Nybygd aurgjeldsfyring.|Olve Utne|2017}}
'''[[Aurgjeldgeit]]''' eller '''aurgjeldsgeit''' er den nordligaste av dei tre geografiske hovudtypane av [[geitbåt]]ane. Dei skil seg ut frå dei to andre hovudtypane ved at dei er noko smalare; dei har lengre kjøl og brattare stamnar; og dei er oftast rigga med symmetrisk [[råsegl]] heller enn med [[lårsegl]] («geitbåtsegl»). Med unntak av dei mest alderdommelige båtane har dei gjerne fleire trekk frå dei nyare [[åfjordsbåt]]ane enn andre geitbåtar har, inkludert [[vaterbord]], rorkult (i staden for [[styrvol]]) og festbetar. I nyare tid er aurgjeldsgeita typisk for det gamle [[Aure prestegjeld]], inkludert [[Valsøyfjord]] og [[Stemshaug]], så vel som [[Vinjefjorden]] innover mot [[Vinjeøra]] i [[Hemne kommune]], men i eldre tider (føre kring 1800) ser dette ut til å ha vore den tradisjonelle båttypen i [[Trøndelag]] òg. </onlyinclude>
'''[[Aurgjeldsgeit]]''' eller '''aurgjeldgeit''', òg kalla '''aurgjeldsbåt''' og rett og slett '''aurgjelding''', er den nordligaste av dei tre geografiske hovudtypane av [[geitbåt]]ane. Dei skil seg ut frå dei to andre hovudtypane ved at dei er noko smalare; dei har lengre kjøl og brattare stamnar; og dei er rigga enten med symmetrisk [[råsegl]] eller med [[lårsegl]] («geitbåtsegl»), i motsetning til søfjordingen og romsdalsgeita, som normalt allveg er rigga med lårsegl. Med unntak av dei mest alderdommelige båtane har dei gjerne fleire trekk frå dei nyare [[åfjordsbåt]]ane enn andre geitbåtar har, inkludert [[vaterbord]], rorkult (i staden for [[styrvol]]) og festbetar. I nyare tid er aurgjeldsgeita typisk for det gamle [[Aure prestegjeld]], inkludert [[Rodal og Engdal]] og [[Stemshaug]], så vel som [[Vinjefjorden (Møre og Romsdal)|Vinjefjorden]] innover mot [[Vinjeøra]] i [[Hemne kommune]], men i eldre tider (føre kring 1800) ser dette ut til å ha vore den tradisjonelle båttypen i [[Trøndelag]] òg. </onlyinclude>
 
== Namnet ==
I skriftlege kjelder finn vi:
* '''aurgjeldsgeit''': Fugelsøy 1962, Godal 2014
* '''aurgjeldgeit''': Gjertsen 1983
* '''aurgjeldsbåt''': Fugelsøy 1962
* '''aurgjelding''': Godal 2014


== Historie ==
== Historie ==
{{thumb|Urbs Norrigiae Celeberrima Nidrosia (1674).jpg|Koparsnitt av Trondheim datert 1674. Vi ser at både dei mange [[jekt]]ene og dei mindre båtane i forgrunnen litt til venstre for midten har stamnar av geitbåttypen heller enn åfjordstypen.}}
{{thumb|Urbs Norrigiae Celeberrima Nidrosia (1674).jpg|Koparstikk av Trondheim datert 1674. Vi ser at både dei mange [[jekt]]ene og dei mindre båtane i forgrunnen litt til venstre for midten har stamnar av geitbåttypen heller enn åfjordstypen.}}
Eit koparsnitt av [[Trondheim]] datert [[1674]] viser gjennomført stamnar av runda type heller enn den halvrette åfjordingsstamnen som er så kjennspak for trønderbåtane dei siste par hundreåra. [[Innherredsbåt]]ane, som vart bygd som eigen type fram til midt på 1800-talet, hadde òg litt meir runda stamnprofilar (om enn langt ifrå så runde som på bildet datert 1674), og dei hadde til felles med geitbåtane at kjølen hadde T- eller Y-profil.
 
Under den arkeologiske undersøkinga av bibliotekstomta i [[Trondheim]] 1973–1985 vart det funne deler av ein båt som hadde vorte oppattbruka som uthusgolv ein gong kring første halvdelen av 1600-talet. Desse båtdelene ser ut til å komma frå ein gammal [[fyring]]. [[Jon Bojer Godal]] skriv om dei: «Typiske delar frå geitbåt og passar ikkje til nokon annan kjend type.»<noinclude><ref>{{Godal 2014}}</ref></noinclude> Karakteristisk for dette funnet er elles at ein båt så stor som ein fyring hadde breie kjølfjærer (7") heller enn [[ørhu]]. I ''Åfjordsbåten'' (b. 3 av ''Nordlandsbåten og åfjordsbåten'') siterer Godal ein tradisjon frå [[Åfjorden]]: «Kjølan og harsan va' saman før.» Dette stemmer med kjølfjørene som faktisk er like breie som det nedste halsbordet på ein åfjordsbåt.
 
[[Fil:C02543 Gressetgeita.jpg|thumb|right|«Gressetgeita» viser den eldste typen aurgjeldgeit vi kjenner til som heil båt. {{byline|Olve Utne|2011}}]]
Jon Bojer Godal meiner at den gamle aurgjeldgeita «[...] er svært lik det som i si tid var båttypen i Trøndelag så langt nord som til [[Flatanger]]».<noinclude><ref>{{Godal 2014}}</ref></noinclude> I samanheng med koparstikket av Trondheim datert 1674 og båtdelene i bibliotekstomta i Trondheim av en geitbåt som trulig vart bygd på 1500-talet, er dermed geitbåten, og da trulig først og fremst aurgjeldgeita, «den båttypen i det vestlege Noreg som vi med funn av delar kan følgje lengst attende i tid.»<noinclude><ref>{{Godal 2014}}</ref></noinclude>


== Størrelsar og namn ==
Gressetgeita er, trass [[årringsdatering]] til [[1853]], i høg grad uttrykk for den eldste geitbåttradisjonen med sin bruk av berre hogne bord og sin mangel av vaterbord med meir. Det ser ut til at saga bord øvst begynte å slå gjennom i 1830-åra. Kring 1860 vart aurgjeldsgeita gjerne bygd med vaterbord, [[flatkeip]]ar, [[kollar og svinrygg]], [[styrgrind]] med [[rorkult]] og faste [[skottdriglar]] (skvettbord) i atterskotten.


=== Kjerkjebåtar ===
[[Fil:C02536 Stormfuglen (Engdal).jpg|thumb|right|«Stormfuglen» frå Engdalen er ei typisk aurgjeldgeit av nyare type. {{byline|Olve Utne|2011}}]]
Det finst bevart éin eldre ''kjerkjebåt'' med sju par årar, [[«Fjordamerra» (1842)|«Fjordamerra»]]. «Fjordamerra» vart bygd i [[1842]], trulig i [[Valsøyfjorden]], og vart bruka som kyrkjebåt i [[Årvågsfjorden]], der dei laut ro ut heile fjorden og innover til [[Aure kyrkje|Aurkjerkjå]] på gudstenester. «Fjordamerra» hamna etterkvart på [[Sverresborg - Trøndelag Folkemuseum|Sverresborg]] i [[Trondheim]], men etter ein lang dragkamp vart det til at ho kom åt [[Geitbåtmuseet]] i [[Valsøyfjorden]]. Det er nybygd fleire kopiar av «Fjordamerra»:
Seglet varierer mellom [[firskore råsegl]] som er smalt oppe og breitt nede og eit asymmetrisk [[lårsegl]].
* [[«Fjordamerra» (1996)|«Fjordamerra»]] &ndash; [[Stemshaug]]
* [[«Halsabrura»]] (1997) &ndash; [[Valsøyfjord]]
* [[«Hjelmkånnå»]] ([[2009]]) &ndash; [[Bøfjorden]]


== Bildegalleri ==
== Konstruksjon ==
Medan [[søfjording]]en (den vanlegaste utgåva av geitbåten) er bygd over den gamle [[båtalen|båtalna]] og med proporsjonar som går opp i 5, er aurgjeldgeita tradisjonelt bygd over [[dansk-norsk alen|den dansk-norske alna]] og med proporsjonar som går opp i 6. På [[Gressetbåten]] ser vi for eksempel at hovuddelen av framstamnen har ein innerprofil som svarar til eit sirkelslag på 1/6 l, medan stamntoppen følgjer eit sirkelslag på 1/8 l.<ref>{{Godal 2014b}}</ref>


=== Færingar ===
== Størrelsar og namn ==


=== Seksringar ===
=== Færing ===
<gallery>
<gallery widths="200" heights="200">
Fil:Todalsgeita 550.jpg|Seksæringen «Todalsgeita» fortøydd i ein Smøla-holme. {{byline|Annar Thinn}}
Færing og fyring Romundset (Kielland).jpg|Aurgjeldsfæring (nærmast) og aurgjeldsfyring på [[Romundset (Aure)|Romundset]]. {{byline|Kristian Kielland}}
C20016crjt aurgjeldsgeit melfæring.png|Framstamn av melfæring frå Skarsøya. {{byline|Olve Utne|2016}}
C20020crj aurgjeldgeit.jpg|Melfæring frå Skarsøya: Frå ''melå'' mot bakskotten. {{byline|Olve Utne|2016}}
</gallery>
</gallery>


=== Fyringar ===
=== Seksring ===
<gallery>
<gallery widths="200" heights="200">
Fil:C02540cr Gressetgeita.jpg|[[Gressetgeita]] utstilt i [[Geitbåtmuseet]]. {{byline|Olve Utne|2011}}
Aurgjeldstrerøring Våg (Kielland).jpg|Trerøring på [[Våg (Aure)|Våg]] i [[Aure kommune]]. {{byline|[[Kristian Kielland]]|1930-åra}}
Fil:C02541 Gressetgeita.jpg|[[Gressetgeita]] utstilt i [[Geitbåtmuseet]]. {{byline|Olve Utne|2011}}
Todalsgeita 550.jpg|Seksæringen «Todalsgeita» fortøydd i ein Smøla-holme. {{byline|Annar Thinn}}
Fil:C02543 Gressetgeita.jpg|[[Gressetgeita]] utstilt i [[Geitbåtmuseet]]. {{byline|Olve Utne|2011}}
Fil:C02542 Gressetgeita.jpg|[[Gressetgeita]] utstilt i [[Geitbåtmuseet]]. {{byline|Olve Utne|2011}}
Fil:C02544 Gressetgeita.jpg|[[Gressetgeita]] utstilt i [[Geitbåtmuseet]]. {{byline|Olve Utne|2011}}
Fil:C02547 Gressetgeita.jpg|[[Gressetgeita]] utstilt i [[Geitbåtmuseet]]. {{byline|Olve Utne|2011}}
Fil:C02550 Gressetgeita.jpg|[[Gressetgeita]] utstilt i [[Geitbåtmuseet]]. {{byline|Olve Utne|2011}}
Fil:C02536 Stormfuglen (Engdal).jpg|[[«Stormfuglen» (aurgjeldsgeit)|«Stormfuglen»]] utstilt i [[Geitbåtmuseet]]. {{byline|Olve Utne|2011}}
</gallery>
</gallery>


=== Femringar og større ===
=== Fyring ===
<gallery widths="200" heights="200">
Aurgjeldsfyring (Kielland 1937).jpg|Aurgjeldfyring under segl. {{byline|Kristian Kielland|1937}}
Aurgjeldsfyring i Torsetsundet (Kielland).jpg|Aurgjeldsfyring under segl i [[Torsetsundet (Aure)|Torsetsundet]]. {{byline|Kristian Kielland}}
Færing og fyring Romundset (Kielland).jpg|Aurgjeldsfyring (attast) og aurgjeldsfæring på [[Romundset (Aure)|Romundset]]. {{byline|Kristian Kielland}}
C02540cr Gressetgeita.jpg|[[Gressetbåten]] utstilt i [[Geitbåtmuseet]]. {{byline|Olve Utne|2011}}
C02541 Gressetgeita.jpg|Gressetbåten utstilt i Geitbåtmuseet. {{byline|Olve Utne|2011}}
C02543 Gressetgeita.jpg|Gressetbåten utstilt i Geitbåtmuseet. {{byline|Olve Utne|2011}}
C02542 Gressetgeita.jpg|Gressetbåten utstilt i Geitbåtmuseet. {{byline|Olve Utne|2011}}
C02544 Gressetgeita.jpg|Gressetbåten utstilt i Geitbåtmuseet. {{byline|Olve Utne|2011}}
C02548 Gressetgeita.jpg|Gressetbåten utstilt i Geitbåtmuseet. {{byline|Olve Utne|2011}}
C02549 Gressetgeita.jpg|Gressetbåten utstilt i Geitbåtmuseet. {{byline|Olve Utne|2011}}
C02550 Gressetgeita.jpg|Gressetbåten utstilt i Geitbåtmuseet. {{byline|Olve Utne|2011}}
C02547 Gressetgeita.jpg|Gressetbåten utstilt i Geitbåtmuseet. {{byline|Olve Utne|2011}}
C02539 Gressetgeita.png|Framstamnen av Gressetbåten. {{byline|Olve Utne|2011}}
C02536 Stormfuglen (Engdal).jpg|[[«Stormfuglen» (aurgjeldsgeit)|«Stormfuglen»]] utstilt i [[Geitbåtmuseet]]. {{byline|Olve Utne|2011}}
C02529 aurgjeldsfyring nyare type.jpg|Ein aurgjeldsfyring utstilt i Geitbåtmuseet. {{byline|Olve Utne|2011}}
C02530 aurgjeldsfyring nyare type.jpg|Ein aurgjeldsfyring utstilt i Geitbåtmuseet. {{byline|Olve Utne|2011}}
C02532 aurgjeldsfyring nyare type.jpg|Ein aurgjeldsfyring utstilt i Geitbåtmuseet. {{byline|Olve Utne|2011}}
C02533 aurgjeldsfyring nyare type.jpg|Ein aurgjeldsfyring utstilt i Geitbåtmuseet. {{byline|Olve Utne|2011}}
C02534 aurgjeldsfyring nyare type.jpg|Ein aurgjeldsfyring utstilt i Geitbåtmuseet. {{byline|Olve Utne|2011}}
29701g fyring etter Gressetgeita.jpg|Nybygd fyring etter [[Gressetbåten]]. {{byline|Olve Utne|2015}}
C23034 aurgjeldsfyring.jpg|Nybygd fyring etter Gressetgbåten. {{byline|Olve Utne|2017}}
C23035 aurgjeldsfyring.jpg|Nybygd fyring etter Gressetgbåten. {{byline|Olve Utne|2017}}
C23037 aurgjeldsfyring.jpg|Nybygd fyring etter Gressetgbåten. {{byline|Olve Utne|2017}}
C23050 aurgjeldsfyring.jpg|Nybygd fyring etter Gressetgbåten. {{byline|Olve Utne|2017}}
C23056 aurgjeldsfyring.jpg|Nybygd fyring etter Gressetgbåten. {{byline|Olve Utne|2017}}
</gallery>


=== Andre bruksbåtar ===
=== Femring og større ===
<gallery>
<gallery widths="200" heights="200">
Fil:C02564 geitbaat kroetterbaat Valsoeya 1931.jpg|[[Krøtterbåt (Valsøya)|Krøtterbåt]] frå [[Valsøya]], bygd [[1931]]. {{byline|Olve Utne|2011}}
Toskgansbåt (Kielland 1936).jpg|Toskgansbåt (seksrømt) med firskore segl og rorgrind. {{byline|Kristian Kielland|1936}}
Fil:C02565 geitbaat kroetterbaat Valsoeya 1931.jpg|[[Krøtterbåt (Valsøya)|Krøtterbåt]] frå [[Valsøya]], bygd [[1931]]. {{byline|Olve Utne|2011}}
Toskgansbåt Ulsnes Dromnessund (1) (Kielland).jpg|Toskgansbåt på Ulsnes ved Dromnessundet. {{byline|Kristian Kielland}}
Toskgansbåt Ulsnes Dromnessund (2) (Kielland).jpg|Toskgansbåt på Ulsnes ved Dromnessundet. {{byline|Kristian Kielland}}
</gallery>
</gallery>


=== Kjerkjebåtar ===
=== Kjerkjebåt ===
<gallery>
Det finst bevart éin eldre ''kjerkjebåt'' med sju par årar, [[«Fjordamerra» (1842)|«Fjordamerra»]]. «Fjordamerra» vart bygd i [[1842]], trulig i [[Valsøyfjorden]], og vart bruka som kyrkjebåt i [[Årvågsfjorden]], der dei laut ro ut heile fjorden og innover til [[Aure kyrkje|Aurkjerkjå]] på gudstenester. «Fjordamerra» har fjorten årar og i tillegg lårseglrigg. «Fjordamerra» hamna etterkvart på [[Sverresborg - Trøndelag Folkemuseum|Sverresborg]] i [[Trondheim]], men etter ein lang dragkamp vart det til at ho kom åt [[Geitbåtmuseet]] i [[Valsøyfjorden]]. Det er nybygd fleire kopiar av «Fjordamerra»:
* [[«Fjordamerra» (1996)|«Fjordamerra»]] &ndash; [[Stemshaug]]
* [[«Halsabrura»]] (1997) &ndash; [[Valsøyfjord]]
* [[«Hjelmkånnå»]] ([[2009]]) &ndash; [[Bøfjorden]]
 
<gallery widths="200" heights="200">
Fil:Fjordamerra (1842) i 1997.jpg|«Fjordamerra» etter flyttinga til [[Geitbåtmuseet]]. {{byline|Olve Utne|1997}}
Fil:Fjordamerra (1842) i 1997.jpg|«Fjordamerra» etter flyttinga til [[Geitbåtmuseet]]. {{byline|Olve Utne|1997}}
Fil:C02558 Fjordamerra (1842).jpg|Fjordamerra (1842) {{byline|Olve Utne|2011}}
Fil:C02558 Fjordamerra (1842).jpg|Fjordamerra (1842) {{byline|Olve Utne|2011}}
Linje 62: Linje 102:
Fil:Ou1997 Trondheim Kysten Landsstemne (detalj).jpg|Halsabrura (1997) under [[Kystens Landsstemne 1997]] i [[Trondheim]]. {{byline|Olve Utne|1997}}
Fil:Ou1997 Trondheim Kysten Landsstemne (detalj).jpg|Halsabrura (1997) under [[Kystens Landsstemne 1997]] i [[Trondheim]]. {{byline|Olve Utne|1997}}
</gallery>
</gallery>
== Fotnotar ==
{{reflist}}


== Bibliografi ==
== Bibliografi ==
* {{Godal 2014}}
* {{Godal 2014}}


{{spire}}
{{f1}}
[[kategori:geitbåter]]
[[kategori:geitbåter]]
[[kategori:Aure kommune]]
[[kategori:Aure kommune]]
[[kategori:Halsa kommune]]
[[Kategori:Halsa (tidligere kommune)]]
[[kategori:Hemne kommune]]
[[Kategori:Heim kommune]]
[[Kategori:Hemne]]
[[Kategori:Heim kommune]]
[[kategori:trønderbåter]]
[[kategori:trønderbåter]]
[[kategori:klinkbygging]]
[[kategori:klinkbygging]]
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
114 950

redigeringer

Navigasjonsmeny