276 513
redigeringer
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
|||
(42 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb| | <onlyinclude>{{thumb|C23050 aurgjeldsfyring.jpg|Nybygd aurgjeldsfyring.|Olve Utne|2017}} | ||
'''[[ | '''[[Aurgjeldsgeit]]''' eller '''aurgjeldgeit''', òg kalla '''aurgjeldsbåt''' og rett og slett '''aurgjelding''', er den nordligaste av dei tre geografiske hovudtypane av [[geitbåt]]ane. Dei skil seg ut frå dei to andre hovudtypane ved at dei er noko smalare; dei har lengre kjøl og brattare stamnar; og dei er rigga enten med symmetrisk [[råsegl]] eller med [[lårsegl]] («geitbåtsegl»), i motsetning til søfjordingen og romsdalsgeita, som normalt allveg er rigga med lårsegl. Med unntak av dei mest alderdommelige båtane har dei gjerne fleire trekk frå dei nyare [[åfjordsbåt]]ane enn andre geitbåtar har, inkludert [[vaterbord]], rorkult (i staden for [[styrvol]]) og festbetar. I nyare tid er aurgjeldsgeita typisk for det gamle [[Aure prestegjeld]], inkludert [[Rodal og Engdal]] og [[Stemshaug]], så vel som [[Vinjefjorden (Møre og Romsdal)|Vinjefjorden]] innover mot [[Vinjeøra]] i [[Heim kommune]], men i eldre tider (føre kring 1800) ser dette ut til å ha vore den tradisjonelle båttypen i store delar av [[Trøndelag]] òg. </onlyinclude> | ||
== Namnet == | |||
I skriftlege kjelder finn vi: | |||
* '''aurgjeldsgeit''': Fugelsøy 1962, Godal 2014 | |||
* '''aurgjeldgeit''': Gjertsen 1983 | |||
* '''aurgjeldsbåt''': Fugelsøy 1962 | |||
* '''aurgjelding''': Godal 2014 | |||
== Historie == | == Historie == | ||
Linje 6: | Linje 13: | ||
Eit koparsnitt av [[Trondheim]] datert [[1674]] viser gjennomført stamnar av runda type heller enn den halvrette åfjordingsstamnen som er så kjennspak for trønderbåtane dei siste par hundreåra. [[Innherredsbåt]]ane, som vart bygd som eigen type fram til midt på 1800-talet, hadde òg litt meir runda stamnprofilar (om enn langt ifrå så runde som på bildet datert 1674), og dei hadde til felles med geitbåtane at kjølen hadde T- eller Y-profil. | Eit koparsnitt av [[Trondheim]] datert [[1674]] viser gjennomført stamnar av runda type heller enn den halvrette åfjordingsstamnen som er så kjennspak for trønderbåtane dei siste par hundreåra. [[Innherredsbåt]]ane, som vart bygd som eigen type fram til midt på 1800-talet, hadde òg litt meir runda stamnprofilar (om enn langt ifrå så runde som på bildet datert 1674), og dei hadde til felles med geitbåtane at kjølen hadde T- eller Y-profil. | ||
Under den arkeologiske undersøkinga av bibliotekstomta i [[Trondheim]] 1973–1985 vart det funne deler av ein båt som hadde vorte oppattbruka som uthusgolv ein gong kring første halvdelen av 1600-talet. Desse båtdelene ser ut til å komma frå ein gammal [[fyring]]. [[Jon Bojer Godal]] skriv om dei: «Typiske delar frå geitbåt og passar ikkje til nokon annan kjend type.»<noinclude><ref>{{Godal 2014}}</ref></noinclude> Karakteristisk for dette funnet er elles at ein båt så stor som ein fyring hadde breie kjølfjærer (7") heller enn [[ørhu]]. I ''Åfjordsbåten'' (b. 3 av ''Nordlandsbåten og åfjordsbåten'') siterer Godal ein tradisjon frå [[ | Under den arkeologiske undersøkinga av bibliotekstomta i [[Trondheim]] 1973–1985 vart det funne deler av ein båt som hadde vorte oppattbruka som uthusgolv ein gong kring første halvdelen av 1600-talet. Desse båtdelene ser ut til å komma frå ein gammal [[fyring]]. [[Jon Bojer Godal]] skriv om dei: «Typiske delar frå geitbåt og passar ikkje til nokon annan kjend type.»<noinclude><ref>{{Godal 2014}}</ref></noinclude> Karakteristisk for dette funnet er elles at ein båt så stor som ein fyring hadde breie kjølfjærer (7") heller enn [[ørhu]]. I ''Åfjordsbåten'' (b. 3 av ''Nordlandsbåten og åfjordsbåten'') siterer Godal ein tradisjon frå [[Åfjord]]en: «Kjølan og harsan va' saman før.» Dette stemmer med kjølfjørene som faktisk er like breie som det nedste halsbordet på ein åfjordsbåt. | ||
[[Fil:C02543 Gressetgeita.jpg|thumb|right|«Gressetgeita» viser den eldste typen aurgjeldgeit vi kjenner til som heil båt. {{byline|Olve Utne|2011}}]] | [[Fil:C02543 Gressetgeita.jpg|thumb|right|«Gressetgeita» viser den eldste typen aurgjeldgeit vi kjenner til som heil båt. {{byline|Olve Utne|2011}}]] | ||
Linje 14: | Linje 21: | ||
[[Fil:C02536 Stormfuglen (Engdal).jpg|thumb|right|«Stormfuglen» frå Engdalen er ei typisk aurgjeldgeit av nyare type. {{byline|Olve Utne|2011}}]] | [[Fil:C02536 Stormfuglen (Engdal).jpg|thumb|right|«Stormfuglen» frå Engdalen er ei typisk aurgjeldgeit av nyare type. {{byline|Olve Utne|2011}}]] | ||
Seglet varierer mellom [[firskore råsegl]] som er smalt oppe og breitt nede og eit asymmetrisk [[lårsegl]]. | Seglet varierer mellom [[firskore råsegl]] som er smalt oppe og breitt nede og eit asymmetrisk [[lårsegl]]. | ||
== Konstruksjon == | |||
Medan [[søfjording]]en (den vanlegaste utgåva av geitbåten) er bygd over den gamle [[båtalen|båtalna]] og med proporsjonar som går opp i 5, er aurgjeldgeita tradisjonelt bygd over [[dansk-norsk alen|den dansk-norske alna]] og med proporsjonar som går opp i 6. På [[Gressetbåten]] ser vi for eksempel at hovuddelen av framstamnen har ein innerprofil som svarar til eit sirkelslag på 1/6 l, medan stamntoppen følgjer eit sirkelslag på 1/8 l.<ref>{{Godal 2014b}}</ref> | |||
== Størrelsar og namn == | == Størrelsar og namn == | ||
=== | === Færing === | ||
<gallery widths="200" heights="200"> | |||
Færing og fyring Romundset (Kielland).jpg|Aurgjeldsfæring (nærmast) og aurgjeldsfyring på [[Romundset (Aure)|Romundset]]. {{byline|Kristian Kielland}} | |||
C20016crjt aurgjeldsgeit melfæring.png|Framstamn av melfæring frå Skarsøya. {{byline|Olve Utne|2016}} | |||
C20020crj aurgjeldgeit.jpg|Melfæring frå Skarsøya: Frå ''melå'' mot bakskotten. {{byline|Olve Utne|2016}} | |||
Melfæring (20210708 164746).jpg|Nybygd aurgjelds-[[melfæring]] i [[Leira (Aure)|Leira]] i [[Aure kommune]]. {{byline|Olve Utne|2021}} | |||
Melfæring (20210708 164953).jpg|Nybygd aurgjelds-[[melfæring]] i [[Leira (Aure)|Leira]] i [[Aure kommune]]. {{byline|Olve Utne|2021}} | |||
Melfæring (20210708 164947).jpg|Nybygd aurgjelds-[[melfæring]] i [[Leira (Aure)|Leira]] i [[Aure kommune]]. {{byline|Olve Utne|2021}} | |||
Melfæring (20210708 164937).jpg|Nybygd aurgjelds-[[melfæring]] i [[Leira (Aure)|Leira]] i [[Aure kommune]]. {{byline|Olve Utne|2021}} | |||
Melfæring (20210708 164802).jpg|Nybygd aurgjelds-[[melfæring]] i [[Leira (Aure)|Leira]] i [[Aure kommune]]. {{byline|Olve Utne|2021}} | |||
</gallery> | |||
== | === Seksring === | ||
<gallery widths="200" heights="200"> | |||
Aurgjeldstrerøring Våg (Kielland).jpg|Trerøring på [[Våg (Aure)|Våg]] i [[Aure kommune]]. {{byline|[[Kristian Kielland]]|1930-åra}} | |||
Todalsgeita 550.jpg|Seksæringen «Todalsgeita» fortøydd i ein Smøla-holme. {{byline|Annar Thinn}} | |||
</gallery> | |||
=== | === Fyring === | ||
<gallery widths="200" heights="200"> | |||
Aurgjeldsfyring (Kielland 1937).jpg|Aurgjeldfyring under segl. {{byline|Kristian Kielland|1937}} | |||
Aurgjeldsfyring i Torsetsundet (Kielland).jpg|Aurgjeldsfyring under segl i [[Torsetsundet (Aure)|Torsetsundet]]. {{byline|Kristian Kielland}} | |||
Færing og fyring Romundset (Kielland).jpg|Aurgjeldsfyring (attast) og aurgjeldsfæring på [[Romundset (Aure)|Romundset]]. {{byline|Kristian Kielland}} | |||
C02540cr Gressetgeita.jpg|[[Gressetbåten]] utstilt i [[Geitbåtmuseet]]. {{byline|Olve Utne|2011}} | |||
C02541 Gressetgeita.jpg|Gressetbåten utstilt i Geitbåtmuseet. {{byline|Olve Utne|2011}} | |||
C02543 Gressetgeita.jpg|Gressetbåten utstilt i Geitbåtmuseet. {{byline|Olve Utne|2011}} | |||
C02542 Gressetgeita.jpg|Gressetbåten utstilt i Geitbåtmuseet. {{byline|Olve Utne|2011}} | |||
C02544 Gressetgeita.jpg|Gressetbåten utstilt i Geitbåtmuseet. {{byline|Olve Utne|2011}} | |||
C02548 Gressetgeita.jpg|Gressetbåten utstilt i Geitbåtmuseet. {{byline|Olve Utne|2011}} | |||
C02549 Gressetgeita.jpg|Gressetbåten utstilt i Geitbåtmuseet. {{byline|Olve Utne|2011}} | |||
C02550 Gressetgeita.jpg|Gressetbåten utstilt i Geitbåtmuseet. {{byline|Olve Utne|2011}} | |||
C02547 Gressetgeita.jpg|Gressetbåten utstilt i Geitbåtmuseet. {{byline|Olve Utne|2011}} | |||
C02539 Gressetgeita.png|Framstamnen av Gressetbåten. {{byline|Olve Utne|2011}} | |||
C02536 Stormfuglen (Engdal).jpg|[[«Stormfuglen» (aurgjeldsgeit)|«Stormfuglen»]] utstilt i [[Geitbåtmuseet]]. {{byline|Olve Utne|2011}} | |||
C02529 aurgjeldsfyring nyare type.jpg|Ein aurgjeldsfyring utstilt i Geitbåtmuseet. {{byline|Olve Utne|2011}} | |||
C02530 aurgjeldsfyring nyare type.jpg|Ein aurgjeldsfyring utstilt i Geitbåtmuseet. {{byline|Olve Utne|2011}} | |||
C02532 aurgjeldsfyring nyare type.jpg|Ein aurgjeldsfyring utstilt i Geitbåtmuseet. {{byline|Olve Utne|2011}} | |||
C02533 aurgjeldsfyring nyare type.jpg|Ein aurgjeldsfyring utstilt i Geitbåtmuseet. {{byline|Olve Utne|2011}} | |||
C02534 aurgjeldsfyring nyare type.jpg|Ein aurgjeldsfyring utstilt i Geitbåtmuseet. {{byline|Olve Utne|2011}} | |||
29701g fyring etter Gressetgeita.jpg|Nybygd fyring etter [[Gressetbåten]]. {{byline|Olve Utne|2015}} | |||
C23034 aurgjeldsfyring.jpg|Nybygd fyring etter Gressetgbåten. {{byline|Olve Utne|2017}} | |||
C23035 aurgjeldsfyring.jpg|Nybygd fyring etter Gressetgbåten. {{byline|Olve Utne|2017}} | |||
C23037 aurgjeldsfyring.jpg|Nybygd fyring etter Gressetgbåten. {{byline|Olve Utne|2017}} | |||
C23050 aurgjeldsfyring.jpg|Nybygd fyring etter Gressetgbåten. {{byline|Olve Utne|2017}} | |||
C23056 aurgjeldsfyring.jpg|Nybygd fyring etter Gressetgbåten. {{byline|Olve Utne|2017}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
=== | === Femring og større === | ||
<gallery> | <gallery widths="200" heights="200"> | ||
Toskgansbåt (Kielland 1936).jpg|Toskgansbåt (seksrømt) med firskore segl og rorgrind. {{byline|Kristian Kielland|1936}} | |||
Toskgansbåt Ulsnes Dromnessund (1) (Kielland).jpg|Toskgansbåt på Ulsnes ved Dromnessundet. {{byline|Kristian Kielland}} | |||
Toskgansbåt Ulsnes Dromnessund (2) (Kielland).jpg|Toskgansbåt på Ulsnes ved Dromnessundet. {{byline|Kristian Kielland}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
=== | === Kjerkjebåt === | ||
Det finst bevart éin eldre ''kjerkjebåt'' med sju par årar, [[«Fjordamerra» (1842)|«Fjordamerra»]]. «Fjordamerra» vart bygd i [[1842]], trulig i [[Valsøyfjorden]], og vart bruka som kyrkjebåt i [[Årvågsfjorden]], der dei laut ro ut heile fjorden og innover til [[Aure kyrkje|Aurkjerkjå]] på gudstenester. «Fjordamerra» har fjorten årar og i tillegg lårseglrigg. «Fjordamerra» hamna etterkvart på [[Sverresborg - Trøndelag Folkemuseum|Sverresborg]] i [[Trondheim]], men etter ein lang dragkamp vart det til at ho kom åt [[Geitbåtmuseet]] i [[Valsøyfjorden]]. Det er nybygd fleire kopiar av «Fjordamerra»: | |||
* [[«Fjordamerra» (1996)|«Fjordamerra»]] – [[Stemshaug]] | |||
* [[«Halsabrura»]] (1997) – [[Valsøyfjord]] | |||
* [[«Hjelmkånnå»]] ([[2009]]) – [[Bøfjorden]] | |||
== | <gallery widths="200" heights="200"> | ||
Fil:Fjordamerra (1842) i 1997.jpg|«Fjordamerra» etter flyttinga til [[Geitbåtmuseet]]. {{byline|Olve Utne|1997}} | Fil:Fjordamerra (1842) i 1997.jpg|«Fjordamerra» etter flyttinga til [[Geitbåtmuseet]]. {{byline|Olve Utne|1997}} | ||
Fil:C02558 Fjordamerra (1842).jpg|Fjordamerra (1842) {{byline|Olve Utne|2011}} | Fil:C02558 Fjordamerra (1842).jpg|Fjordamerra (1842) {{byline|Olve Utne|2011}} | ||
Linje 69: | Linje 109: | ||
== Fotnotar == | == Fotnotar == | ||
<references /> | |||
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
Linje 75: | Linje 115: | ||
{{f1}} | {{f1}} | ||
[[ | [[Kategori:Geitbåter]] | ||
[[ | [[Kategori:Aure kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Halsa (tidligere kommune)]] | ||
[[ | [[Kategori:Heim kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Hemne]] | ||
[[ | [[Kategori:Heim kommune]] | ||
[[Kategori:Trønderbåter]] | |||
[[Kategori:Klinkbygging]] | |||
{{nn}} |