Aurgjeldsgeit: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 12: Linje 12:
Gressetgeita er, trass [[årringsdatering]] til [[1853]], i høg grad uttrykk for den eldste geitbåttradisjonen med sin bruk av berre hogne bord og sin mangel av vaterbord med meir. Det ser ut til at saga bord øvst begynte å slå gjennom i 1830-åra. Kring 1860 vart aurgjeldsgeita gjerne bygd med vaterbord, [[flatkeip]]ar, [[kollar og svinrygg]], [[styrgrind]] med [[rorkult]] og faste [[skottdriglar]] (skvettbord) i atterskotten.
Gressetgeita er, trass [[årringsdatering]] til [[1853]], i høg grad uttrykk for den eldste geitbåttradisjonen med sin bruk av berre hogne bord og sin mangel av vaterbord med meir. Det ser ut til at saga bord øvst begynte å slå gjennom i 1830-åra. Kring 1860 vart aurgjeldsgeita gjerne bygd med vaterbord, [[flatkeip]]ar, [[kollar og svinrygg]], [[styrgrind]] med [[rorkult]] og faste [[skottdriglar]] (skvettbord) i atterskotten.


[[Fil:C02536 Stormfuglen (Engdal).jpg|thumb|right|«Stormfuglen» frå Engdalen er ei typisk aurgjeldgeit av nyare type. {{byline|Olve Utne|2012}}]]
Seglet varierer mellom [[firskore råsegl]] som er smalt oppe og breitt nede og eit asymmetrisk [[lårsegl]]. Men aurgjeldgeiter med lårsegl har gjerne ein variant som ser meir ut som eit aurgjeldsråsegl med ei loddrett side heller en det typiske geitbåtseglet av søfjordstypen.
Seglet varierer mellom [[firskore råsegl]] som er smalt oppe og breitt nede og eit asymmetrisk [[lårsegl]]. Men aurgjeldgeiter med lårsegl har gjerne ein variant som ser meir ut som eit aurgjeldsråsegl med ei loddrett side heller en det typiske geitbåtseglet av søfjordstypen.


Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer