494
redigeringer
m
flyttet om på et par avsnitt
m (→Vandreruta) |
m (flyttet om på et par avsnitt) |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
== Vandreruta == | == Vandreruta == | ||
Det er [[Den Norske Turistforening|DNT-merket]] rute fra [[Finse]] via [[Geiterygghytta]] til [[Østerbø]]/[[Aurlandsdalen turisthytte]] og ned dalen til [[Vassbygdi]]. Det er også DNT-merkete rute Storestølen-Geiteryggen, Raggsteindalen (ved Strandavatnet) - Geiteryggen og Iungsdalen - Stemberdalen. En annen rute går fra [[Hallingskeid]] gjennom Såtedalen, langs nordvestsiden av Omnsvatnet og videre over Bakkahelleren langs Geiteryggvatnet til Geiteryggen | Det er [[Den Norske Turistforening|DNT-merket]] rute fra [[Finse]] via [[Geiterygghytta]] til [[Østerbø]]/[[Aurlandsdalen turisthytte]] og ned dalen til [[Vassbygdi]]. Det er også DNT-merkete rute Storestølen-Geiteryggen, Raggsteindalen (ved Strandavatnet) - Geiteryggen og Iungsdalen - Stemberdalen. En annen rute går fra [[Hallingskeid]] gjennom Såtedalen, langs nordvestsiden av Omnsvatnet og videre over Bakkahelleren langs Geiteryggvatnet til Geiteryggen. | ||
De populære turrutene gjennom Aurlandsdalen er kjent for sin varierte og dramatisk vakre natur. I dag gås den av tusenvis av turister hver sesong, men har har det vært ferdsel i flere hundre år. Aurland - Hol er den korteste forbindelsen mellom [[Vestlandet|vestland]] og [[østlandet|østland]]. Fra gammelt av har dalen derfor vært en viktig forbindelseslinje for handelsferder og fedrifter gjennom og langsetter dalen og over de omliggende fjellpartiene.</onlyinclude> | De populære turrutene gjennom Aurlandsdalen er kjent for sin varierte og dramatisk vakre natur. I dag gås den av tusenvis av turister hver sesong, men har har det vært ferdsel i flere hundre år. Aurland - Hol er den korteste forbindelsen mellom [[Vestlandet|vestland]] og [[østlandet|østland]]. Fra gammelt av har dalen derfor vært en viktig forbindelseslinje for handelsferder og fedrifter gjennom og langsetter dalen og over de omliggende fjellpartiene.</onlyinclude> | ||
Den 17 kilometer lange strekningen Østerbø - Vassbygdi er fra september 2018 etablert som [[Historiske vandreruter|Historisk vandrerute]]. Langs denne strekningen er det flere gamle veiløse fjellgårder, og stien er flere steder tilrettelagt med steinmurer, broer og utsprengninger. Underveis er det satt opp skilt med informasjon om de ulike stedene og dalens historie. Vedlikehold av stien utføres av [[DNT Oslo og omegn]] og foreningen [[Venner av Aurlandsdalen]]. | Den 17 kilometer lange strekningen Østerbø - Vassbygdi er fra september 2018 etablert som [[Historiske vandreruter|Historisk vandrerute]]. Langs denne strekningen er det flere gamle veiløse fjellgårder, og stien er flere steder tilrettelagt med steinmurer, broer og utsprengninger. Underveis er det satt opp skilt med informasjon om de ulike stedene og dalens historie. Vedlikehold av stien utføres av [[DNT Oslo og omegn]] og foreningen [[Venner av Aurlandsdalen]]. | ||
== Topografi == | == Topografi == | ||
| Linje 36: | Linje 32: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
=== Den gamle ferdselsvegen === | |||
Ruten mellom Aurlandsvangen og Hol var den aller korteste veien mellom østland og vestland. Aurlandsdalen var derfor fra svært gammelt av en av de viktigste forbindelsene mellom Vestlandet og Østlandet. Først i den senere tid ble det mulig å føre fedrifter langs selve dalføret, ved utsprengningen av Sinjarheimsgaldene i [[1870]] og Nesbøgaldene på [[1930-årene|1930-tallet]]. Før den tid var det bare mulig for folk ferdes langsetter selve dalføret. Frem til 1930-årene måtte fedrifter ta omvegen over fjellet fra Nesbø til Østerbø. Både Sinjarheimsgalden og Nesbøgaldene hadde trestiger for å kunne forsere de [[Vertikal|loddrette]] fjellveggene. Den opprinnelioge stikningen av Bergensbanen var lagt om Geiteryggen. Om disse planene var blitt realisert ville jernbanen fulgt denne traseen til Hallingskeid. | |||
=== Kraftutbygging og endring === | === Kraftutbygging og endring === | ||
| Linje 69: | Linje 69: | ||
I november [[2000]] ble den nye [[Lærdalstunnelen]] mellom Aurland og [[Lærdal]] åpnet i det som ble den nye stamvegen mellom Oslo og Bergen. | I november [[2000]] ble den nye [[Lærdalstunnelen]] mellom Aurland og [[Lærdal]] åpnet i det som ble den nye stamvegen mellom Oslo og Bergen. | ||
Aurlandsdalen unngikk dermed en ytterligere belastning. Men derved falt også ett av de tunge argumentene for det omstridte utbyggingsvedtaket av 1969 bort. | Aurlandsdalen unngikk dermed en ytterligere belastning. Men derved falt også ett av de tunge argumentene for det omstridte utbyggingsvedtaket av 1969 bort. | ||
<gallery> | <gallery> | ||
| Linje 188: | Linje 184: | ||
=== Folketall === | === Folketall === | ||
Folketallet i [[1845]] var på 2811 innbyggere. En sterk utflytting til Amerika og til [[by]]ene, særlig på [[20. århundre|1900-tallet]] gjorde at i [[1960]] var folketallet kommet ned i 2193. I dag ([[2004]]) er folketallet 1803 innbyggere. Minneplaten på gravstedet på Østerbø viser at mange døde under [[spanskesyken]]. | Folketallet i [[1845]] var på 2811 innbyggere. En sterk utflytting til Amerika og til [[by]]ene, særlig på [[20. århundre|1900-tallet]] gjorde at i [[1960]] var folketallet kommet ned i 2193. I dag ([[2004]]) er folketallet 1803 innbyggere. Minneplaten på gravstedet på Østerbø viser at mange døde under [[spanskesyken]]. | ||
== Adkomst == | |||
Aurlandsdalen kan nås enten fra Aurlandsvangen eller fra Vierbotn ved Geiteryggen. Tilkomst til Aurlandsvangen med [[hurtigbåt]] fra [[Bergen]] eller via [[Europavei 16|E16]]. Tilkomst til Geiteryggen via [[riksvei 50|Rv50]] fra Hol i Hallingdal. | |||
== Se også == | == Se også == | ||