Aurlandsdalen: Forskjell mellom sideversjoner

#  (Grå markering): En annen rute gikk opp det stupbratte ([[:Commons:Image:Eisingaberget.jpg|se detaljkart]]) Eisingaberget, for å unngå Sinjarheimsgalden som fikk utsprengt sti først i 1870. Før den tid var her ikke fremkommelig med fedrift. Ved å velge veien forbi Eisingane (støler)og videre over Langedalsfjellet sparte en seg for både Sinjarheimsgalden, Bjønnestigen og Nesbøgalden.

#  (Grønn markering): De som valgte å følge dalen måtte krysse elven ved Almen og gå på sydsiden forbi Teigen og så tilbake til nordsiden ved Bridlebrui (grønn).

Fil:Aurlandsdale_Gml_Nesbøgalden2.jpg|Begynnelsen av 1900-tallet. Nesbøgalden.{{Byline|H. Tønsberg: }}

Fil:2005_07_Aurlandsdalen_Nesbøgalden2.JPG|Nesbøgalden utsprengt i klippeveggen over Nesbøvatnet.{{Byline|Frode Inge Helland}}

</gallery>

Aurlandsvassdraget, som skulle gi en årsproduksjon på rundt 2 mrd. kW-timer, ble utbygd på [[1970-årene|70-tallet]] etter et meget omstridt vedtak i Stortinget i [[1969]]. Bak utbyggingen sto [[Oslo Lysverker]]. Reguleringen skulle bli en demonstrasjon på hvordan en kraftutbygging ''kunne'' foretas. Men de store vannfallene har stilnet. De biotopene som kontinuerlig ble overrislet av fosserøyken er blitt sterkt reduserte. Nede i de dype elvkløftene renner det lite vann. Terskler skulle sørge for at der var vannspeil i vassdragene, men dette er meget fjernt fra det buldrede inferno som tidligere fylte elvgjelene.  

Aurlandselvi regnes ikke lenger som en av Norges beste lakseelver. Man møter ikke lenger driftene med storfe, geiter og griser som skulle tilbringe sommeren på Østerbø og Stemberdalen. Kløvhestene, det faste trekket i landskapsbildet, som Jon Fimreite og Knut Sønnerheim m.fl. førte proviant til  Steinbergdalshytta og Østerbø med, er også historie. Aurlandsdalen er blitt som de fleste andre dalføre, preget av gjennomfart og fritid. Kun strekningen Nesbø - Vassbygdi er rimelig upåvirket, når en ser bort fra sterkt redusert vannføring i Aurlandselvi og riksveistykket mellom [[Berdalstunnelen ]] og [[Nesbøtunnelen]] som er synlig fra stien ved Heimrebø.

{{thumb|Panorama 2011 07 12 Østerbø.jpg|bredde=1072|'Østerbø'' i Aurdalen sett fra riksvegen.|Frode Inge Helland}}

{{thumb|Johannes flintoe utsikt fra grotte i aurlandsdalen.gif|Reproduksjon av maleren [[Johannes Flintoe]]s ''Utsigt ifrån en Fjäll-Grotta i Urlandsdalen i Bergens Stift'' fra rundt [[1830]].}}

Aurlandsdalen unngikk dermed en ytterligere belastning. Men derved falt også ett av de tunge argumentene for det omstridte utbyggingsvedtaket av 1969 bort.

'''[[Sinjarheim]]'''

Fil:2001_07_07_Aurlandsdalen_Almen_04.jpg|2001. Almastova. I bakgrunnen, i det lyse fjellpartiet, kan vi skimte Sinjarheimsgalden. Sinjarheim ligger akkurat utenfor høyre billedkant der Veiverdalsfossen skimtes i bakgrunnen.{{Byline|Frode Inge Helland}}

</gallery>

   

'''Teigen'''

'''Nesbø'''

Første kjente bruker er Anders Nesbø, nevnt i [[dokument]]er av [[1670]]. Siste kjente bruker som bodde på Nesbø er Sivert Nesbø f. [[1888]], (emigrerte til [[USA|Amerika]] i [[1909]]).

<gallery>

    

'''Vikaneset'''

'''Øvstebø''' (Østerbø)

<gallery>

Fil:PanoramaØsterbø.jpg|Østerbø sett fra riksvei 288.{{Byline|Frode Inge Helland}}

</gallery>

Folketallet i [[1845]] var på 2811 innbyggere. En sterk utflytting til Amerika og til [[by]]ene, særlig på [[20. århundre|1900-tallet]] gjorde at i [[1960]] var folketallet kommet ned i 2193. I dag ([[2004]]) er folketallet 1803 innbyggere. Minneplaten på gravstedet på Østerbø viser at mange døde under [[spanskesyken]].

Aurlandsdalen kan nås enten fra Aurlandsvangen eller fra Vierbotn ved Geiteryggen. Tilkomst til Aurlandsvangen med [[hurtigbåt]] fra [[Bergen]] eller via [[Europavei 16|E16]]. Tilkomst til Geiteryggen via [[riksvei 50|Rv50]] fra Hol i Hallingdal.

<gallery>

Fil:2001_07_04 _Aurlandsdalen_Geiteryggvannet.jpg|2001. Høyfjellslandskap ved Geiteryggen. Utsikt over Geiteryggvatnet vestover mot Bakkahelleren og Såtedalen.{{Byline|Frode Inge Helland}}

</gallery>

:''Artikkelen er henta fra [https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Aurlandsdalen&action=edit&oldid=9996080 denne versjonen] på Wikipedia på bokmål og riksmål. Artikkelforfatter var, for den versjonen, i all hovedsak [https://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Frode_Inge_Helland Frode Inge Helland]. Andre Wikipedia-brukere hadde på det tidspunkt bare gjort mindre endringer, se [https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Aurlandsdalen&action=history originalartikkelens historikk].''

** 3:Tillegg. ''Glimt frå Aurlandssoga : samling av artiklar frå Aurland'', ved Anders Ohnstad, 1991, ISBN 82-90451-31-8

*[https://vimeo.com/showcase/7294406/video/433600154 Kortfilm fra Aurlandsdalen med Oddny hernes]

*[http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?context=0&offset=0&skjema=0&type=e&tittel=aurlandsdalen&Start=S%F8k&fm=1&limit=20&user_offset=1 Historiske fotografier i Nasjonalbibliotekets arkiv]

{{Historiske vandreruter}}