Aurtangen under Skinnarbøl: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 6: Linje 6:
| bnr = Umatrikulert
| bnr = Umatrikulert
| type = [[Husmannsplass]]
| type = [[Husmannsplass]]
|altnavn=Ørtangen|sokn=Vinger|bilde=Aurtangen under Skinnarbøl hustufter Kongsvinger kommune 2020.jpg|bildetekst=Tuftene til det som trolig var våningshuset på husmannsplassen Aurtangen. {{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}}}
|altnavn=Ørtangen|sokn=Vinger|bilde=Aurtangen under Skinnarbøl hustufter Kongsvinger kommune 2020.jpg|bildetekst=Tuftene til det som trolig var våningshuset på husmannsplassen Aurtangen. {{Byline|Per Tore Broen|2020}}}}
'''[[Aurtangen under Skinnarbøl|Aurtangen]]''' var en [[husmannsplass]] som lå under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]] allerede før sammenslåingen med Ausbøl. De første vi vet om her var Ole Adolfsen født 1760 og Kari Bergersdatter født 1749. De må ha flyttet fra  Aurtangen før 1801 for ved folketellingen er han oppført som ''”Skoemager og Jordløs Husmand”'' under Overud. Kari og Ole hadde da barna Ole på 15 år og Karen 5 år.
'''[[Aurtangen under Skinnarbøl|Aurtangen]]''' var en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] som lå under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]] allerede før sammenslåingen med Ausbøl. De første vi vet om her var Ole Adolfsen født 1760 og Kari Bergersdatter født 1749. De må ha flyttet fra  Aurtangen før 1801 for ved folketellingen er han oppført som ''”Skoemager og Jordløs Husmand”'' under Overud. Kari og Ole hadde da barna Ole på 15 år og Karen 5 år.


Det var nye folk på  Aurtangen i 1801, Arne Gudmundsen (1751 – 1802) fra [[Sniperud under Skansgården|Sniperud]] og Lisbet Mattisdatter (1733 – 1808) hadde tatt over, og denne familien var her i fire generasjoner.
Det var nye folk på  Aurtangen i 1801, Arne Gudmundsen (1751 – 1802) fra [[Sniperud under Skansgården|Sniperud]] og Lisbet Mattisdatter (1733 – 1808) hadde tatt over, og denne familien var her i fire generasjoner.
Linje 15: Linje 15:
Else og Syver fikk også fem barn, Arne født i 1824, Gudmund i 1828, Lars i 1831, Anne i 1838 og Elisabeth i 1842. Etter dem overtok sønnen Gudmund som i 1852 giftet seg med Maren Hansdatter født 1832 fra [[Ladderud under Skinnarbøl|Ladderud]]. De skulle i årene fram til 1876 få en stor barneflokk, åtte jenter og en gutt.
Else og Syver fikk også fem barn, Arne født i 1824, Gudmund i 1828, Lars i 1831, Anne i 1838 og Elisabeth i 1842. Etter dem overtok sønnen Gudmund som i 1852 giftet seg med Maren Hansdatter født 1832 fra [[Ladderud under Skinnarbøl|Ladderud]]. De skulle i årene fram til 1876 få en stor barneflokk, åtte jenter og en gutt.


Gudmund var ''"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]"'' på Aurtangen i 1865. Han og kona hadde da fire barn i alderen 14 til 3 år. På plassen bodde også Lars, Gudmunds yngre bror, som livnærte seg som skomaker. På plassen kunne familien dette året fø 3 kyr og 6 sauer, så 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] 1½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre og sette 3 tønner poteter. Ti år senere ble det på Aurtangen fødd 3 kyr, 1 klav og 4 sauer, sådd 2 skjepper bygg, 1½ tønne havre og satt 3 tønner poteter.  
Gudmund var ''"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]"'' på Aurtangen i 1865. Han og kona hadde da fire barn i alderen 14 til 3 år. På plassen bodde også Lars, Gudmunds yngre bror, som livnærte seg som skomaker. Her hadde familien dette året fø 3 kyr og 6 sauer, og kunne så 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] 1½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre og sette 3 tønner poteter. Ti år senere fødde de 3 kyr, 1 klav og 4 sauer, sådde 2 skjepper bygg, 1½ tønne havre og satte 3 tønner poteter.  


Gudmund og Maren var fortsatt brukere av plassen i 1900. Alle barna med unntak av Emile som var yngste datter, hadde da flyttet ut.  
Gudmund og Maren var fortsatt brukere av plassen i 1900. Alle barna med unntak av Emile som var yngste datter, hadde da flyttet ut.  
Linje 21: Linje 21:
Karelius Eriksen fra [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)|Lønhøyden øvre]] etterfulgte Gudmund som bruker av Aurtangen. I 1910 sitter kona Maren Eriksen født 1852 igjen som enke på plassen sammen med datteren Gunhild født 1879 og sønnen Olaf født 1891 som livnærer seg med ”''jordbruks & tømmerhugst''.”  
Karelius Eriksen fra [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)|Lønhøyden øvre]] etterfulgte Gudmund som bruker av Aurtangen. I 1910 sitter kona Maren Eriksen født 1852 igjen som enke på plassen sammen med datteren Gunhild født 1879 og sønnen Olaf født 1891 som livnærer seg med ”''jordbruks & tømmerhugst''.”  


Etter Karelius Eriksen var Hans Marius Andreassen som kjøpte Gjennestad på [[Hov (Kongsvinger gnr. 3/1)#Mensrudfeltet|Mensrudfeltet]] på Aurtangen og ble etterfulgt av Harald Albertsen Bratberg (1914 – 1977) fra [[Brattberget under Skansgården|Brattberget]].
Etter Maren overtok Hans Marius Andreassen. Han kjøpte senere Gjennestad på [[Hov (Kongsvinger gnr. 3/1)#Mensrudfeltet|Mensrudfeltet]] på Aurtangen og ble etterfulgt av Harald Albertsen Bratberg (1914 – 1977) fra [[Brattberget under Skansgården|Brattberget]].


Harald inngikk i 1942 ekteskap med Emly Linnea Virginia Lindblad (1921 – 2005) og fikk datter Anne Marie samme år, deretter Tore Harald i 1945 og Ellen Kristine i 1948.
Harald inngikk i 1942 ekteskap med Emly Linnea Virginia Lindblad (1921 – 2005) og fikk datter Anne Marie samme år, deretter Tore Harald i 1945 og Ellen Kristine i 1948.
Linje 40: Linje 40:
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
{{bm}}
{{bm}}
{{Artikkelkoord|60.16483137|N|12.15202896|Ø}}
{{Artikkelkoord|60.164831|N|12.152029|Ø}}
Skribenter
21 214

redigeringer