Skribenter
21 194
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(5 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 10: | Linje 10: | ||
{{thumb|Aurtangen under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1800.jpg|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Aurtangen og naboplassene [[Frauviken under Overud|Frauviken]], [[Dammen under Skinnarbøl|Dammen]], [[Brakalsvålet øvre (Kongsvinger gnr. 7/12)|Brakalsvålet øvre]] og [[Brakalsvålet nedre (Kongsvinger gnr. 7/11)|Brakalsvålet nedre]] i nordenden av [[Digeren]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}} | {{thumb|Aurtangen under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1800.jpg|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Aurtangen og naboplassene [[Frauviken under Overud|Frauviken]], [[Dammen under Skinnarbøl|Dammen]], [[Brakalsvålet øvre (Kongsvinger gnr. 7/12)|Brakalsvålet øvre]] og [[Brakalsvålet nedre (Kongsvinger gnr. 7/11)|Brakalsvålet nedre]] i nordenden av [[Digeren]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}} | ||
'''[[Aurtangen under Skinnarbøl|Aurtangen]]''' | '''[[Aurtangen under Skinnarbøl|Aurtangen]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]]. | ||
De første vi vet om her var skomaker Ole Adolfsen født 1756 fra Årstad i Brandval og Kari Bergersdatter Valkoinen født 1753 fra Femoen. Ekteparet fikk barna Anne i 1779, Marit i 1789, Amund i 1783 og Ole i 1786 mens familien hadde tilhold på Viker og Hofoss i Brandval. Sønnene Berger og Gunder ble født på [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)|Knauserud]] under [[Skansgarden|Skansgården]] i henholdsvis 1791 og 1794. Begge guttene døde før fylte ett år. I 1795 ble datteren Karen født her på Aurtangen. Familien var nok ikke lenge på Aurtangen for ved folketellingen i 1801 er Ole Adolfsen oppført som ”Skoemager og Jordløs Husmand” under Overud. Kari og Ole har da barna Ole 15 år og Karen 5 år. Karen Bergersdatter Valkoinenn døde på [[Dammen under Skinnarbøl|Dammen]] under Skinnarbøl i 1803. | De første vi vet om her på Aurtangen var skomaker Ole Adolfsen født 1756 fra Årstad i Brandval og Kari Bergersdatter Valkoinen født 1753 fra Femoen. Ekteparet fikk barna Anne i 1779, Marit i 1789, Amund i 1783 og Ole i 1786 mens familien hadde tilhold på Viker og Hofoss i Brandval. Sønnene Berger og Gunder ble født på [[Knauserud (Kongsvinger gnr. 6/6)|Knauserud]] under [[Skansgarden|Skansgården]] i henholdsvis 1791 og 1794. Begge guttene døde før fylte ett år. I 1795 ble datteren Karen født her på Aurtangen. Familien var nok ikke lenge på Aurtangen for ved folketellingen i 1801 er Ole Adolfsen oppført som ”Skoemager og Jordløs Husmand” under Overud. Kari og Ole har da barna Ole 15 år og Karen 5 år. Karen Bergersdatter Valkoinenn døde på [[Dammen under Skinnarbøl|Dammen]] under Skinnarbøl i 1803. | ||
Det var nye folk på Aurtangen i 1801, Arne Gudmundsen (1747 – 1802) fra Kabberud og Lisbet Mattisdatter (1733 – 1808) hadde tatt over. Arne var på [[Sniperud under Skansgården|Sniperud]] da de ble trolovet, og Lisbet var tjenestejente på Skansgården. Ekteparet fikk | Det var nye folk på Aurtangen i 1801, Arne Gudmundsen (1747 – 1802) fra Kabberud og Lisbet Mattisdatter (1733 – 1808) hadde tatt over. Arne var på [[Sniperud under Skansgården|Sniperud]] da de ble trolovet, og Lisbet var tjenestejente på Skansgården. Ekteparet fikk sønnene Gudmund i 1772 og Ole i 1875. Begge var født på [[Kongetorpet under Skansgården|Kongetorpet]] under Skansgården. Denne familien ble på Aurtangen i fire generasjoner. | ||
Sønnen Gudmund Arnesen | Sønnen Gudmund Arnesen tok over i 1801 da moren tok [[føderåd]]. Han og kona Anne Pedersdatter (1768 – 1839) fra [[Punnerud under Skansgården|Punnerud]] fikk barna Arne (1799 – 1809), Else i 1802, Lisabet i 1807, Anne (1811 – 1813) og Arne (1815 – 1818). Gudmund døde 1849. | ||
Før dette hadde den eldste av de gjenlevende barna, Else Gudmundsdatter, tatt over som bruker av plassen sammen med ektemannen Syver Andersen født 1794 fra Tukun, Grasmo i [[Eidskog kommune|Eidskog]]. Else og Syver fikk også fem barn, Arne i 1824, Gudmund i 1828, Lars i 1831, Anne i 1838 og Lisabet i 1842. Syver døde i 1843 og Else i 1862, og etter dem overtok sønnen Gudmund Syversen som i 1852 hadde giftet seg med Maren Hansdatter født 1832 fra [[Ladderud under Skinnarbøl|Ladderud]]. | |||
Gudmund Syversen var [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]] på Aurtangen i 1865. Han og kona har fire barn: Eli 14 år, Sofie 9, Maria 6 og Anne 3. På plassen bor også Lars, Gudmunds yngre bror, som livnærer seg som skomaker. Familien kunne dette året fø 3 kyr og 6 sauer, sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn,]] 1½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre og satt 3 tønner poteter. Ti år senere fødde de 3 kyr, 1 kalv og 4 sauer, sådde 2 skjepper bygg, 1½ tønne havre og satte 3 tønner poteter. Lars bor fortsatt på Aurtangen ved folketellingen og familien forsørger også Marens far Hans Arnesen født i 1793. Maren og Gudmund mistet datteren Sofie i 1866 og fikk en ny Sofie samme år. Senere fikk de også barna Hilda i 1868, Gudmund i 1872 og Emilie i 1876. Gudmund og Maren var fortsatt brukere av plassen i 1900, og alle barna med unntak av Emilie hadde da flyttet ut. Gudmund og Maren flyttet til Kongsvinger hvor Maren døde i 1903 og Gudmund i 1915. | Gudmund Syversen var [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]] på Aurtangen i 1865. Han og kona har fire barn: Eli 14 år, Sofie 9, Maria 6 og Anne 3. På plassen bor også Lars, Gudmunds yngre bror, som livnærer seg som skomaker. Familien kunne dette året fø 3 kyr og 6 sauer, sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn,]] 1½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre og satt 3 tønner poteter. Ti år senere fødde de 3 kyr, 1 kalv og 4 sauer, sådde 2 skjepper bygg, 1½ tønne havre og satte 3 tønner poteter. Lars bor fortsatt på Aurtangen ved folketellingen og familien forsørger også Marens far Hans Arnesen født i 1793. Maren og Gudmund mistet datteren Sofie i 1866 og fikk en ny Sofie samme år. Senere fikk de også barna Hilda i 1868, Gudmund i 1872 og Emilie i 1876. Gudmund og Maren var fortsatt brukere av plassen i 1900, og alle barna med unntak av Emilie hadde da flyttet ut. Gudmund og Maren flyttet til Kongsvinger hvor Maren døde i 1903 og Gudmund i 1915. | ||
Linje 32: | Linje 32: | ||
==Kilder og litteratur:== | ==Kilder og litteratur:== | ||
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 203. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=206}} | *[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 203. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=206}} | ||
*Arbeidsdokumentet ''"Aurtangen under Skinnarbøl"'', utarbeidet av Finn Sollien | |||
*Gravminner i Norge, DIS | *Gravminner i Norge, DIS | ||
*[[Glåmdalen]], v/[[Torbjørn Tjernsberg]], 16.04.1971 | *[[Glåmdalen]], v/[[Torbjørn Tjernsberg]], 16.04.1971 |