Austevoll kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Korr, utbygging, endringar
(Lenker)
(Korr, utbygging, endringar)
Linje 1: Linje 1:
'''Utbygging og endringar føregår.'''
{{Bibliografi|Austevoll}}
{{Bibliografi|Austevoll}}
{{Infoboks kommune
{{Infoboks kommune
| bgfarge              =  
| bgfarge              =  
Linje 19: Linje 21:
}}
}}
{{Artikkelkoord|60|2|16|N|5|16|6|Ø}}
{{Artikkelkoord|60|2|16|N|5|16|6|Ø}}
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1244 Austevoll komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Austevoll kommune]]''' er ein øykommune vest i [[Hordaland fylke]]. Kommunen ligg i [[Midthordland]], ut mot [[Nordsjøen]], og er elles omgjeven av kommunane [[Sund kommune|Sund]] i nord, [[Os i Hordaland|Os]] i nordaust, [[Tysnes kommune|Tysnes]] i aust, og [[Fitjar kommune|Fitjar]] og [[Bømlo kommune|Bømlo]] i sør. Administrasjonssenteret i kommunen er [[Storebø (Austevoll)|Storebø]], som også er den største bygda. Kommunen har vidaregåande skule, [[Fiskarfagskulen i Austevoll]]. Der ligg ei avdeling til [[Havforskningsinstituttet]] i [[Bergen]].
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1244 Austevoll komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Austevoll kommune]]''' er ein øykommune vest i [[Hordaland fylke]]. Kommunen ligg i [[Midthordland]], ut mot [[Nordsjøen]], og er elles omgjeven av kommunane [[Sund kommune|Sund]] i nord, [[Os (Hordaland)|Os]] i nordaust, [[Tysnes kommune|Tysnes]] i aust, og [[Fitjar kommune|Fitjar]] og [[Bømlo kommune|Bømlo]] i sør. Administrasjonssenteret i kommunen er [[Storebø (Austevoll)|Storebø]], som også er den største bygda. Kommunen har vidaregåande skule, [[Fiskarfagskulen i Austevoll]]. Der ligg ei avdeling til [[Havforskningsinstituttet]] i [[Bergen]].


I generasjonar har fiskeri vore den største næringa i kommunen. Sidan 1980-talet har det vore stor vekst innanfor havbruksnæringa, og kommunen er i 2014 ein av landets største innan oppdrett av laks. Fiske, havbruk og oljeverksemd er dei største næringane i kommunen</onlyinclude>.
I generasjonar har fiske vore den største næringa i kommunen. Sidan 1980-talet har det vore stor vekst i havbruksnæringa og i deltakinga i oljeverksemda. Ein stor underskog av mindre og nødvendige landbaserte selskap har samtidig blitt oppretta. I det same tidsrommet har fartøya i den havgåande fiskeflåten blitt betydeleg større, og i 2014 er kommunen ein av landets største innan oppdrett av laks og i talet på havgåande fiskefartøy.</onlyinclude>.


==Namnet==
==Namnet==
Austevoll var opphaveleg namn på garden Austevoll som ligg på Hundvåkøy. Truleg fekk garden dette namnet fordi han var den austlegaste av fleire gardar på staden. På garden stod det ei kyrkje i omkring 250 år (1640-åra-1891), og kyrkjesoknet hadde namn etter denne garden. I 1886 tok [[Austevoll soknekommune|soknekommunen Austevoll]] dette namnet, og i 1957 vart Austevoll saman med [[Møkster soknekommune]] namnet på heile kommunen.
Austevoll var opphaveleg namn på garden Austevoll som ligg på Hundvåkøy. Truleg fekk garden dette namnet fordi han var den austlegaste av fleire gardar på staden. På garden stod det ei kyrkje i omkring 250 år (1640-åra-1891), og kyrkjesoknet hadde namn etter denne garden. Då Austevoll vart eigen kommune i 1886, vart kommunenamnet og Austevoll.


==Geografi==
==Geografi==
[[Bilde:Austevoll Kommune-kart.png|thumb|Austevoll Kommune]]
[[Bilde:Austevoll Kommune-kart.png|thumb|Austevoll Kommune]]
Austevoll består av 667 småkuperte øyar og holmar. Kommunen har ei strandline på 337 kilometer og eit areal på 114 km². Dei største øyene dannar ein halvsirkel med opning vestover. Frå nordvest, rekna med klokka, ligg [[Storekalsøy]], så [[Hundvåkøy]], lengst aust ligg [[Huftarøy]], sørvest for Huftarøy ligg [[Selbjørn]] og vest for Selbjørn ligg [[Stolmen]]. Heilt vest i kommunen, mellom Storekalsøy i nord og Stolmen i sør, ligg øyene (frå nord og sørover) [[Horgo]], [[Møgster]], [[Litlakalsøy]] og [[Hevrøy]]. Innimellom dei sørlegaste øyane ligg [[Lunnøy]]. I vest ligg Nordsjøen, i nord [[Korsfjorden i Hordaland|Korsfjorden]], [[Bjørnafjorden]] i nordaust, [[Langenuen]] i aust og [[Selbjørnsfjorden]] i sør. Den høgaste toppen i Austevoll er [[Loddo (Austevoll)|Loddo]] på 244 meter.
Austevoll består av 667 småkuperte øyar og holmar. Kommunen har ei strandline på 337 kilometer og eit areal på 117,18 km². Dei største øyene dannar ein halvsirkel med opning vestover. Frå nordvest, rekna med klokka, ligg [[Storekalsøy]], så [[Hundvåkøy]], lengst aust ligg [[Huftarøy]], sørvest for Huftarøy ligg [[Selbjørn]] og vest for Selbjørn ligg [[Stolmen]]. Heilt vest i kommunen, mellom Storekalsøy i nord og Stolmen i sør, ligg øyene (frå nord og sørover) [[Horgo]], [[Møgster]], [[Litlakalsøy]] og [[Hevrøy]]. Innimellom dei sørlegaste øyane ligg [[Lunnøy]]. I vest ligg Nordsjøen, i nord [[Korsfjorden i Hordaland|Korsfjorden]], [[Bjørnafjorden]] i nordaust, [[Langenuen]] i aust og [[Selbjørnsfjorden]] i sør. Den høgaste toppen i Austevoll er [[Loddo (Austevoll)|Loddo]] på 244 meter.


==Kommunikasjonar==
==Kommunikasjonar==
Linje 43: Linje 45:
Offshore-næringa er ei tredje stor næring. To børsnoterte selskap har hovudkontora sine på [[Storebø (Austevoll)|Storebø]] i Austevoll, og desse er reiarlaget [[DOF ASA]] og havbruksselskapet [[Austevoll Seafood ASA]]. DOF er det største offshorereiarlaget i Noreg målt etter verdi<ref>Bergens Tidende: Satset millioner, høster milliarder [http://www.bt.no/na24/article322293.ece]</ref> og eit av dei største rederia i verda når det gjeld talet på skip. Rederiet har i 2014 omkring 10 000 tilsette på land og sjø.
Offshore-næringa er ei tredje stor næring. To børsnoterte selskap har hovudkontora sine på [[Storebø (Austevoll)|Storebø]] i Austevoll, og desse er reiarlaget [[DOF ASA]] og havbruksselskapet [[Austevoll Seafood ASA]]. DOF er det største offshorereiarlaget i Noreg målt etter verdi<ref>Bergens Tidende: Satset millioner, høster milliarder [http://www.bt.no/na24/article322293.ece]</ref> og eit av dei største rederia i verda når det gjeld talet på skip. Rederiet har i 2014 omkring 10 000 tilsette på land og sjø.


I kommunen er det fleire landbaserte verksemder som produserer for havbruk og fiske- og supplyflåten både i Norge og på verdsmarknaden. Ein stor underskog av mindre og nødvendige selskap er oppretta dei siste 30 åra. Dei siste åra har næringslivet i kommunen lege øverst på næringstoppen i landet. Kommunen ligg berre etter Bergen i den maritime næringsklyngja i Hordaland.
I kommunen er det fleire landbaserte verksemder som produserer for havbruk og fiske-, handels- og supplyflåten både i Norge og på verdsmarknaden. Ein stor underskog av mindre og nødvendige selskap er oppretta dei siste 30 åra. Dei siste åra har næringslivet i kommunen lege øverst på næringstoppen i landet. Kommunen ligg berre etter Bergen i den maritime næringsklyngja i Hordaland.


==Historie==
==Historie==
Linje 55: Linje 57:
17.  april 1964 vart Austevoll eige lensmannsdistrikt.
17.  april 1964 vart Austevoll eige lensmannsdistrikt.


===Bygder===
==Bygder==
{|class="wikitable"
{|class="wikitable"
|-
|-
Linje 90: Linje 92:
|}
|}


===Øyer med heilårs busetnad===
==Øyer med heilårs busetnad==
{|class="wikitable"
{|class="wikitable"
|-
|-
Linje 127: Linje 129:
|8.
|8.
|[[Lunnøy]]
|[[Lunnøy]]
|10
|2
|-
|-
|}
|}
Linje 134: Linje 136:
Samstundes med at dei store strukturendringane i næringslivet begynte i 1970-åra, skjedde det ei politisk endring i kommunen. Senterpartiet braut tradisjonen med bygdelister og stilte 
eiga liste ved valet i 1971. Bygdelistene blei etter kvart erstatta av partilister, og dermed vart og mykje av den gamle politiske drakampen mellom øyane borte.
Samstundes med at dei store strukturendringane i næringslivet begynte i 1970-åra, skjedde det ei politisk endring i kommunen. Senterpartiet braut tradisjonen med bygdelister og stilte 
eiga liste ved valet i 1971. Bygdelistene blei etter kvart erstatta av partilister, og dermed vart og mykje av den gamle politiske drakampen mellom øyane borte.


Austevoll kommune vert styrt etter formannskapsmodellen. Kommunestyret består 27 representantar, samansett av [[Framstegspartiet]] (9), [[Høgre]] (7), [[Arbeidarpartiet]] (4), [[Senterpartiet]] (3), [[Kristeleg Folkeparti]] (3) og [[Venstre]] (1).  
Austevoll kommune vert styrt etter formannskapsmodellen. Kommunestyret består 27 representantar, og er samansett av [[Framstegspartiet]] (10), [[Høgre]] (6), [[Arbeidarpartiet]] (2), [[Senterpartiet]] (2) og [[Kristeleg Folkeparti]] (1).  


Etter valet i 2003 vart Helge André Njåstad vald til [[ordførar]] i kommunen. Kommunen blir styrt av eit fleirtal i kommunestyret utgått av Framstegspartiet, Senterpartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre.
Etter valet i 2003 vart Helge André Njåstad vald til [[ordførar]] i kommunen som blir styrt av eit fleirtal i kommunestyret utgått av Framstegspartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti.




Linje 307: Linje 309:
|}
|}


==Skule==
==Skular==
Austevoll vart i 1791 delt i tre skuledistrikt, kvart skuledistrikt vart så delt inn i seks roder.<br />
Austevoll vart i 1791 delt i tre skuledistrikt, kvart skuledistrikt vart så delt inn i seks roder.<br />
I 1836 vart inndelinga av skuledistrikta endra. Det vart framleis tre distrikt, men grensene er endra. Det vart no fire roder i kvart distrikt, mot tidlegare seks.
I 1836 vart inndelinga av skuledistrikta endra. Det vart framleis tre distrikt, men grensene er endra. Det vart no fire roder i kvart distrikt, mot tidlegare seks.
===Skular===
===Skular===
{| class="wikitable sortable"
{| class="wikitable sortable"
Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 646

redigeringer