Bærum Sogneselskap: Forskjell mellom sideversjoner

Etter at [[Vestbanen]] ble anlagt i 1874 og Kristiania økte i folketall, var det flere som flyttet ut til Østre Bærum – i første omgang. Jorden ble rutet opp i små stykker (som vi ville kalle romslige i dag) og delt med hekker. Sogneselskapet videreførte det de hadde gjort i [[Asker prestegjeld]]. Det ble delt ut frukttrær og bærbusker og selskapet ansatte etter hvert to gartnere (med bidrag fra kommunen) som skulle reise rundt og veilede. Her kan man se forløpet til det kommunale parkvesenet.  

I alle år var foreningen dominert av menn. I 1938 ble den første kvinne valgt til formann. [[Maisen Pedersen]] skriver om sitt første møte med Sogneselskapet i 1913, da hun var 18 år. Foreningen feiret sitt 40-årsjubileum på [[Walles Hotel]] som lå i det som nå er parken øst for [[Bærum rådhus|rådhuset]]. Det brant senere ned. Bygdas eldre og yngre folk var samlet med stor stemning. Festen kostet 3.50 for damer og 4.50 for menn for aftensmat med øl og dram, dessert og vin og kaffe.  Festen sluttet 04.00.

Maisen Pedersen var formann til 1947. Hun har fortalt at etter [[første verdenskrig]] endret tidene seg, og foreningslivet lå nede. Først i midten av 30-årene tok det seg opp igjen. Økonomien var dårlig, og hun måtte gå tiggergang for å bruke bygdas egne folk til foredragsholdere, men det ble da bevilget kr 25 som man kunne gi som honorar.

Et prosjekt var konkurranse om vakre, velstelte haver i kommunen. En representant fra sogneselskapet og en komité av fagfolk reiste rundt og bedømte havene. [[Andre verdenskrig|Krigen]] satte en stopper for virksomheten. (Dessuten ble jo svært mange haver spadd opp til dyrking av poteter og grønnsaker.) Selskapet startet opp etter krigen, og medlemsantallet var ca 200, med medlemskontingent på kr 3.-

Etter første verdenskrig og frem til nå har Sogneselskapet bestått; med møtesamvær med kulturelle eller aktuelle foredrag og en årlig fest. Ragnhild Holmen og senere Lisen Munthe-Kaas fulgte opp som kvinnelige formenn, og i 1996 ble Sidsel Ramstad valgt. Hun er barnebarn av tidligere formann Maisen Pedersen og ledet foreningen i 12 år.

Under Sidsel Ramstads ledelse ble aktivitetene flyttet til hennes hjem, Ramstad. Her holdt man alle årsmøter og sommerfester. En tid fikk sogneselskapet karakter av å være en selskapsklubb med kulturelle innslag og sans for sin historiske forankring. Hele tiden sto imidlertid formålsparagraf 1 fra 1873 som en utfordring. Oppgaven var «å virke for opplysning og allmennyttige tiltak i Bærum». Hva kunne man bruke et sogneselskap til i det 21. århundre – de mange presserende oppgavene synes løst? Vinteren 2008 drøftet styret fortsettelsen av Sogneselskapet. Nedleggelse ble vurdert. Forslaget (om nedleggelse) vekket til live et sterkt engasjement, stor iver og handlekraft hos noen av medlemmene. Det ble dannet en strategigruppe med Stein Bendixen som leder, som skulle arbeide med å finne tiltak til videre virksomhet. På et ekstraordinært møte 25. september 2008 presenterte strategigruppen sine nye planer. De var trykket opp og sendt ut til alle medlemmer. Et nytt styre ble valgt med Stein Bendixen til formann og Magne Indahl som nestformann.

Styret av 2008 og påfølgende styrer har lagt ut hele selskapets historie på egne nettsider. Selskapets historie ligger ikke lenger bare i kjelleren på [[Bekkestua bibliotek]].

Blant andre viktige saker styrene har tatt opp og har vært med på å iverksette i samarbeid med Bærum kommune, var å sertifisere Bærum kommune som en Fairtrade kommune. Man kjøper for eksempel vin fra en vingård hvor eieren forplikter seg til at del av inntekten skal gå til arbeiderne for eksempel i form av drift til barnehave på stedet. De allmennyttige tiltak som sogneselskapet sto for 90-140 år siden, har dermed fått virkefelt internasjonalt, i tråd med tettere internasjonalt arbeid som det er i vår tid. Styret, med Stein Bendixen i spissen, har dessuten fortsatt tradisjonen med sammenkomster, foredrag og turer.  

 

Det er alltid tidsaktuelle foredrag på årsmøtene. På årsmøtet 2012 stilte Hans Olav Mørk spørsmålet: Hvorfor ny oversettelse av Bibelen? Frode Krohg, foredragsholder på årsmøtet 2013, fortalte om sin oppvekst i kunstnerfamilien i Paris. Etter årsmøtet i 2014 holdt Dag Bredal et foredrag om Napoleon Bonapartes felttog til Syria og Egypt i 1798 - et felttog som belyser dagens utfordringer i regionen.