276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{bm}}
(formatert) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Sterk befolkningsvekst etter den [[annen verdenskrig]] gjorde det nødvendig å utrede nye drikkevannkilder. Valget falt på [[Trehørningsvassdraget]], som omfatter vannene Trehørningen, Byvann, Småvann og [[Aurevann (Bærum)|Aurevann]] innerst i Lommedalen. Vanntilførselen kommer fra tjern og myrer i området, og fra Søndre Heggelivann via tunnel. Vannene ble demmet opp, og en stor rørledning lagt ned til [[Bærums Verk]] og videre vestover til [[Bryn (Bærum)|Bryn]] og østover over [[Steinsskogen (Bærum)|Steinsskogen]] til [[Haslum (Bærum)|Haslum]]. Aurevann som inntakskilde ble tatt i bruk til drikkevann i 1960, og fikk sitt første vannrenseanlegg i 1963. | Sterk befolkningsvekst etter den [[annen verdenskrig]] gjorde det nødvendig å utrede nye drikkevannkilder. Valget falt på [[Trehørningsvassdraget]], som omfatter vannene Trehørningen, Byvann, Småvann og [[Aurevann (Bærum)|Aurevann]] innerst i Lommedalen. Vanntilførselen kommer fra tjern og myrer i området, og fra Søndre Heggelivann via tunnel. Vannene ble demmet opp, og en stor rørledning lagt ned til [[Bærums Verk]] og videre vestover til [[Bryn (Bærum)|Bryn]] og østover over [[Steinsskogen (Bærum)|Steinsskogen]] til [[Haslum (Bærum)|Haslum]]. Aurevann som inntakskilde ble tatt i bruk til drikkevann i 1960, og fikk sitt første vannrenseanlegg i 1963. | ||
Nye krav til drikkevannkvalitet medførte behov for bedre renseløsninger, og 28. juni 1995 ble det kommunalt eide selskapet Bærum Vann AS etablert med formål å bygge, eie og drive et nytt renseanlegg på Aurevann. Byggeoppdraget ble tildelt Goodtech AS, som gjennom datterselskapet Godt Vann AS også fikk kjøpe 49 prosent av aksjene i Bærum Vann. Aksjene ble solgt tilbake til kommunen i 2002. Aurevanns nye fullrenseanlegg ble satt i drift våren 1999. Bærum kommune eier rettighetene til vannkildene, damanleggene og distribusjonsnettet. Kommunen selv har ansvaret for den helhetlige drikkevannforsyningen. I tillegg til Bærum Vann og Aurevann-anlegget, består denne av vannleveranser fra [[Holsfjorden]] via det interkommunale selskapet [[Asker og Bærum Vannverk]]s behandlingsanlegg på Kattås i Vestmarka, som ble etablert av Bærum Vannverk og [[Asker kommunale Vannverk]] i 1979, samt et lite grunnvannsanlegg på [[Sollihøgda]]. | Nye krav til drikkevannkvalitet medførte behov for bedre renseløsninger, og 28. juni 1995 ble det kommunalt eide selskapet Bærum Vann AS etablert med formål å bygge, eie og drive et nytt renseanlegg på Aurevann. Byggeoppdraget ble tildelt Goodtech AS, som gjennom datterselskapet Godt Vann AS også fikk kjøpe 49 prosent av aksjene i Bærum Vann. Aksjene ble solgt tilbake til kommunen i 2002. Aurevanns nye fullrenseanlegg ble satt i drift våren 1999. Bærum kommune eier rettighetene til vannkildene, damanleggene og distribusjonsnettet. Kommunen selv har ansvaret for den helhetlige drikkevannforsyningen. I tillegg til Bærum Vann og Aurevann-anlegget, består denne av vannleveranser fra [[Holsfjorden (Hole og Lier)|Holsfjorden]] via det interkommunale selskapet [[Asker og Bærum Vannverk]]s behandlingsanlegg på Kattås i Vestmarka, som ble etablert av Bærum Vannverk og [[Asker kommunale Vannverk]] i 1979, samt et lite grunnvannsanlegg på [[Sollihøgda]]. | ||
Vannledningsnettet i Bærum er ca. 515 km langt, og vannforbruket i 2005 var på 17,8 mill. m3. Bærum Vann AS ledes av Jon Mobråten, hadde 6 ansatte og omsatte for 27,3 mill. kr i 2006. | Vannledningsnettet i Bærum er ca. 515 km langt, og vannforbruket i 2005 var på 17,8 mill. m3. Bærum Vann AS ledes av Jon Mobråten, hadde 6 ansatte og omsatte for 27,3 mill. kr i 2006. | ||
{{artikkelkoord|59.9956682|N|10.4601113|Ø}} | {{artikkelkoord|59.9956682|N|10.4601113|Ø}} | ||
{{AB-leksikon}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Vassforsyning]] | [[Kategori:Vassforsyning]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1902]] | [[Kategori:Etableringer i 1902]] | ||