Veiledere, Administratorer
173 140
redigeringer
m
Teksterstatting – «til til» til «til»
(maljust.) |
m (Teksterstatting – «til til» til «til») |
||
| Linje 98: | Linje 98: | ||
''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden. Bærum ble tidlig knyttet til [[fjordbåttrafikken i Oslofjorden]] fra 1850-årene, med anløp både på [[Snarøya]], [[Kadettangen]] og på øyene. Gode havner og jernbanen som kom med [[Drammenbanen]] i [[1872]] var også en viktig forutsetning for utviklingen av industrien. | ''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden. Bærum ble tidlig knyttet til [[fjordbåttrafikken i Oslofjorden]] fra 1850-årene, med anløp både på [[Snarøya]], [[Kadettangen]] og på øyene. Gode havner og jernbanen som kom med [[Drammenbanen]] i [[1872]] var også en viktig forutsetning for utviklingen av industrien. | ||
Åpningen av [[Drammenbanen]] i [[1872]] medførte en stor endring av kommunikasjons- og godsmulighetene for kommunen, særlig for [[Sandvika]] og områdene langs kystlinjen. På grunn av den sterke økningen av trafikken og av sikkerhetshensyn ble banen gjort om til dobbelspor i 1922. Det ble også anlagt sidespor | Åpningen av [[Drammenbanen]] i [[1872]] medførte en stor endring av kommunikasjons- og godsmulighetene for kommunen, særlig for [[Sandvika]] og områdene langs kystlinjen. På grunn av den sterke økningen av trafikken og av sikkerhetshensyn ble banen gjort om til dobbelspor i 1922. Det ble også anlagt sidespor til industrien langs banen, som Granfos, [[Hamang Papirfabrikk]] og [[Slependen Kalkverk|kalkovnen på Slependen]]. | ||
Ved åpningen var bare [[Lysaker stasjon|Lysaker]] og [[Sandvika stasjon|Sandvika]] ferdigstilt, men allerede året etter åpnet [[Slependen stasjon|Slependen]] og det følgende året [[Høvik stasjon|Høvik]]. Deretter kom [[Stabekk stasjon|Stabekk]] i [[1884]] og [[Blommenholm stasjon|Blommenholm]] i [[1910]]. De mindre, og senere nedlagte stoppestedene [[Myra stasjon|Myra]], [[Strand stasjon|Strand]] og [[Ramstad stasjon|Ramstad]] kom i 1931, og persontrafikken på disse ble lagt ned i 1973, samtidig med [[Bestun stasjon|Bestun]] i Oslo. Dette skjedde ved en større oppgradering og omlegging av jernbanenettet i forbindelse med åpning av [[Liertunnelen]] og [[Spikkestadbanen]] hvor omtrent hvert annet stoppested mellom [[Skøyen stasjon|Skøyen]] og Sandvika ble lagt ned, blant annet for å få ned reisetiden. | Ved åpningen var bare [[Lysaker stasjon|Lysaker]] og [[Sandvika stasjon|Sandvika]] ferdigstilt, men allerede året etter åpnet [[Slependen stasjon|Slependen]] og det følgende året [[Høvik stasjon|Høvik]]. Deretter kom [[Stabekk stasjon|Stabekk]] i [[1884]] og [[Blommenholm stasjon|Blommenholm]] i [[1910]]. De mindre, og senere nedlagte stoppestedene [[Myra stasjon|Myra]], [[Strand stasjon|Strand]] og [[Ramstad stasjon|Ramstad]] kom i 1931, og persontrafikken på disse ble lagt ned i 1973, samtidig med [[Bestun stasjon|Bestun]] i Oslo. Dette skjedde ved en større oppgradering og omlegging av jernbanenettet i forbindelse med åpning av [[Liertunnelen]] og [[Spikkestadbanen]] hvor omtrent hvert annet stoppested mellom [[Skøyen stasjon|Skøyen]] og Sandvika ble lagt ned, blant annet for å få ned reisetiden. | ||