Bærum kommune: Forskjell mellom sideversjoner

| bildetekst            = [[Bærum rådhus]] sett fra broen over [[Sandvikselva]], ved [[Europavei 18]]{{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}}

| historisknavn        = Bergheim

| administrasjonssenter = [[Sandvika]]

| grunnlagt            = 1838

| annet                =  

}}

== Navn ==

=== Næringsveier ===

==== Jordbruk ====

{{Utdypende artikkel|Jordbruk i Asker og Bærum|Matrikkelgårder i Bærum|Husmannsvesenet i Bærum}}

Gårdsdrift som vi kjenner det i dag, med faste bosetninger og faste og permanente tun og åkre oppsto i [[bronsealderen]]/[[eldre jernalder]] og avløste det tidligere flyttjordbruket.  

Fra midten av 1800-tallet ble kalkbrenningen mer og mer en regulær industri, hvor særlig [[Caspar Donato Brambani]] var sentral i dette gjennom å oppføre kalkfabrikkene [[Sandviken kalkfabrik og teglverk|Sandviken Kalkfabrik]] i 1871 og [[Kampebråten Kalkfabrik]] på [[Jong (Bærum)|Jong]] i 1874, samt en på [[Brønnøya (øy i Asker)|Brønnøya]] i Asker i 1892. Hver av disse kunne levere opptil 25 tonn kalk daglig og ble drevet som et selskap. Virksomheten ble lagt ned i [[mellomkrigstiden]].  

==== Bærums Verk ====

{{Utdypende artikkel|Bærums Verk}}

I tillegg ble det i begynnelsen av [[1600-tallet]] funnet jernmalm i Bærum, og i 1610 startet [[Paul Smelter]] etablering av smeltehytter og fikk i 1614 kongelig [[Leksikon:Bestalling|bestalling]] på hyttene og fjellet i [[Akershus len]]. Mindre, ulønnsomme jernhytter ble lagt ned, jernhyttene langs [[Akerselva]] og jernhytten på [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] ble flyttet og utbygget til [[Bærums Verk]]. Dette ble det ledende i Akershus og var et tidlig uttrykk for ideen om rasjonalisering og stordrift. Bærums Verk preget bygden i mange århundre. I tillegg til lokal jernmalm, ble det fraktet malm fra [[Kragerø]] sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til Bærums Verk, som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor [[Malmskrivergården (Bærum)|Malmskrivergården]] fra omkring 1640.

=== Kommunikasjoner ===

{{thumb|702 Haslum st. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00169 bldsa PK22242.jpg|[[Bærumsbanen]] i 1920-årene ved den daværende endestasjonen på [[Haslum stasjon|Haslum]]|[[Nasjonalbiblioteket]]|1924-1929}}

''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden. Bærum ble tidlig knyttet til [[fjordbåttrafikken i Oslofjorden]] fra 1850-årene, med anløp både på [[Snarøya]], [[Kadettangen]] og på øyene. Gode havner og jernbanen som kom med [[Drammenbanen]] i [[1872]] var også en viktig forutsetning for utviklingen av industrien.

== Administrativt ==

Bærum ble opprettet som formannskapsdistrikt (kommune) i [[1837]] i forbindelse med iverksettelsen av [[Formannskapslovene]] som ble vedtatt dette året og etablerte [[kommune|det kommunale selvstyret]]. Kommunens avgrensning ble gjort med utgangspunkt i de daværende sognene Vestre Bærum og Østre Bærum av daværende [[Asker prestegjeld]]. Kommunen har siden den ble opprettet hatt uendrets grenser.

De første årene etter opprettelsen møttes de folkevalgte på [[Fornebo (gård i Bærum)|Fornebo gård]], [[Bærums Verk]] og i leide lokaler i Sandvika. Disse var fra slutten av 1860-årene Erich Walles hus (ved dagens Finstadgården), og fra 1873 i Ringigården ved [[Løkke bro (Bærum)|Løkke bro]], og denne var da en trebygning i [[sveitserstil]].  

I 1895 ble det første gang foreslått å bygge et eget kommunehus, som også skulle ha plass til bank, skole og kommunekasse. Det nye kommunehuset ble tatt i bruk 20. april 1899, en stor tømmerbygning i [[Nasjonalromantikk|nasjonalromantisk]] [[dragestil]], tegnet av [[Hjalmar Welhaven]] beliggende i [[Løkkeåsveien (Bærum)|Løkkeåsveien]] 2. Bygningen innehold kommunestyresal, formannskapssal og politistasjon med arrest. I bakgården fantes staller og utedoer. I 1906 ble det lagt inn strøm i herredshuset. Kommunen hadde kontorer i bygningen helt fram til 1934, men bygningen ble fort for lite, og [[Magnus Poulsson]] ble engasjert til å lage utkast til et nytt kommunehus. Han leverte i 1913 forslag til tegninger for et nytt herredshus og reguleringsplan for Sandvika-området. Manglende byggetillatelser fra staten medførte imidlertid til at planene ikke ble realisert. Poulsson ble igjen engasjert og presenterte i 1925 sine endelige tegninger til den første delen av det nye herredshuset og første del av [[Bærum rådhus|dagens rådhus]] ble tatt i bruk i 1927, mens andre trinn med to nye fløyer mot henholdsvis Kalvøya og Sandvikselven, med en borggård mot Sandvika sentrum sto ferdig i 1960, to år etter Poulssons død og det var derfor hans sønn [[Anton Poulsson]] som fullførte prosjektet som ansvarlig arkitekt.

Kommunen har siden opprettelsen vært en del av [[Akershus amt]], senere [[Akershus|Akershus fylke]]. Fra opprettelsen var kommunen en del av [[Aker sorenskriverembete]], men ble i 1948 en del av [[Asker og Bærum sorenskriverembete]]. Dette ekstsierte imidlertid bare i ti år, og var fra 1957 til 1972 delt mellom [[Asker og Vestre Bærum sorenskriverembete]] og [[Østre Bærum sorenskriverembete]]. Fra 1972 var kommunen en del av Asker og Bærum herredsrett som fikk de dømmende funksjonene, mens Asker og Bærum herredsskriverembete fikk skifterettsfunksjonene, tinglysningen og tvangssakene. I 1992 ble de to slått sammen til ett embete, kalt Asker og Bærum herredsrett. Denne fikk fra 2003 betegnet [[Asker og Bærum tingrett]]. Denne holder til i Sandvika.

== Se også ==

==Eksterne lenker==

* {{SNL-artikkel|https://snl.no/Bærum|Bærum}}

* ''Finnemanntallet 1686''. [[Erik Opsahl]] og [[Harald Winge]] [red.]. Utg. for Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. 1990. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010100508081}}.