Børge Johan Schultz: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 15: Linje 15:
== Fogd og gardbruker på Breili ==
== Fogd og gardbruker på Breili ==


Han ble utnevnt til [[fogd]] i [[Totens fogderi]] i 1800 og kjøpte garden [[Steinberg (Vestre Toten)|Steinberg]]. Men [[Lauritz Weidemann]], den seinere amtmannen, anla odelssøksmål mot han, og Schultz måtte selge eiendommen. I stedet kjøpte han Breili i bygdelaget [[Nordlia]], en større gard med flott utsikt og lang strandlinje mot Mjøsa. I lia ned mot fjorden var det flere embetsmenn som bosatte seg først på 1800-tallet, så her kan en tale om et eget kondisjonert miljø på denne tida.
Han ble i året 1800 utnevnt til [[fogd]] i [[Totens fogderi]], etter at forgjengeren [[Christian Ludvig Spärck]] ble overflytta til [[Hedmarkens fogderi]]. Schultz' embetsdistrikt omfatta først [[Gran]], [[Jevnaker]], [[Toten]] og [[Vardal]], men i 1815 ble de to hadelandsbygdene overført til Valdres fogderi, mens [[Biri]], [[Gausdal]] og [[Fåberg]] ble lagt til Toten.  


Så fort Schultz hadde installert seg på Breili, begynt han å bygge. Det er muntlig tradisjon om at fogden blant annet tømra opp kontorbygningen på øversida av vegen. Her hadde fogden og fullmektigene hans kontor, og kontorfolka ''bodde'' også der. En av fullmektigene til Schultz var [[Anders Staboe]], som holdt til på Breili rundt 1813. I 1. etasje var det dessuten ei stor drengestue med åpen peis. [[Ludvig Olsen-Breilid]], som seinere eide og skreiv om Breili, forteller at «på taket var satt op et tårn med klokke hvor lynet slo ned flere ganger». Han bygde også på stabburet og panelte det.
Da han ble utnevnt til fogd, kjøpte Schultz kjøpte garden [[Steinberg (Vestre Toten)|Steinberg]]. Men sorenskriver [[Lauritz Weidemann]], den seinere amtmannen, anla odelssøksmål mot han, og Schultz måtte etter fire år selge eiendommen. På Steinberg døde ifølge Gad ekteparet Schultz' to barn i 1802.


Det største prosjektet var allikevel bygginga av nytt fjøs, grisehus og stall, der ifølge Olsen Breilid «årstallet 1805 står innhugget over en av dørene.» Om byggingen av fjøset ble det fortalt at fogden tilsa gardbrukerne i nabolaget til å kjøre stein fra [[Kallrustadberget]] og fra [[Askjumberget]]. Her kan en fortsatt (2012) se at det har vært steinbrudd. I det 35 meter lange uthuset hadde Schultz plass til 22 kuer og seks ungdyr.
I 1804 kjøpte fogden Breili i bygdelaget [[Nordlia]], en større gard med flott utsikt og lang strandlinje mot Mjøsa. I lia ned mot fjorden var det flere embetsmenn som bosatte seg først på 1800-tallet, så her kan en tale om et eget kondisjonert miljø på denne tida.
 
Så fort Schultz hadde installert seg på Breili, begynt han å bygge. Det er muntlig tradisjon om at fogden blant annet tømra opp kontorbygningen på øversida av vegen. Her hadde Schultz og fullmektigene hans kontor, og kontorfolka ''bodde'' også der. En av fullmektigene til Schultz var [[Anders Staboe]], som holdt til på Breili rundt 1813. I 1. etasje var det dessuten ei stor drengestue med åpen peis. [[Ludvig Olsen-Breilid]], som seinere eide og skreiv om Breili, forteller at «på taket var satt op et tårn med klokke hvor lynet slo ned flere ganger». Fogden bygde også på stabburet og panelte det.
 
Det største prosjektet var allikevel bygginga av nytt fjøs, grisehus og stall, der ifølge Olsen Breilid «årstallet 1805 står innhugget over en av dørene.» Om byggingen av fjøset ble det fortalt at fogden tilsa gardbrukerne i nabolaget til å kjøre stein fra [[Kallrustadberget]] og fra [[Askjumberget]]. Her kan en fortsatt (2012) se at det har vært steinbrudd. I det 35 meter lange uthuset hadde Schultz plass til 22 kuer, seks ungdyr og et stort antall hester og griser.


Driftsgrunnlaget styrka han ved å kjøpe nabogarden [[Kallrustad]], der et av steinbrudda lå, i tillegg til sætrene Mellom-Øyen i [[Nord-Aurdal]] og [[Eriksrud (Vestre Toten)|Eriksrudsætra]] i [[Vestre Toten]]. Samtidig dyrka han opp en del jord og la flere store, breie grøfter som fyltes med stein. Mesteparten av tungarbeidet ble gjort av de fire-fem husmennene på garden, og Paul Christiansen var [[husbondskar]].
Driftsgrunnlaget styrka han ved å kjøpe nabogarden [[Kallrustad]], der et av steinbrudda lå, i tillegg til sætrene Mellom-Øyen i [[Nord-Aurdal]] og [[Eriksrud (Vestre Toten)|Eriksrudsætra]] i [[Vestre Toten]]. Samtidig dyrka han opp en del jord og la flere store, breie grøfter som fyltes med stein. Mesteparten av tungarbeidet ble gjort av de fire-fem husmennene på garden, og Paul Christiansen var [[husbondskar]].
Veiledere, Administratorer
172 820

redigeringer