Veiledere, Administratorer
173 083
redigeringer
→Boet: tillegg
(→Bondeopprøret i 1813: mellomlagring) |
(→Boet: tillegg) |
||
| Linje 49: | Linje 49: | ||
== Boet == | == Boet == | ||
Det var i grunnen ironisk at nettopp Børge Schultz ble mannen som måtte hanskes med en av de største sultkatastrofene i moderne norsk historie. Schultz var ifølge Finn Gad «alle sine dage en stor ven af bordets glæder», og alt i tida på Grønland la han seg så mye ut at inspektøruniformen måtte legges ut ved hjelp av buksene. Også på Toten var han en kjent som en gourmet, som tok for seg ved matbordet. Ludvig Olsen-Breilid skriver at «Fogden var en big man, rent materielt sett. Det var sagt han var tykk som en tønne og at storeteren var god for en lammeskrått i et mål; idet hele tatt en gourmet som førte stort hus. Østersskall er fundet rundt om på åkerne, selv i dag [1939] kan vi finne halvmorkne sådanne.» | |||
En kostbar husholdning, storstilt byggevirksomhet og kjøp av eiendommer ga så store utgifter at han på slutten av livet fikk økonomiske problemer. Ifølge Olsen-Breilid fikk han kassamangel, noe som antyder at han måtte låne av fogdeinntektene for å finansiere eget forbruk. Heller ikke [[Sølvskatt og formuesskatt 1816|sølvskatten]] som han skulle ha inndratt til [[Norges Bank]] i 1816, ble ordna før lenge etter hans død, 9. august 1862. At embetsmennene blanda sammen privatøkonomi og penger de dreiv inn for staten, var et velkjent fenomen. Christian Ludvig Spärck ble suspendert fra fogdeembetet på Hedmarken på grunn av kassamangel. I et nytt forskningsprosjekt viser historikeren [[Bruker:Olatei|Ola Teige]] at korrupsjon og underslag var svært utbredt blant norske embetsmenn både i unionstida og etter at Norge fikk sjølstyre i 1814. | |||
I 1831 og 1832 var det flere auksjoner der Schultz' faste eiendommer ble bortsolgt. Resultatet ble blant annet at den nye fogden, [[Jens Mørk Friis]], kjøpte mesteparten av Breili, mens resten av eiendommen ble fraskilt som bruket [[Breilibakken]]. Kallrustad ble også delt i to bruk. Christine Schultz flytta til bruket [[Kvam (Østre Toten)|Kvam]], ca. fem kilometer sør, der hun døde i 1836. | |||
I en videre forstand besto ikke Schultz' bo bare av fast eiendom og løsøre, som | |||
== Diverse etterlatenskaper == | == Diverse etterlatenskaper == | ||