Veiledere, Administratorer
172 820
redigeringer
litt pirk + infoboks
(ferdig med førsteutkastet) |
(litt pirk + infoboks) |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Som nygifte reiste Børge og Christine Schultz til Grønland, der han hadde blitt utnevnt til inspektør for det nordre grønlandske inspektorat. Her fikk Schultz mange krevende oppgaver. For det første måtte han forsøke å bremse hvalfangsten, da denne trakk fangstmennene vekk fra selfangsten. Dette løste inspektøren blant annet gjennom å innskrenke tallet på hvalfangststasjoner. Det var også interne stridigheter i det grønlandske hvalfangstmiljøet, blant annet en lønnskonflikt, men Schultz klarte å få partene til å enes. Den vanskeligste saken var imidlertid konflikten med de engelske hvalfangerne, som ikke brydde seg om danskenes Grønland-forordning fra 1776 som innebar at utlendinger ikke fritt kunne seile og drive fangst ved øya. Et hovedproblem var lenge at inspektøren ikke rådde over noen maktmidler, men i 1791 fikk han i hvert fall uniform og en lett bevæpna jakt. Det ble etter hvert våpenhvile mellom danskene og engelskmennene, og et kjølig samarbeid utvikla seg. | Som nygifte reiste Børge og Christine Schultz til Grønland, der han hadde blitt utnevnt til inspektør for det nordre grønlandske inspektorat. Her fikk Schultz mange krevende oppgaver. For det første måtte han forsøke å bremse hvalfangsten, da denne trakk fangstmennene vekk fra selfangsten. Dette løste inspektøren blant annet gjennom å innskrenke tallet på hvalfangststasjoner. Det var også interne stridigheter i det grønlandske hvalfangstmiljøet, blant annet en lønnskonflikt, men Schultz klarte å få partene til å enes. Den vanskeligste saken var imidlertid konflikten med de engelske hvalfangerne, som ikke brydde seg om danskenes Grønland-forordning fra 1776 som innebar at utlendinger ikke fritt kunne seile og drive fangst ved øya. Et hovedproblem var lenge at inspektøren ikke rådde over noen maktmidler, men i 1791 fikk han i hvert fall uniform og en lett bevæpna jakt. Det ble etter hvert våpenhvile mellom danskene og engelskmennene, og et kjølig samarbeid utvikla seg. | ||
I tillegg arbeidde Schultz for å bedre de sosiale forholda for befolkningen på Grønland. Ifølge historikeren Finn Gad var inspektøren opptatt av at de skulle få bedre utdanning, og dessuten sørga han for at lokalbefolkningen fikk en fast lege. I 1793 ble kirurgen Th. Chr. Eulner sendt til Grønland. Schultz var prega av opplysningstidas ånd, og før han drog tilbake til København i 1796, kom han med klare formaninger om at ekteskap mellom grønlendere og utsendte europeere måtte tillates. Disse uttalelsene førte faktisk til en mer liberal praksis på | I tillegg arbeidde Schultz for å bedre de sosiale forholda for befolkningen på Grønland. Ifølge historikeren Finn Gad var inspektøren opptatt av at de skulle få bedre utdanning, og dessuten sørga han for at lokalbefolkningen fikk en fast lege. I 1793 ble kirurgen Th. Chr. Eulner sendt til Grønland. Schultz var prega av opplysningstidas ånd, og før han drog tilbake til København i 1796, kom han med klare formaninger om at ekteskap mellom grønlendere og utsendte europeere måtte tillates. Disse uttalelsene førte faktisk til en mer liberal praksis på området. | ||
== Fogd og gardbruker på Breili == | == Fogd og gardbruker på Breili == | ||
Han ble i året 1800 utnevnt til | Han ble i året 1800 utnevnt til fogd i Totens fogderi, etter at forgjengeren [[Christian Ludvig Spärck]] ble overflytta til [[Hedmarkens fogderi]]. Schultz' embetsdistrikt omfatta først [[Gran]], [[Jevnaker]], [[Toten]] og [[Vardal]], men i 1815 ble de to hadelandsbygdene overført til Valdres fogderi, mens [[Biri]], [[Gausdal]] og [[Fåberg]] ble lagt til Toten. | ||
Da han ble utnevnt til fogd, kjøpte Schultz kjøpte garden [[Steinberg (Vestre Toten)|Steinberg]]. Men sorenskriver [[Lauritz Weidemann]], den seinere amtmannen, anla odelssøksmål mot han, og Schultz måtte etter fire år selge eiendommen. På Steinberg døde ifølge Gad ekteparet Schultz' to barn i 1802. | Da han ble utnevnt til fogd, kjøpte Schultz kjøpte garden [[Steinberg (Vestre Toten)|Steinberg]]. Men sorenskriver [[Lauritz Weidemann]], den seinere amtmannen, anla odelssøksmål mot han, og Schultz måtte etter fire år selge eiendommen. På Steinberg døde ifølge Gad ekteparet Schultz' to barn i 1802. | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
== Bondeopprøret i 1813 == | == Bondeopprøret i 1813 == | ||
Det mest dramatiske i Schultz' tid hendte nødsvinteren [[1813]], etter at sommeren og høsten året før hadde vært prega av frost, regn og dermed elendige avlinger. Schultz var sjøl gardbruker og fulgte nøye med årsveksten. 12. oktober skreiv han til amtmannen at | Det mest dramatiske i Schultz' tid som fogd hendte nødsvinteren [[1813]], etter at sommeren og høsten året før hadde vært prega av frost, regn og dermed elendige avlinger. Schultz var sjøl gardbruker og fulgte nøye med årsveksten. 12. oktober skreiv han til amtmannen at | ||
«Korn Høsten her i Fogderiet er dette Aar slet formedelst den over det Hele indtrufne Frost. Allerede Natten til sidstafvigte 16de Julii indtraf saa stræng Nattefrost at alle Kornartter tog mere og mindre Skade, og Potetesgræsset frøs paa mange Steder bort». | «Korn Høsten her i Fogderiet er dette Aar slet formedelst den over det Hele indtrufne Frost. Allerede Natten til sidstafvigte 16de Julii indtraf saa stræng Nattefrost at alle Kornartter tog mere og mindre Skade, og Potetesgræsset frøs paa mange Steder bort». | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
De første nettene i september var også kalde, slik at bare noen få garder hadde såkorn til året etter. Særlig ille var det i bygdene [[Kolbu]] og [[Eina]], de delene av fogderiet som lå høyest. Schultz skreiv at «disse egnes indbyggere daglig overvælde mig om hjelp», og han frykta «stormænde bevægelser» fordi mange gardbrukere hadde brukt opp hele fjorårets avling og «ej har een [[Leksikon:Setting|setting]] korn til deres vilkaarsfolk». | De første nettene i september var også kalde, slik at bare noen få garder hadde såkorn til året etter. Særlig ille var det i bygdene [[Kolbu]] og [[Eina]], de delene av fogderiet som lå høyest. Schultz skreiv at «disse egnes indbyggere daglig overvælde mig om hjelp», og han frykta «stormænde bevægelser» fordi mange gardbrukere hadde brukt opp hele fjorårets avling og «ej har een [[Leksikon:Setting|setting]] korn til deres vilkaarsfolk». | ||
Fogden forlangte derfor å få anvist 100 tønner korn av overprovideringskommisjonen i Christiania, i tillegg til at han klaga til amtmannen for at han ikke hadde gjort nok for å opprette et [[Leksikon:Kornmagasin|kornmagasin]] i fogderiet. Verken magasinet eller de 100 tønnene kom, men i februar 1813 fikk Schultz 15-20 korntønner som var reservert til pasientene på | Fogden forlangte derfor å få anvist 100 tønner korn av overprovideringskommisjonen i Christiania, i tillegg til at han klaga til amtmannen for at han ikke hadde gjort nok for å opprette et [[Leksikon:Kornmagasin|kornmagasin]] i fogderiet. Verken magasinet eller de 100 tønnene kom, men i februar 1813 fikk Schultz 15-20 korntønner som var reservert til pasientene på sinnssjukehuset på garden [[Flikkeshaug]]. | ||
Den «stormænde bevægelsen» fogden var redd for, kom til Breili 22. februar. Det gikk rykter om at de 100 tønnene med korn hadde kommet, og dette var årsaken til at | Den «stormænde bevægelsen» fogden var redd for, kom til Breili 22. februar. Det gikk rykter om at de 100 tønnene med korn hadde kommet, og dette var årsaken til at | ||
| Linje 45: | Linje 45: | ||
Schultz fikk dem «roeliggjort ved at uddele sættingsvis til denne mængde hvad jeg havde igjien af det som provideringscommissionen under 19de f.m. havde anviist til Totens vanvittige der underholdes paa amtets bekostning», i tillegg til at han lovte å kjempe for å få mer korn. | Schultz fikk dem «roeliggjort ved at uddele sættingsvis til denne mængde hvad jeg havde igjien af det som provideringscommissionen under 19de f.m. havde anviist til Totens vanvittige der underholdes paa amtets bekostning», i tillegg til at han lovte å kjempe for å få mer korn. | ||
I april fikk totningene kjøpt 750 sekker korn i Christiania, og dette løste sannsynligvis noe av det akutte behovet for mat, i tillegg til at de fikk såkorn. Samtidig | I april fikk totningene kjøpt 750 sekker korn i Christiania, og dette løste sannsynligvis noe av det akutte behovet for mat, i tillegg til at de fikk såkorn. Samtidig foregikk rettssaken mot dem som hadde deltatt i tumultene på Breili. En dragon som hadde vært den mest aktive under opprøret, ble dømt til 90 dagers ensomt fengsel på nærmeste festning, mens flere andre fikk mellom 14 og 60 dager i fengsel. At dommene ble såpass milde, skyldtes delvis at Schultz hadde utvist forståelse for handlingene deres. Han skreiv til amtmannen at oppløperne «bar dødens billede i deres ansigter». | ||
== Boet == | == Boet == | ||
Det var i grunnen ironisk at nettopp Børge Schultz ble mannen som måtte hanskes med en av de største sultkatastrofene i moderne norsk historie. Schultz var ifølge Finn Gad «alle sine dage en stor ven af bordets glæder», og alt i tida på Grønland la han | Det var i grunnen ironisk at nettopp Børge Schultz ble mannen som måtte hanskes med en av de største sultkatastrofene i moderne norsk historie. Schultz var ifølge Finn Gad «alle sine dage en stor ven af bordets glæder», og alt i tida på Grønland la han så mye på seg at inspektøruniformen måtte legges ut ved hjelp av buksene. Også på Toten var han en kjent som en gourmet, som tok for seg ved matbordet. Ludvig Olsen-Breilid skriver at «Fogden var en big man, rent materielt sett. Det var sagt han var tykk som en tønne og at storeteren var god for en lammeskrått i et mål; idet hele tatt en gourmet som førte stort hus. Østersskall er fundet rundt om på åkerne, selv i dag [1939] kan vi finne halvmorkne sådanne.» | ||
En kostbar husholdning, storstilt byggevirksomhet og kjøp av eiendommer ga så store utgifter at han på slutten av livet fikk økonomiske problemer. Ifølge Olsen-Breilid fikk han kassamangel, noe som antyder at han måtte låne av fogdeinntektene for å finansiere eget forbruk. Heller ikke [[Sølvskatt og formuesskatt 1816|sølvskatten]] som han skulle ha inndratt til [[Norges Bank]] i 1816, ble ordna før lenge etter hans død | En kostbar husholdning, storstilt byggevirksomhet og kjøp av eiendommer ga så store utgifter at han på slutten av livet fikk økonomiske problemer. Ifølge Olsen-Breilid fikk han kassamangel, noe som antyder at han måtte låne av fogdeinntektene for å finansiere eget forbruk. Heller ikke [[Sølvskatt og formuesskatt 1816|sølvskatten]] som han skulle ha inndratt til [[Norges Bank]] i 1816, ble ordna før lenge etter hans død 9. august 1826. At embetsmennene blanda sammen privatøkonomi og penger de dreiv inn for staten, var et velkjent fenomen. Et eksempel er Christian Ludvig Spärck, som ble suspendert fra fogdeembetet på Hedmarken på grunn av kassamangel. I et nytt forskningsprosjekt viser historikeren [[Bruker:Olatei|Ola Teige]] at korrupsjon og underslag var svært utbredt blant norske embetsmenn både i unionstida og etter at Norge fikk sjølstyre i 1814. | ||
I 1831 og 1832 var det flere auksjoner der Schultz' faste eiendommer ble bortsolgt. Resultatet ble blant annet at den nye fogden, [[Jens Mørk Friis]], kjøpte mesteparten av Breili, mens resten av eiendommen ble fraskilt som | I 1831 og 1832 var det flere auksjoner der Schultz' faste eiendommer ble bortsolgt. Resultatet ble blant annet at den nye fogden, [[Jens Mørk Friis]], kjøpte mesteparten av Breili, mens resten av eiendommen ble fraskilt som den nye garden [[Breilibakken]]. Kallrustad ble også delt i to bruk. Christine Schultz flytta til småbruket [[Kvam (Østre Toten)|Kvam]], ca. fem kilometer lenger sør, der hun døde i 1836. | ||
Ikke bare eiendommene, men også løsøret ble sikkert spredt etter at fogden og kona døde. Ifølge Ludvik Olsen-Breili fantes det «ikke annet igjen efter Schultz enn en gyngestol som er havnet hos O. O. Festad i Østre Toten og en himmelseng som nu står på [[Toten museum|Toten museet]], siden 15/7-1935.» Men i en videre forstand besto ikke Schultz' bo bare av fast eiendom og gjenstander. Som embetsmann etterlot Schultz seg større mengder arkivmateriale, blant annet kopibøker som lokalhistorikeren [[Pål Gihle]] har skrevet av. Fra tida på Grønland ble i 2010 inspektør Schultz' nedtegnelser utgitt som bok i 2010. Husmannsplassen [[Børhaug]] under Breili er oppkalt etter fogden, og husa her står fortsatt (2012). | Ikke bare eiendommene, men også løsøret ble sikkert spredt etter at fogden og kona døde. Ifølge Ludvik Olsen-Breili fantes det på 1930-tallet «ikke annet igjen efter Schultz enn en gyngestol som er havnet hos O. O. Festad i Østre Toten og en himmelseng som nu står på [[Toten museum|Toten museet]], siden 15/7-1935.» Men i en videre forstand besto ikke Schultz' bo bare av fast eiendom og gjenstander. Som embetsmann etterlot Schultz seg større mengder arkivmateriale, blant annet kopibøker som lokalhistorikeren [[Pål Gihle]] har skrevet av. Fra tida på Grønland ble i 2010 inspektør Schultz' nedtegnelser utgitt som bok i 2010. Husmannsplassen [[Børhaug]] under Breili er oppkalt etter fogden, og husa her står fortsatt (2012). | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
| Linje 65: | Linje 65: | ||
{{start boks}} | {{start boks}} | ||
{{Verv|Forgjenger=[[ | {{Verv|Forgjenger=[[]]|Hva=[[Liste over inspektører for Grønland|Inspektør for Nordgrønland]]|Startår=[[1790]]|Sluttår=[[1797]]|Etterfølger=[[Claus Bendeke]]}} | ||
{{sluttboks}} | {{sluttboks}} | ||
{{start boks}} | |||
{{Verv|Forgjenger=[[Christian Ludvig Spärck]]|Hva=[[Totens fogderi|Fogd på Toten]]|Startår=[[1800]]|Sluttår=[[1825]]|Etterfølger=[[Jens Mørk Friis]]}} | |||
{{sluttboks}} | |||
{{DEFAULTSORT:Schultz, Børge Johan}} | {{DEFAULTSORT:Schultz, Børge Johan}} | ||