Veiledere, Administratorer
172 992
redigeringer
(korr.) |
(litteratur) |
||
Linje 54: | Linje 54: | ||
I 1831 og 1832 var det flere auksjoner der Schultz' faste eiendommer ble bortsolgt. Resultatet ble blant annet at den nye fogden, [[Jens Mørk Friis]], kjøpte mesteparten av Breili, mens resten av eiendommen ble fraskilt som den nye garden [[Breilibakken]]. Kallrustad ble også [[Kjeldearkiv:Delings- og separasjonsforretning over Kallrustad 1832|delt i to bruk]]. Christine Schultz flytta til småbruket [[Kvam (Østre Toten)|Kvam]], ca. fem kilometer lenger sør, der hun døde i 1836. | I 1831 og 1832 var det flere auksjoner der Schultz' faste eiendommer ble bortsolgt. Resultatet ble blant annet at den nye fogden, [[Jens Mørk Friis]], kjøpte mesteparten av Breili, mens resten av eiendommen ble fraskilt som den nye garden [[Breilibakken]]. Kallrustad ble også [[Kjeldearkiv:Delings- og separasjonsforretning over Kallrustad 1832|delt i to bruk]]. Christine Schultz flytta til småbruket [[Kvam (Østre Toten)|Kvam]], ca. fem kilometer lenger sør, der hun døde i 1836. | ||
Ikke bare eiendommene, men også løsøret ble sikkert spredt etter at fogden og kona døde. Ifølge Ludvik Olsen-Breili fantes det på 1930-tallet «ikke annet igjen efter Schultz enn en gyngestol som er havnet hos O. O. Festad i Østre Toten og en himmelseng som nu står på [[Toten museum|Toten museet]], siden 15/7-1935.» Men i en videre forstand besto ikke Schultz' bo bare av fast eiendom og gjenstander. Som embetsmann etterlot Schultz seg større mengder arkivmateriale, blant annet kopibøker som lokalhistorikeren [[Pål Gihle]] har skrevet av. | Ikke bare eiendommene, men også løsøret ble sikkert spredt etter at fogden og kona døde. Ifølge Ludvik Olsen-Breili fantes det på 1930-tallet «ikke annet igjen efter Schultz enn en gyngestol som er havnet hos O. O. Festad i Østre Toten og en himmelseng som nu står på [[Toten museum|Toten museet]], siden 15/7-1935.» Men i en videre forstand besto ikke Schultz' bo bare av fast eiendom og gjenstander. Som embetsmann etterlot Schultz seg større mengder arkivmateriale, blant annet kopibøker som lokalhistorikeren [[Pål Gihle]] har skrevet av. Inspektør Schultz' nedtegnelser om tida på Grønland ble utgitt som bok i 2010. Husmannsplassen [[Børhaug]] under Breili er oppkalt etter fogden, og husa her står fortsatt (2012). | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
Linje 62: | Linje 62: | ||
*[[Olsen-Breilid, Ludvig]]: [[Kjeldearkiv:Gårdshistorie over Breilid gård#Schultz|''Gårdshistorie over Breilid gård'', Oslo 1939.]] | *[[Olsen-Breilid, Ludvig]]: [[Kjeldearkiv:Gårdshistorie over Breilid gård#Schultz|''Gårdshistorie over Breilid gård'', Oslo 1939.]] | ||
*Pantebok 7F for Toten, Vardal og Biri (1835-44), No 16. Skjøde, auksjon over Schultz' faste eiendommer (Statsarkivet i Hamar). | *Pantebok 7F for Toten, Vardal og Biri (1835-44), No 16. Skjøde, auksjon over Schultz' faste eiendommer (Statsarkivet i Hamar). | ||
*Schultz, Børge Johan (redigert av Niels H. Frandsen): ''Nordgrønland 1790-96 : inspektør B.J. Schultz´ indberetninger til direktionen for den Kongelige grønlandske Handel'', 2010. | |||
{{start boks}} | {{start boks}} |