Børge Johan Schultz: Forskjell mellom sideversjoner

Det var i grunnen ironisk at nettopp Børge Schultz ble mannen som måtte hanskes med en av de største sultkatastrofene i moderne norsk historie. Schultz var ifølge Finn Gad «alle sine dage en stor ven af bordets glæder», og alt i tida på Grønland la han så mye på seg at inspektøruniformen måtte legges ut ved hjelp av buksene. Også på Toten var han en kjent som en gourmet, som tok for seg ved matbordet. Ludvig Olsen-Breilid skriver at «Fogden var en big man, rent materielt sett. Det var sagt han var tykk som en tønne og at storeteren var god for en lammeskrått i et mål; idet hele tatt en gourmet som førte stort hus. Østersskall er fundet rundt om på åkerne, selv i dag [1939] kan vi finne halvmorkne sådanne.»

En kostbar husholdning, storstilt byggevirksomhet og kjøp av eiendommer ga så store utgifter at han på slutten av livet fikk økonomiske problemer. Ifølge Olsen-Breilid fikk han kassamangel, noe som antyder at han måtte låne av fogdeinntektene for å finansiere eget forbruk. Heller ikke [[Sølvskatt og formuesskatt 1816|sølvskatten]] som han skulle ha inndratt til [[Norges Bank]] i 1816, ble ordna før lenge etter hans død 9. august 1826. At embetsmennene blanda sammen privatøkonomi og penger de dreiv inn for staten, var et velkjent fenomen. Et eksempel er Christian Ludvig Spärck, som ble suspendert fra fogdeembetet på Hedmarken på grunn av kassamangel. I et nytt forskningsprosjekt viser historikeren [[Bruker:Olatei|Ola Teige]] at korrupsjon og underslag var svært utbredt blant norske embetsmenn både i unionstida og etter at Norge fikk sjølstyre i 1814.    

I 1831 og 1832 var det flere auksjoner der Schultz' faste eiendommer ble bortsolgt. Resultatet ble blant annet at den nye fogden, [[Jens Mørk Friis]], kjøpte mesteparten av Breili, mens resten av eiendommen ble fraskilt som den nye garden [[Breilibakken]]. Kallrustad ble også [[Kjeldearkiv:Delings- og separasjonsforretning over Kallrustad 1832|delt i to bruk]]. Christine Schultz flytta til småbruket [[Kvam (Østre Toten)|Kvam]], ca. fem kilometer lenger sør, der hun døde i 1836.  

Ikke bare eiendommene, men også løsøret ble sikkert spredt etter at fogden og kona døde. Ifølge Ludvik Olsen-Breili fantes det på 1930-tallet «ikke annet igjen efter Schultz enn en gyngestol som er havnet hos O. O. Festad i Østre Toten og en himmelseng som nu står på [[Toten museum|Toten museet]], siden 15/7-1935.» Men i en videre forstand besto ikke Schultz' bo bare av fast eiendom og gjenstander. Som embetsmann etterlot Schultz seg større mengder arkivmateriale, blant annet kopibøker som lokalhistorikeren [[Pål Gihle]] har skrevet av. Inspektør Schultz' nedtegnelser om tida på Grønland ble utgitt som bok i 2010. Husmannsplassen [[Børhaug]] under Breili er oppkalt etter fogden, og husa her står fortsatt (2012).