Børge Johan Schultz: Forskjell mellom sideversjoner

foreløpig sluttstrek + F1
(→‎Grønland: setter inn bilde)
(foreløpig sluttstrek + F1)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Breilibilde i Raabe.jpg|Inntunet på Breili ca. 1900. Schultz bodde sannsynligvis i bygningen til høgre.|Jens Raabes bok ''En storbygd''}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Breilibilde i Raabe.jpg|Inntunet på Breili ca. 1900. Schultz bodde sannsynligvis i bygningen til høgre.|Jens Raabes bok ''En storbygd''}}
'''[[Børge Johan Schultz]]''' (født 24. juli [[1764]] i [[Ringsaker]], død på [[Breili]] i [[Østre Toten]] [[18. august]] [[1826]]) var jurist og [[embetsmann]]. Schultz var fra 1790 til 1796 inspektør for [[Nordgrønland]], og fra 1800 til 1825 var han fogd i [[Totens fogderi]], med bolig og kontor på Breili.  
'''[[Børge Johan Schultz]]''' (født 24. juli [[1764]] i [[Ringsaker]], død på [[Breili]] i [[Østre Toten]] [[18. august]] [[1826]]) var jurist og [[embetsmann]]. Schultz var fra 1790 til 1796 inspektør for [[Nordgrønland]], og fra 1800 til 1825 var han fogd i [[Totens fogderi]], med bolig og kontor på Breili. I februar 1813 ble fogden utsatt for det første store bondeopprøret i Norge i forbindelse med matmangelen dette året. </onlyinclude>


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==


Han var sønn av major [[Christopher Jørgen Schultz]] (1725–73) og Johanne Crantz Eeg (død 1824). Som mange andre embetsmannsbarn fikk han hjemmeundervisning og begynte deretter som kontorist for ulike embetsmenn. Schultz reiste så til [[København]] for å studere jus, og 30. juli 1788 tok han eksamen med karakteren «bekvem». To år seinere gifta han seg i [[Eidsvoll]] med Martinette Christine Schultz Eeg (1753-1836), datter av romsdalsfogden [[Jacob Andreas Eeg]] (ca. 1715–87) og Elisabeth f. Leganger (1720–79). At Schultz' mor var født Eeg, kan antyde at han var i slekt med kona.
<onlyinclude>Schultz var sønn av major [[Christopher Jørgen Schultz]] (1725–73) og Johanne Crantz Eeg (død 1824). Som mange andre embetsmannsbarn fikk han hjemmeundervisning og begynte deretter som kontorist for ulike embetsmenn. Schultz reiste så til [[København]] for å studere jus, og 30. juli 1788 tok han eksamen med karakteren «bekvem». To år seinere gifta han seg i [[Eidsvoll]] med Martinette Christine Schultz Eeg (1753-1836), datter av romsdalsfogden [[Jacob Andreas Eeg]] (ca. 1715–87) og Elisabeth f. Leganger (1720–79).</onlyinclude> At Schultz' mor var født Eeg, kan antyde at han var i slekt med kona.


== Grønland ==
== Grønland ==
Linje 15: Linje 15:


== Fogd og gardbruker på Breili ==
== Fogd og gardbruker på Breili ==
{{thumb høyre|Kart 1820 Utsnitt Breili-Glemmastad.jpg|Kartutsnitt fra 1820, som viser Breili og de fire husmannsplassene som da hørte til garden. I tillegg var det en husmann på nabogarden Kallrustad, som Schultz kjøpte til Breili rundt 1815.}}
Han ble i året 1800 utnevnt til fogd i Totens fogderi, etter at forgjengeren [[Christian Ludvig Spärck]] ble overflytta til [[Hedmarkens fogderi]]. Schultz' embetsdistrikt omfatta først [[Gran]], [[Jevnaker]], [[Toten]] og [[Vardal]], men i 1815 ble de to hadelandsbygdene overført til Valdres fogderi, mens [[Biri]], [[Gausdal]] og [[Fåberg]] ble lagt til Toten.  
Han ble i året 1800 utnevnt til fogd i Totens fogderi, etter at forgjengeren [[Christian Ludvig Spärck]] ble overflytta til [[Hedmarkens fogderi]]. Schultz' embetsdistrikt omfatta først [[Gran]], [[Jevnaker]], [[Toten]] og [[Vardal]], men i 1815 ble de to hadelandsbygdene overført til Valdres fogderi, mens [[Biri]], [[Gausdal]] og [[Fåberg]] ble lagt til Toten.  


Da han ble utnevnt til fogd, kjøpte Schultz kjøpte garden [[Steinberg (Vestre Toten)|Steinberg]]. Men sorenskriver [[Lauritz Weidemann]], den seinere amtmannen, anla odelssøksmål mot han, og Schultz måtte etter fire år selge eiendommen. På Steinberg døde ifølge Gad ekteparet Schultz' to barn i 1802.
Da han ble utnevnt til fogd, kjøpte Schultz kjøpte garden [[Steinberg (Vestre Toten)|Steinberg]]. Men sorenskriver [[Lauritz Weidemann]], den seinere amtmannen, anla odelssøksmål mot han, og Schultz måtte etter fire år selge eiendommen. På Steinberg døde ifølge Gad ekteparet Schultz' to barn i 1802.
{{thumb høyre|Kart 1820 Utsnitt Breili-Glemmastad.jpg|Kartutsnitt fra 1820, som viser Breili og de fire husmannsplassene som da hørte til garden. I tillegg var det en husmann på nabogarden Kallrustad, som Schultz kjøpte til Breili rundt 1815.}}


I 1804 kjøpte fogden Breili i bygdelaget [[Nordlia]], en større gard med flott utsikt og lang strandlinje mot Mjøsa. I lia ned mot fjorden var det flere embetsmenn som bosatte seg først på 1800-tallet, så her kan en tale om et eget kondisjonert miljø på denne tida.
I 1804 kjøpte fogden Breili i bygdelaget [[Nordlia]], en større gard med flott utsikt og lang strandlinje mot Mjøsa. I lia ned mot fjorden var det flere embetsmenn som bosatte seg først på 1800-tallet, så her kan en tale om et eget kondisjonert miljø på denne tida.
Linje 29: Linje 28:
Driftsgrunnlaget styrka han ved å kjøpe nabogarden [[Kallrustad]], der et av steinbrudda lå, i tillegg til sætrene Mellom-Øyen i [[Nord-Aurdal]] og [[Eriksrud (Vestre Toten)|Eriksrudsætra]] i [[Vestre Toten]]. Samtidig dyrka han opp en del jord og la flere store, breie grøfter som fyltes med stein. Mesteparten av tungarbeidet ble gjort av de fire-fem husmennene på garden, og Paul Christiansen var [[husbondskar]].
Driftsgrunnlaget styrka han ved å kjøpe nabogarden [[Kallrustad]], der et av steinbrudda lå, i tillegg til sætrene Mellom-Øyen i [[Nord-Aurdal]] og [[Eriksrud (Vestre Toten)|Eriksrudsætra]] i [[Vestre Toten]]. Samtidig dyrka han opp en del jord og la flere store, breie grøfter som fyltes med stein. Mesteparten av tungarbeidet ble gjort av de fire-fem husmennene på garden, og Paul Christiansen var [[husbondskar]].


Hagen ble utvida og gjort mer embetsmannsaktig. Olsen Breilid skriver: «Denne haven var på 8–10 da og omgitt av store stengjerder mot nord, øst og syd. Stengjerdet var lagt op på store stengrøfter. I haven var det lagt leirstampede ganger. Rundt haven var det plantet lønn og ask. Av disse står igjen bare 2 lønner. Schultz satte op et lysthus og plantet videre frukttrær og blomster. Det skal ha vært en meget pen have.»
Hagen ble utvida og gjort mer embetsmannsaktig. Olsen Breilid skriver:  
 
<blockquote>''«Denne haven var på 8–10 da og omgitt av store stengjerder mot nord, øst og syd. Stengjerdet var lagt op på store stengrøfter. I haven var det lagt leirstampede ganger. Rundt haven var det plantet lønn og ask. Av disse står igjen bare 2 lønner. Schultz satte op et lysthus og plantet videre frukttrær og blomster. Det skal ha vært en meget pen have.»''</blockquote>


== Bondeopprøret i 1813 ==
== Bondeopprøret i 1813 ==
Linje 35: Linje 36:
Det mest dramatiske i Schultz' tid som fogd hendte nødsvinteren [[1813]], etter at sommeren og høsten året før hadde vært prega av frost, regn og dermed elendige avlinger. Schultz var sjøl gardbruker og fulgte nøye med årsveksten. 12. oktober skreiv han til amtmannen at  
Det mest dramatiske i Schultz' tid som fogd hendte nødsvinteren [[1813]], etter at sommeren og høsten året før hadde vært prega av frost, regn og dermed elendige avlinger. Schultz var sjøl gardbruker og fulgte nøye med årsveksten. 12. oktober skreiv han til amtmannen at  


«''Korn Høsten her i Fogderiet er dette Aar slet formedelst den over det Hele indtrufne Frost. Allerede Natten til sidstafvigte 16de Julii indtraf saa stræng Nattefrost at alle Kornartter tog mere og mindre Skade, og Potetesgræsset frøs paa mange Steder bort''».    
<blockquote>«''Korn Høsten her i Fogderiet er dette Aar slet formedelst den over det Hele indtrufne Frost. Allerede Natten til sidstafvigte 16de Julii indtraf saa stræng Nattefrost at alle Kornartter tog mere og mindre Skade, og Potetesgræsset frøs paa mange Steder bort''.»</blockquote>    


De første nettene i september var også kalde, slik at bare noen få garder hadde såkorn til året etter. Særlig ille var det i bygdene [[Kolbu]] og [[Eina]], de delene av fogderiet som lå høyest. Schultz skreiv at «disse egnes indbyggere daglig overvælde mig om hjelp», og han frykta «stormænde bevægelser» fordi mange gardbrukere hadde brukt opp hele fjorårets avling og «ej har een [[Leksikon:Setting|setting]] korn til deres vilkaarsfolk».  
De første nettene i september var også kalde, slik at bare noen få garder hadde såkorn til året etter. Særlig ille var det i bygdene [[Kolbu]] og [[Eina]], de delene av fogderiet som lå høyest. Schultz skreiv at «disse egnes indbyggere daglig overvælde mig om hjelp», og han frykta «stormænde bevægelser» fordi mange gardbrukere hadde brukt opp hele fjorårets avling og «ej har een [[Leksikon:Setting|setting]] korn til deres vilkaarsfolk».  
Linje 43: Linje 44:
Den «stormænde bevægelsen» fogden var redd for, kom 22. februar. Det gikk rykter om at de 100 tønnene med korn hadde kommet, og derfor gikk budstikka på Toten. Initiavtakerne oppfordra folk til å møtes på [[Sukkestadsletta]] for å gå i samla flokk til Breili, der «det fede beest» Schultz bodde. Fogden beskreiv sjøl hva som skjedde i et brev til amtmannen:
Den «stormænde bevægelsen» fogden var redd for, kom 22. februar. Det gikk rykter om at de 100 tønnene med korn hadde kommet, og derfor gikk budstikka på Toten. Initiavtakerne oppfordra folk til å møtes på [[Sukkestadsletta]] for å gå i samla flokk til Breili, der «det fede beest» Schultz bodde. Fogden beskreiv sjøl hva som skjedde i et brev til amtmannen:


«''I dag indtraf her paa Toten et tummultarisk optrin som jeg herved indberetter: 2 a 300 huusmænd og inderster af Totens vestre deel indfandt sig paa min gaard medhavende endog øxer, som de selv sagde til at brække døren op med, og truende paastod sig kornvare utlevert til at stille sulten med.»''
<blockquote>«''I dag indtraf her paa Toten et tummultarisk optrin som jeg herved indberetter: 2 a 300 huusmænd og inderster af Totens vestre deel indfandt sig paa min gaard medhavende endog øxer, som de selv sagde til at brække døren op med, og truende paastod sig kornvare utlevert til at stille sulten med.»''</blockquote>


Schultz fikk dem «roeliggjort ved at uddele sættingsvis til denne mængde hvad jeg havde igjien af det som provideringscommissionen under 19de f.m. havde anviist til Totens vanvittige der underholdes paa amtets bekostning», i tillegg til at han lovte å kjempe for å få mer korn.
Schultz fikk dem «roeliggjort ved at uddele sættingsvis til denne mængde hvad jeg havde igjien af det som provideringscommissionen under 19de f.m. havde anviist til Totens vanvittige der underholdes paa amtets bekostning», i tillegg til at han lovte å kjempe for å få mer korn.
Linje 55: Linje 56:
Det var i grunnen ironisk at nettopp Børge Schultz ble mannen som måtte hanskes med en av de største sultkatastrofene i moderne norsk historie. Schultz var ifølge Finn Gad «alle sine dage en stor ven af bordets glæder», og alt i tida på Grønland la han så mye på seg at inspektøruniformen måtte legges ut ved hjelp av buksene. Også på Toten var han en kjent som en gourmet, som tok for seg ved matbordet. Da budstikka gikk på Toten-bygdene i februar 1813, slutta teksten med at «vi skal far mod det feede best». Ludvig Olsen-Breilid skriver at  
Det var i grunnen ironisk at nettopp Børge Schultz ble mannen som måtte hanskes med en av de største sultkatastrofene i moderne norsk historie. Schultz var ifølge Finn Gad «alle sine dage en stor ven af bordets glæder», og alt i tida på Grønland la han så mye på seg at inspektøruniformen måtte legges ut ved hjelp av buksene. Også på Toten var han en kjent som en gourmet, som tok for seg ved matbordet. Da budstikka gikk på Toten-bygdene i februar 1813, slutta teksten med at «vi skal far mod det feede best». Ludvig Olsen-Breilid skriver at  


«''Fogden var en big man, rent materielt sett. Det var sagt han var tykk som en tønne og at storeteren var god for en lammeskrått i et mål; idet hele tatt en gourmet som førte stort hus. Østersskall er fundet rundt om på åkerne, selv i dag [1939] kan vi finne halvmorkne sådanne.''»  
<blockquote>«''Fogden var en big man, rent materielt sett. Det var sagt han var tykk som en tønne og at storeteren var god for en lammeskrått i et mål; idet hele tatt en gourmet som førte stort hus. Østersskall er fundet rundt om på åkerne, selv i dag [1939] kan vi finne halvmorkne sådanne.''»</blockquote>


En kostbar husholdning, storstilt byggevirksomhet og kjøp av eiendommer ga så store utgifter at han på slutten av livet fikk økonomiske problemer. Ifølge Olsen-Breilid fikk han kassamangel, noe som antyder at han måtte låne av fogdeinntektene for å finansiere eget forbruk. Heller ikke [[Sølvskatt og formuesskatt 1816|sølvskatten]] som han skulle ha inndratt til [[Norges Bank]] i 1816, ble ordna før lenge etter hans død 9. august 1826. At embetsmennene blanda sammen privatøkonomi og penger de dreiv inn for staten, var et velkjent fenomen. Svært mange av Schultz' forgjengere i fogdeembetet, som [[Jacob Skovgaard]] og [[Christian Ludvig Spärck]], hadde kassamangel, noe som ofte førte til suspensjon eller avskjedigelse. I et nytt forskningsprosjekt viser historikeren [[Bruker:Olatei|Ola Teige]] at korrupsjon og underslag var svært utbredt blant norske embetsmenn både i unionstida og etter at Norge fikk sjølstyre i 1814.       
En kostbar husholdning, storstilt byggevirksomhet og kjøp av eiendommer ga så store utgifter at han på slutten av livet fikk økonomiske problemer. Ifølge Olsen-Breilid fikk han kassamangel, noe som antyder at han måtte låne av fogdeinntektene for å finansiere eget forbruk. Heller ikke [[Sølvskatt og formuesskatt 1816|sølvskatten]] som han skulle ha inndratt til [[Norges Bank]] i 1816, ble ordna før lenge etter hans død 9. august 1826. At embetsmennene blanda sammen privatøkonomi og penger de dreiv inn for staten, var et velkjent fenomen. Svært mange av Schultz' forgjengere i fogdeembetet, som [[Jacob Skovgaard]] og [[Christian Ludvig Spärck]], hadde kassamangel, noe som ofte førte til suspensjon eller avskjedigelse. I et nytt forskningsprosjekt viser historikeren [[Bruker:Olatei|Ola Teige]] at korrupsjon og underslag var svært utbredt blant norske embetsmenn både i unionstida og etter at Norge fikk sjølstyre i 1814.       
Linje 90: Linje 91:
[[Kategori:Fødsler i 1764]]
[[Kategori:Fødsler i 1764]]
[[Kategori:Dødsfall i 1826]]
[[Kategori:Dødsfall i 1826]]
{{F1}}
Veiledere, Administratorer
172 820

redigeringer