Veiledere, Administratorer
172 820
redigeringer
korr.
(kategori) |
(korr.) |
||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Så fort Schultz hadde installert seg på Breili, begynt han å bygge. Det er muntlig tradisjon om at fogden blant annet tømra opp kontorbygningen på øversida av vegen. Her hadde Schultz og fullmektigene hans kontor, og kontorfolka ''bodde'' også der. En av fullmektigene til Schultz var [[Anders Staboe]], som holdt til på Breili rundt 1813. I 1. etasje var det dessuten ei stor drengestue med åpen peis. [[Ludvig Olsen-Breilid]], som seinere eide og skreiv om Breili, forteller at «på taket var satt op et tårn med klokke hvor lynet slo ned flere ganger». Fogden bygde også på stabburet og panelte det. | Så fort Schultz hadde installert seg på Breili, begynt han å bygge. Det er muntlig tradisjon om at fogden blant annet tømra opp kontorbygningen på øversida av vegen. Her hadde Schultz og fullmektigene hans kontor, og kontorfolka ''bodde'' også der. En av fullmektigene til Schultz var [[Anders Staboe]], som holdt til på Breili rundt 1813. I 1. etasje var det dessuten ei stor drengestue med åpen peis. [[Ludvig Olsen-Breilid]], som seinere eide og skreiv om Breili, forteller at «på taket var satt op et tårn med klokke hvor lynet slo ned flere ganger». Fogden bygde også på stabburet og panelte det. | ||
Det største prosjektet var allikevel bygginga av nytt fjøs, grisehus og stall, der ifølge Olsen Breilid «årstallet 1805 står innhugget over en av dørene.» Om byggingen av fjøset ble det fortalt at fogden tilsa gardbrukerne i nabolaget til å kjøre stein fra [[Kallrustadberget]] og fra [[Askjumberget]]. Her kan en fortsatt (2012) se at det har vært steinbrudd. I det 35 meter lange uthuset hadde Schultz plass til 22 kuer, seks ungdyr og et stort antall hester og griser. | Det største prosjektet var allikevel bygginga av nytt fjøs, grisehus og stall, der ifølge Olsen-Breilid «årstallet 1805 står innhugget over en av dørene.» Om byggingen av fjøset ble det fortalt at fogden tilsa gardbrukerne i nabolaget til å kjøre stein fra [[Kallrustadberget]] og fra [[Askjumberget]]. Her kan en fortsatt (2012) se at det har vært steinbrudd. I det 35 meter lange uthuset hadde Schultz plass til 22 kuer, seks ungdyr og et stort antall hester og griser. | ||
Driftsgrunnlaget styrka han ved å kjøpe nabogarden [[Kallrustad]], der et av steinbrudda lå, i tillegg til sætrene Mellom-Øyen i [[Nord-Aurdal]] og [[Eriksrud (Vestre Toten)|Eriksrudsætra]] i [[Vestre Toten]]. Samtidig dyrka han opp en del jord og la flere store, breie grøfter som fyltes med stein. Mesteparten av tungarbeidet ble gjort av de fire-fem husmennene på garden, og Paul Christiansen var [[husbondskar]]. | Driftsgrunnlaget styrka han ved å kjøpe nabogarden [[Kallrustad]], der et av steinbrudda lå, i tillegg til sætrene Mellom-Øyen i [[Nord-Aurdal]] og [[Eriksrud (Vestre Toten)|Eriksrudsætra]] i [[Vestre Toten]]. Samtidig dyrka han opp en del jord og la flere store, breie grøfter som fyltes med stein. Mesteparten av tungarbeidet ble gjort av de fire-fem husmennene på garden, og Paul Christiansen var [[husbondskar]]. | ||
Hagen ble utvida og gjort mer embetsmannsaktig. Olsen Breilid skriver: | Hagen ble utvida og gjort mer embetsmannsaktig. Olsen-Breilid skriver: | ||
<blockquote>''«Denne haven var på 8–10 da og omgitt av store stengjerder mot nord, øst og syd. Stengjerdet var lagt op på store stengrøfter. I haven var det lagt leirstampede ganger. Rundt haven var det plantet lønn og ask. Av disse står igjen bare 2 lønner. Schultz satte op et lysthus og plantet videre frukttrær og blomster. Det skal ha vært en meget pen have.»''</blockquote> | <blockquote>''«Denne haven var på 8–10 da og omgitt av store stengjerder mot nord, øst og syd. Stengjerdet var lagt op på store stengrøfter. I haven var det lagt leirstampede ganger. Rundt haven var det plantet lønn og ask. Av disse står igjen bare 2 lønner. Schultz satte op et lysthus og plantet videre frukttrær og blomster. Det skal ha vært en meget pen have.»''</blockquote> | ||