Skribenter
9 935
redigeringer
m
tar sjansen på at en slik storkar ikke lagde mat
(→Boet: lenke) |
m (tar sjansen på at en slik storkar ikke lagde mat) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Breilibilde i Raabe.jpg|Inntunet på Breili ca. 1900. Schultz bodde sannsynligvis i bygningen til høgre.|Jens Raabes bok ''En storbygd''}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Breilibilde i Raabe.jpg|Inntunet på Breili ca. 1900. Schultz bodde sannsynligvis i bygningen til høgre.|Jens Raabes bok ''En storbygd''}} | ||
'''[[Børge Johan Schultz]]''' (født 24. juli [[1764]] i [[Ringsaker]], død på [[Breili]] i [[Østre Toten]] [[18. august]] [[1826]]) var jurist og [[embetsmann]]. Schultz var fra 1790 til 1796 inspektør for [[Nordgrønland]], der han blant annet måtte håndtere gjenstridige engelske hvalfangere. Fra 1800 til 1825 var han fogd i [[Totens fogderi]], med bolig og kontor på Breili. I februar 1813 ble fogden utsatt for det første store bondeopprøret i Norge i forbindelse med matmangelen dette året. Sjøl var Schultz kjent som storeter og | '''[[Børge Johan Schultz]]''' (født 24. juli [[1764]] i [[Ringsaker]], død på [[Breili]] i [[Østre Toten]] [[18. august]] [[1826]]) var jurist og [[embetsmann]]. Schultz var fra 1790 til 1796 inspektør for [[Nordgrønland]], der han blant annet måtte håndtere gjenstridige engelske hvalfangere. Fra 1800 til 1825 var han fogd i [[Totens fogderi]], med bolig og kontor på Breili. I februar 1813 ble fogden utsatt for det første store bondeopprøret i Norge i forbindelse med matmangelen dette året. Sjøl var Schultz kjent som storeter og gourmand, og ble av opprørerne kalt «det feede best». </onlyinclude> | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
<onlyinclude>Børge Schultz var sønn av major [[Christopher Jørgen Schultz]] (1725–73) og Johanne Crantz Eeg (død 1824). Som mange andre embetsmannsbarn fikk han hjemmeundervisning og begynte deretter som kontorist for ulike embetsmenn. Schultz reiste så til [[København]] for å studere jus, og 30. juli 1788 tok han eksamen med karakteren «bekvem». To år seinere gifta han seg i [[Eidsvoll]] med Martinette Christine Schultz Eeg (1753-1836), datter av romsdalsfogden [[Jacob Andreas Eeg]] (ca. 1715–87) og Elisabeth f. Leganger (1720–79). At Schultz' mor var født Eeg, kan antyde at han var i slekt med kona.</onlyinclude> | <onlyinclude>Børge Schultz var sønn av major [[Christopher Jørgen Schultz]] (1725–73) og Johanne Crantz Eeg (død 1824). Som mange andre embetsmannsbarn fikk han hjemmeundervisning og begynte deretter som kontorist for ulike embetsmenn. Schultz reiste så til [[København]] for å studere jus, og 30. juli 1788 tok han eksamen med karakteren «bekvem». To år seinere gifta han seg i [[Eidsvoll]] med Martinette Christine Schultz Eeg (1753-1836), datter av romsdalsfogden [[Jacob Andreas Eeg]] (ca. 1715–87) og Elisabeth f. Leganger (1720–79). At Schultz' mor var født Eeg, kan antyde at han var i slekt med kona.</onlyinclude> | ||
| Linje 65: | Linje 64: | ||
I 1831 og 1832 var det flere auksjoner der Schultz' faste eiendommer ble bortsolgt. Resultatet ble blant annet at den nye fogden, [[Jens Mørk Friis]], kjøpte mesteparten av Breili, mens resten av eiendommen ble fraskilt som garden [[Breilibakken]]. Kallrustad ble også [[Kjeldearkiv:Delings- og separasjonsforretning over Kallrustad 1832|delt i to bruk]]. Christine Schultz flytta til småbruket [[Kvam (Østre Toten)|Kvam]], ca. fem kilometer lenger sør, der hun døde i 1836. | I 1831 og 1832 var det flere auksjoner der Schultz' faste eiendommer ble bortsolgt. Resultatet ble blant annet at den nye fogden, [[Jens Mørk Friis]], kjøpte mesteparten av Breili, mens resten av eiendommen ble fraskilt som garden [[Breilibakken]]. Kallrustad ble også [[Kjeldearkiv:Delings- og separasjonsforretning over Kallrustad 1832|delt i to bruk]]. Christine Schultz flytta til småbruket [[Kvam (Østre Toten)|Kvam]], ca. fem kilometer lenger sør, der hun døde i 1836. | ||
Ikke bare eiendommene, men også løsøret ble sikkert spredt etter at fogden og kona døde. Ifølge Ludvig Olsen-Breilid fantes det på 1930-tallet «ikke annet igjen efter Schultz enn en gyngestol som er havnet hos [[Ole Festad|O. O. Festad]] i Østre Toten og en himmelseng som nu står på [[Toten museum|Toten museet]], siden 15/7- | Ikke bare eiendommene, men også løsøret ble sikkert spredt etter at fogden og kona døde. Ifølge Ludvig Olsen-Breilid fantes det på 1930-tallet «ikke annet igjen efter Schultz enn en gyngestol som er havnet hos [[Ole Festad|O. O. Festad]] i Østre Toten og en himmelseng som nu står på [[Toten museum|Toten museet]], siden 15/7-1935». Men i en videre forstand besto ikke Schultz' bo bare av fast eiendom og gjenstander. Som embetsmann etterlot Schultz seg større mengder arkivmateriale, blant annet kopibøker som lokalhistorikeren [[Pål Gihle]] har skrevet av. Inspektør Schultz' nedtegnelser om tida på Grønland ble utgitt som bok i 2010. Husmannsplassen [[Børhaug]] under Breili er oppkalt etter fogden, og husa her står fortsatt (2012). | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||