276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(kategorijustering) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Breilibilde i Raabe.jpg|Inntunet på Breili ca. 1900. Schultz bodde sannsynligvis i bygningen til høgre.|Jens Raabes bok ''En storbygd''}} | ||
'''[[Børge Johan Schultz]]''' (født 24. juli [[1764]] i [[Ringsaker]], død på [[Breili]] i [[Østre Toten]] [[18. august]] [[1826]]) var jurist og [[embetsmann]]. Schultz var fra 1790 til 1796 inspektør for [[Nordgrønland]], der han blant annet måtte håndtere gjenstridige engelske hvalfangere. Fra 1800 til 1825 var han fogd i [[Totens fogderi]], med bolig og kontor på Breili. I februar 1813 ble fogden utsatt for det første store bondeopprøret i Norge i forbindelse med matmangelen dette året. Sjøl var Schultz kjent som storeter og gourmand, og ble av opprørerne kalt «det feede best». </onlyinclude> | '''[[Børge Johan Schultz]]''' (født 24. juli [[1764]] i [[Ringsaker]], død på [[Breili]] i [[Østre Toten]] [[18. august]] [[1826]]) var jurist og [[embetsmann]]. Schultz var fra 1790 til 1796 inspektør for [[Nordgrønland]], der han blant annet måtte håndtere gjenstridige engelske hvalfangere. Fra 1800 til 1825 var han fogd i [[Totens fogderi]], med bolig og kontor på Breili. I februar 1813 ble fogden utsatt for det første store bondeopprøret i Norge i forbindelse med matmangelen dette året. Sjøl var Schultz kjent som storeter og gourmand, og ble av opprørerne kalt «det feede best». </onlyinclude> | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Grønland == | == Grønland == | ||
{{ | {{Thumb|Godhavn 2008.jpg|Byen Godhavn, som ligger på øya [[Disko]] på vestkysten av Grønland. Godhavn ble grunnlagt i 1773 for å sikre de danske hvalfangstinteressene på Nordgrønland, og inspektørene bodde her.|Kristine Riskær}} | ||
Som nygifte reiste Børge og Christine Schultz til Grønland, der han hadde blitt utnevnt til inspektør for det nordre grønlandske inspektorat. Her fikk Schultz mange krevende oppgaver. For det første måtte han forsøke å bremse hvalfangsten, da denne trakk fangstmennene vekk fra selfangsten. Dette løste inspektøren blant annet gjennom å innskrenke tallet på hvalfangststasjoner. Det var også interne stridigheter i det grønlandske hvalfangstmiljøet, blant annet en lønnskonflikt, men Schultz klarte å få partene til å enes. | Som nygifte reiste Børge og Christine Schultz til Grønland, der han hadde blitt utnevnt til inspektør for det nordre grønlandske inspektorat. Her fikk Schultz mange krevende oppgaver. For det første måtte han forsøke å bremse hvalfangsten, da denne trakk fangstmennene vekk fra selfangsten. Dette løste inspektøren blant annet gjennom å innskrenke tallet på hvalfangststasjoner. Det var også interne stridigheter i det grønlandske hvalfangstmiljøet, blant annet en lønnskonflikt, men Schultz klarte å få partene til å enes. | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Da han ble utnevnt til fogd, kjøpte Schultz kjøpte garden [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|Steinberg]]. Men sorenskriver [[Lauritz Weidemann]], den seinere amtmannen, anla odelssøksmål mot han, og Schultz måtte etter fire år selge eiendommen. På Steinberg døde ifølge Gad ekteparet Schultz' to barn i 1802. | Da han ble utnevnt til fogd, kjøpte Schultz kjøpte garden [[Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten)|Steinberg]]. Men sorenskriver [[Lauritz Weidemann]], den seinere amtmannen, anla odelssøksmål mot han, og Schultz måtte etter fire år selge eiendommen. På Steinberg døde ifølge Gad ekteparet Schultz' to barn i 1802. | ||
{{ | {{Thumb|Kart 1820 Utsnitt Breili-Glemmastad.jpg|Kartutsnitt fra 1820, som viser Breili og de fire husmannsplassene som da hørte til garden. I tillegg var det en husmann på nabogarden Kallrustad, som Schultz kjøpte til Breili rundt 1815.}} | ||
I 1804 kjøpte fogden Breili i bygdelaget [[Nordlia]], en større gard med flott utsikt og lang strandlinje mot Mjøsa. I lia ned mot fjorden var det flere embetsmenn som bosatte seg først på 1800-tallet, så her kan en tale om et eget kondisjonert miljø på denne tida. | I 1804 kjøpte fogden Breili i bygdelaget [[Nordlia]], en større gard med flott utsikt og lang strandlinje mot Mjøsa. I lia ned mot fjorden var det flere embetsmenn som bosatte seg først på 1800-tallet, så her kan en tale om et eget kondisjonert miljø på denne tida. | ||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
== Bondeopprøret i 1813 == | == Bondeopprøret i 1813 == | ||
{{ | {{Thumb|Breili 1936.jpg|Fogdegarden Breili, slik den så ut drøyt hundre år etter «den stormende bevægelsen» (1936). Opprørerne kom sannsynligvis ned [[Kjørkjevegen (Nordlia)|Kjørkjevegen]], stikkvegen til høgre i bildet.|Ukjent}} | ||
{{ | {{Thumb|Bok Schultz.jpg|Bok som har tilhørt Schultz.}} | ||
Det mest dramatiske i Schultz' tid som fogd hendte nødsvinteren [[1813]], etter at sommeren og høsten året før hadde vært prega av frost, regn og dermed elendige avlinger. Schultz var sjøl gardbruker og fulgte nøye med årsveksten. 12. oktober skreiv han til amtmannen at | Det mest dramatiske i Schultz' tid som fogd hendte nødsvinteren [[1813]], etter at sommeren og høsten året før hadde vært prega av frost, regn og dermed elendige avlinger. Schultz var sjøl gardbruker og fulgte nøye med årsveksten. 12. oktober skreiv han til amtmannen at | ||
| Linje 55: | Linje 55: | ||
== Boet == | == Boet == | ||
{{ | {{Thumb|Børhaug.jpg|Husmannsplassen Børhaug er oppkalt etter Børge Schultz.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]] (2010)}} | ||
Det var i grunnen ironisk at nettopp Børge Schultz ble mannen som måtte hanskes med en av de største sultkatastrofene i moderne norsk historie. Schultz var ifølge Finn Gad «alle sine dage en stor ven af bordets glæder», og alt i tida på Grønland la han så mye på seg at inspektøruniformen måtte legges ut ved hjelp av buksene. Også på Toten var han en kjent som en gourmet, som tok for seg ved matbordet. Da budstikka gikk på Toten-bygdene i februar 1813, slutta teksten med at «vi skal far mod det feede best». Ludvig Olsen-Breilid skriver at | Det var i grunnen ironisk at nettopp Børge Schultz ble mannen som måtte hanskes med en av de største sultkatastrofene i moderne norsk historie. Schultz var ifølge Finn Gad «alle sine dage en stor ven af bordets glæder», og alt i tida på Grønland la han så mye på seg at inspektøruniformen måtte legges ut ved hjelp av buksene. Også på Toten var han en kjent som en gourmet, som tok for seg ved matbordet. Da budstikka gikk på Toten-bygdene i februar 1813, slutta teksten med at «vi skal far mod det feede best». Ludvig Olsen-Breilid skriver at | ||