Badstuen øvre (Kongsvinger gnr. 31/13)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 25. jan. 2020 kl. 13:30 av Persko (samtale | bidrag) (Opprettet side.)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Badstuen øvre
Først nevnt: 1667
Sokn: Vinger sokn
Fylke: Innlandet
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 31
Bnr: 13
Type: Husmannsplass. Småbruk.

Badstuen øvre var opprinnelig en husmannplass som lå i tidligere Vinger kommune, og

allerede i 1667 nevnes det en plass under Sidselrud, og trolig var dette Badstuen.

Det er sikkert samme plassen som i 1723 var oppført med en utsæd på 6 skjepper blandkorn.

Fra omkring 1720 nevnes en Jakob Petersen (1679 – 1742). Han var skomaker, og kom trolig fra Hedemarken. For i 1717 døde ”den fra Hedemarken hit komne skomaker Anders Petersen” på Badstuen, nær 34 år gammel. At både han og Jakob het Petersen og var skomakere, skulle derfor tyde på at de var brødre og kom fra samme sted.

Jakob Petersens sønn Jakob ble bruker etter faren. Han var gift med Mari Olsdatter, søster av Nils ytre Sidselruds andre kone.

Jakob Jakobsen (1723 – 1802) ble enkemann i mai 1778, og 20. januar året etter inngikk han i nytt ekteskap. I begynnelsen av juli samme år kom det første barnet til verden, og paret ble anmeldt for tidlig ”leiermaal”. Brudgommen var da 56 år og bruden 20. Første ekteskapet hadde vært barnløst, men i det andre ble det hele 9 barn, og da det siste barnet ble født var Jacob 77 år.

Badstuen lå under Sidselrud ytre, og 1809 solgte Anders Sidselrud Badstuen med tilhørende bråte til kammerherre Staffelt som da var kommandant på festningen, men mer kjent som leder av felttoget ved Trangen. Anders Sidselrud hadde lånt et større pengebeløp av Staffelt, og ved dette kjøpet sikret Staffelt seg sitt tilgodehavende. En som hadde arbeidet for Staffelt på Vangen, Kristoffer Jakobsen f. 1763, fikk ta over som husmann på Badstuen, og av Staffelts enke fikk han i 1821 kjøpt plassen for 17 spesiedaler.

Kristoffer døde i 1845, og på skiftet året etter at ble Badstuen formelt delt i øvre og nedre og overdratt avdødes to svigersønner Johannes Jakobsen (1791 – 1865) som før hadde bodd på Stømnerhøiden, og Ole Gulliksen.

Ole Gulliksen som fikk Badstuen nedre, var fra Bjørberlien. Han hadde da i flere år brukt sin part av plassen, for allerede i 1839 hadde han og svigerfaren i felleskap fått utskiftet skog av Ole Andersen Sidselrud som utløsing av bruksrett.

Johannes Jakobsen, som hadde overtatt Badstuen øvre, solgte eiendommen, og en ny slekt kom inn her. Den ble solgt til Ole Bergersen Øiset (1837 – 1895). En tid eide han også Badstuen nedre.

På eiendommen ble det 1875 fødd 2 kyr og 3 sauer, sådd 1 tønner havre og satt 2 tønner poteter.

1 1900 overdrog Oles enke eiendommen til sønnen Bernt Badstuen (1868 – 1942) som i 1897 giftet seg med Karen Emilie Antonsdatter (1877 – 1938) fra Nordseth i Vestroa, Brandval. Etter Bernts død i 1943 fikk sønnen Ingvald Berntsen (1904 – 1957) skjøte på eiendommen.

Ingvald var den siste som hadde dyr og brukte jorda her. Han giftet seg i 1933 med Juline Johannesdatter Svevad, fra Elverum (1914 – 1998).

Matrikkel 1950:

13 Badstuen 0 mark 95 øre Ingvald Berntsen

I dag ligger et byggefelt med eneboliger over området, men navnet Badstuen er bevart som navn på en vei, Øvre Badstuveg, som passerer forbi der husmannsplassen lå.

Kilde og litteratur:

Lillevold, Eyvind, Vinger bygdebok bind 2, 1975

Bjørn Sandberg og Per Skogrand, Kongsvinger – Vinger historielag[1]

  1. Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok bind 2, 1975. Bjørn Sandberg og Per Skogrand, Kongsvinger-Vinger historielag.