Ballstad: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Ballstad]]''' er et tettsted i [[Vestvågøy kommune|Vestvågøy]] kommune i [[Lofoten]]. Tettstedet har en lang historie som [[fiskevær]] og kan deles inn i de fire grunnkretsene Ballstad, Reine, Skotnes/Skarsjøen og Gjerstad. Fiskeværet har per 1. januar 2023 1 131<ref name=":0">https://www.ssb.no/statbank/table/04317/</ref> innbyggere fordelt på de fire grunnkretsene.  

Navnet «Ballstad» har blitt skrevet på mange ulike vis før det fikk den formen det har i dag. Blant annet skrives det som «Baldreksstaum» og «Baldestade» i [[Aslak Bolts jordebok]]. Etter den tid har det blitt skrevet Baldestadh, Balistad, Ballestad ([[Skattematrikkel av 1647]]), Balttestad og Baldstad. Også Balstad har blitt skrevet, men en gang før 1950-tallet fikk det sin endelige form «Ballstad»<ref name=":12">https://www.vhl-historielag.com/sites/default/files/bygdebok2/ballstad_ballstadoey.htm</ref>. En er ikke helt sikker på opprinnelsen til dette navnet, men Olav Rygh bemerker at det kan ha en sammenheng med det [[Norrønt|norrøne]] navnet «[[Baldrekr]]»<ref name=":5">https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=266747&avid=59151</ref>. Stedsnavn som slutter på -land eller -stad, som i tilfellet med Ballstad, kan man ofte datere til rundt år 500-1000.  

På Ballstad har det blitt funnet arkeologiske funn som dateres tilbake til [[steinalderen]]. Det ble for eksempel i [[1972]] funnet en skiferpilespiss og et flintavslag, i tillegg til trekullspor i Skarsjøen av arkeolog [[Kåre Ringstad]]. Disse funnene tyder på at det har vært en steinalderboplass på stedet<ref name=":6">https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=Steinalder&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=68.1004207673163,13.573293681547511,68.09214386485522,13.57758521597134&zoom=15&id=e84eec7c-4af0-11eb-9432-005056bf3d73</ref>. På Sørtaen og Reine har man også funnet pilespisser av skifer som også tyder på steinalderbosetning<ref name=":7">https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=Steinalder&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=68.08796013683092,13.51344108581543,68.07915005708823,13.55463981628418&zoom=15&id=</ref>. Det har også blitt funnet spor av bosetning fra [[jernalderen]] på Ballstad. Blant annet har det blitt oppdaget [[gravrøyser]] fra jernalderen på Langøya utenfor Ballstadøya og et helt [[gravfelt]] bestående av 12 gravrøyser på nordøst siden av Ballstadøya. I tillegg fant Kåre Ringstad i [[1990]] et fiskevær på Kjeøya, med flere små hustufter og flere gravrøyser, som også stammer fra jernalderen<ref name=":8">Ringstad, Kåre. ''I arkeologiens eventyrland''. Utg. Orkana forl.. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010050503032}}.</ref>. Også i [[middelalderen]] har det bodd folk på Ballstad og det har på Skotnes blant annet blitt funnet en gårdshaug som tyder på at det har vært en gård her i middelalderen<ref name=":9">https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=68.08648647502494,13.546151518603438,68.0854654139193,13.549686670085066&zoom=18&id=</ref>.  

Ballstad er et av de større fiskeværene i det som var den tidligere kommunen [[Buksnes kommune|Buksnes]] og er meget gammelt. Det har muligens blitt drevet fiske her i 1000 år og har vært en viktig del av livet til de som bodde der. Ballstad er fortsatt et fiskevær i full drift i dag med flere fiskebruk fordelt på Ballstadøya og Ballstadlandet, i tillegg til å være hjemmehavn til mange [[Sjark|sjarker]] av varierende størrelse. Havna er god og romslig, der de største båtene ligger i hovedhavna mellom Ballstadøya og Ballstadlandet. I Kræmmarvika og Hattvika er det for grunt for større fartøy, men der både fritidsbåter og andre mindre fiskebåter ligger. Ballstad ligger på «innersida» av Lofoten, altså ved [[Vestfjorden]]. På både øy-sida og land-sida er det bygget moloer som lager en beskyttende barriere mot Vestfjorden. I tillegg til dette finnes det en mindre havn ved Bergland/[[Kjeøy]] på Skotnes. Her har det også vært fiskemottak og [[fiskeoppdrett]] tidligere drevet blant annet av [[Terje Øverskotnes]].   

Den samiske bosetningen og kulturen strekker seg fra nord til sør i Norge. Likevel har det vært liten bevissthet omkring Lofoten som et samisk område. En ser blant annet via både historisk kildemateriale, stedsnavn og arkeologiske levninger at samisk bosetning har funnet sted i Lofoten før [[1700-tallet]]. Også på Ballstad har det trolig vært samisk bosetning. For eksempel har en på Ballstadøya funnet 29 gravrøyser innenfor et område med både klassiske gravrøyser, men også såkalte kløftgraver. Disse gravene er trolig en variant av samiske urgraver. I tillegg har man funnet hus- og nausttufter i Borgosen på Ballstadøya som en kan tolke som en samisk boplass<ref name=":1">'Kulturminneplan for Lofoten''. Utg. Tapir akademisk forl.. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014120907584}}.''</ref>. Ifølge Alf Ragnar Nielssen er stedsnavn en viktig kilde til den samiske historien i Lofoten. Stedsnavn med begrepet «finn» som utgangspunkt er et eksemempel på slike stedsnavn, noe vi også finner spor av på Ballstad. Blant annet steder som «finnholmen», «finnkunta» og «finnhusa» finner man på Ballstad/Skotnes<ref name=":2">''Samisk fortid i Lofoten''. Utg. Museum Nord. Melbu. 2022. {{nb.no|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003161}}.</ref>. Andre tegn som tyder på samisk bosetning, er navnet på matrikkelgården «Kyllingdalen» som i dag er et populært turmål. En teori bak navnet er at det kommer av det sørsamiske «tjuegkle» som tyder på et særs steinete lende. Andre, blant annet Ballstadværingen [[John-Inge Berg]], hevder at navnet stammer fra en stor stein som likner på en kylling<ref name=":10">https://www.lofotposten.no/lokale-nyheter/fottur-i-kyllingdalen/s/1-71-7467485</ref>.   

I over hundre år har det eksistert [[slipp]] på Ballstad, der båtene kan komme inn for diverse reparasjoner både på land og på vann. Det ble i 1918 opprettet ''Balstad Slip og Mek. Verksted'' av maskinist Sivertsen. Bedriften skiftet hender flere ganger og selskapet J Wangsvik AS ble i 2013 fusjonert inn i Ballstad Slip AS. I dag holder fortsatt [[Ballstad Slip AS]], med tilholdssted på Ballstadøya, på med både reparasjon, salg og service. Sliphallen til Ballstad Slip AS har i tillegg et stort veggmaleri på ca. 3000 kvm malt av kunstneren [[Scott Thoe]] i [[1992]]. Også på Ballstadlandet har det befunnet seg slip, blant annet ble ''Hilmar Vagles slip og mek. Verksted'' opprettet i [[1939]]. I dag befinner Patentslipen seg på Ballstadlandet.  

I [[1852]] åpnet [[Ballstad Poståpneri]] og [[Nils Tengmann]] var den første [[Poståpneri|poståpner]] på Ballstad. Ballstad postkontor holdt altså åpent fra 1852 fram til [[1998]]. I dag er det Post i butikk på den lokale butikken. I bygget Postkontoret holdt til har det i ettertid vært både bank og en [[velferdsstasjon]] for fiskerne. I dag drives det kafé i samme bygget.