56 077
redigeringer
-
(-) |
(-) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Ballstad havn.jpeg|Ballstad havn med Skottinden i bakgrunnen}} | <onlyinclude>{{thumb|Ballstad havn.jpeg|Ballstad havn med Skottinden i bakgrunnen.|Kristina Johansen|2020}} | ||
'''[[Ballstad]]''' er et tettsted i [[Vestvågøy kommune|Vestvågøy]] kommune i [[Lofoten]]. Tettstedet har en lang historie som [[fiskevær]] og kan deles inn i de fire grunnkretsene Ballstad, [[Reine (Vestvågøy)|Reine]], [[Skotnes]]/[[Skarsjøen]] og [[Gjerstad (Vestvågøy)|Gjerstad]]. Fiskeværet har per 1. januar 2023 1 131<ref name=":0">https://www.ssb.no/statbank/table/04317/</ref> innbyggere fordelt på de fire grunnkretsene. </onlyinclude> | '''[[Ballstad]]''' er et tettsted i [[Vestvågøy kommune|Vestvågøy]] kommune i [[Lofoten]]. Tettstedet har en lang historie som [[fiskevær]] og kan deles inn i de fire grunnkretsene Ballstad, [[Reine (Vestvågøy)|Reine]], [[Skotnes]]/[[Skarsjøen]] og [[Gjerstad (Vestvågøy)|Gjerstad]]. Fiskeværet har per 1. januar 2023 1 131<ref name=":0">https://www.ssb.no/statbank/table/04317/</ref> innbyggere fordelt på de fire grunnkretsene. </onlyinclude> | ||
== Navnet == | == Navnet == | ||
Navnet «Ballstad» har blitt skrevet på mange ulike vis før det fikk den formen det har i dag. Blant annet skrives det som ''Baldreksstaum'' og ''Baldestade'' i [[Aslak Bolts jordebok]]. Etter den tid har det blitt skrevet ''Baldestadh'', ''Balistad'', ''Ballestad'' ([[Skattematrikkelen 1647|Skattematrikkel av 1647]]), ''Balttestad'' og ''Baldstad''. Også Balstad har blitt skrevet, men en gang før 1950-tallet fikk det sin endelige form ''Ballstad''<ref name=":12">https://www.vhl-historielag.com/sites/default/files/bygdebok2/ballstad_ballstadoey.htm</ref>. En er ikke helt sikker på opprinnelsen til dette navnet, men [[Oluf Rygh]] bemerker at det kan ha en sammenheng med det [[Norrønt|norrøne]] navnet «[[Baldrekr]]»<ref name=":5">https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=266747&avid=59151</ref>. Stedsnavn som slutter på -land eller -stad, som i tilfellet med Ballstad, kan man ofte datere til rundt år 500-1000. | Navnet «Ballstad» har blitt skrevet på mange ulike vis før det fikk den formen det har i dag. Blant annet skrives det som ''Baldreksstaum'' og ''Baldestade'' i [[Aslak Bolts jordebok]]. Etter den tid har det blitt skrevet ''Baldestadh'', ''Balistad'', ''Ballestad'' ([[Skattematrikkelen 1647|Skattematrikkel av 1647]]), ''Balttestad'' og ''Baldstad''. Også Balstad har blitt skrevet, men en gang før 1950-tallet fikk det sin endelige form ''Ballstad''<ref name=":12">https://www.vhl-historielag.com/sites/default/files/bygdebok2/ballstad_ballstadoey.htm</ref>. En er ikke helt sikker på opprinnelsen til dette navnet, men [[Oluf Rygh]] bemerker at det kan ha en sammenheng med det [[Norrønt|norrøne]] navnet «[[Baldrekr]]»<ref name=":5">https://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=266747&avid=59151</ref>. Stedsnavn som slutter på -land eller -stad, som i tilfellet med Ballstad, kan man ofte datere til rundt år 500-1000. | ||
== Historie == | == Historie == | ||
| Linje 14: | Linje 15: | ||
=== Samisk bosetning === | === Samisk bosetning === | ||
Den samiske bosetningen og kulturen strekker seg fra nord til sør i Norge. Likevel har det vært liten bevissthet omkring Lofoten som et samisk område. En ser blant annet via både historisk kildemateriale, stedsnavn og arkeologiske levninger at samisk bosetning har funnet sted i Lofoten før [[1700-tallet]]. Også på Ballstad har det trolig vært samisk bosetning. For eksempel har en på Ballstadøya funnet 29 gravrøyser innenfor et område med både klassiske gravrøyser, men også såkalte kløftgraver. Disse gravene er trolig en variant av samiske urgraver. I tillegg har man funnet hus- og nausttufter i [[Borgosen]] på Ballstadøya som en kan tolke som en samisk boplass<ref name=":1">'Kulturminneplan for Lofoten''. Utg. Tapir akademisk forl | Den samiske bosetningen og kulturen strekker seg fra nord til sør i Norge. Likevel har det vært liten bevissthet omkring Lofoten som et samisk område. En ser blant annet via både historisk kildemateriale, stedsnavn og arkeologiske levninger at samisk bosetning har funnet sted i Lofoten før [[1700-tallet]]. Også på Ballstad har det trolig vært samisk bosetning. For eksempel har en på Ballstadøya funnet 29 gravrøyser innenfor et område med både klassiske gravrøyser, men også såkalte kløftgraver. Disse gravene er trolig en variant av samiske urgraver. I tillegg har man funnet hus- og nausttufter i [[Borgosen]] på Ballstadøya som en kan tolke som en samisk boplass<ref name=":1">'Kulturminneplan for Lofoten''. Utg. Tapir akademisk forl. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014120907584}}.''</ref>. Ifølge [[Alf Ragnar Nielssen]] er stedsnavn en viktig kilde til den samiske historien i Lofoten. Stedsnavn med begrepet «finn» som utgangspunkt er et eksemempel på slike stedsnavn, noe vi også finner spor av på Ballstad. Blant annet steder som «finnholmen», «finnkunta» og «finnhusa» finner man på Ballstad/Skotnes<ref name=":2">''Samisk fortid i Lofoten''. Utg. Museum Nord. Melbu. 2022. {{nb.no|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003161}}.</ref>. Andre tegn som tyder på samisk bosetning, er navnet på matrikkelgården [[Kyllingdalen]] som i dag er et populært turmål. En teori bak navnet er at det kommer av det sørsamiske «tjuegkle» som tyder på et særs steinete lende. Andre, blant annet ballstadværingen [[John-Inge Berg]], hevder at navnet stammer fra en stor stein som likner på en kylling<ref name=":10">https://www.lofotposten.no/lokale-nyheter/fottur-i-kyllingdalen/s/1-71-7467485</ref>. | ||
== Industri og næringsliv == | == Industri og næringsliv == | ||