Ballstad: Forskjell mellom sideversjoner

Den samiske bosetningen og kulturen strekker seg fra nord til sør i Norge. Likevel har det vært liten bevissthet omkring Lofoten som et samisk område. En ser blant annet via både historisk kildemateriale, stedsnavn og arkeologiske levninger at samisk bosetning har funnet sted i Lofoten før [[1700-tallet]]. Også på Ballstad har det trolig vært samisk bosetning. For eksempel har en på Ballstadøya funnet 29 gravrøyser innenfor et område med både klassiske gravrøyser, men også såkalte kløftgraver. Disse gravene er trolig en variant av samiske urgraver. I tillegg har man funnet hus- og nausttufter i [[Borgosen]] på Ballstadøya som en kan tolke som en samisk boplass<ref name=":1">'Kulturminneplan for Lofoten''. Utg. Tapir akademisk forl. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014120907584}}.''</ref>. Ifølge [[Alf Ragnar Nielssen]] er stedsnavn en viktig kilde til den samiske historien i Lofoten. Stedsnavn med begrepet «finn» som utgangspunkt er et eksemempel på slike stedsnavn, noe vi også finner spor av på Ballstad. Blant annet steder som «finnholmen», «finnkunta» og «finnhusa» finner man på Ballstad/Skotnes<ref name=":2">''Samisk fortid i Lofoten''. Utg. Museum Nord. Melbu. 2022. {{nb.no|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003161}}.</ref>. Andre tegn som tyder på samisk bosetning, er navnet på matrikkelgården [[Kyllingdalen]] som i dag er et populært turmål. En teori bak navnet er at det kommer av det sørsamiske «tjuegkle» som tyder på et særs steinete lende. Andre, blant annet ballstadværingen [[John-Inge Berg]], hevder at navnet stammer fra en stor stein som likner på en kylling<ref name=":10">https://www.lofotposten.no/lokale-nyheter/fottur-i-kyllingdalen/s/1-71-7467485</ref>.