Bandaksli: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (+bilete og puss)
 
(17 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Bandaksli Telemarken.jpg|thumb|Bandaksli/Kløffuerudstødet (Ukjent fotograf)]]
{{thumb|Bandaksli Telemarken.jpg|Bandaksli/Kløffuerudstødet|(Ukjent fotograf)}}
[[Bilde:Bandaksli.jpg|thumb|Bandaksli (Olav Momrak-Haugan, 2011)]]
{{thumb|Bandaksli.jpg|Bandaksli|Olav Momrak-Haugan|2011}}
{{thumb|Tokke, Bandak sydøstover mot Kviteseid fra Bandaksli brygge IMG 9852.JPG|Bandak, sett frå Bandaksli mot Kviteseid.|Siri Johannessen|2016}}
Gnr. 68/4 '''[[Bandaksli]]''' vart i 1923 skyldsett frå gnr. 68/1 Midtgarden Klauvreid. Skafså sokn, [[Tokke kommune]].
Gnr. 68/4 '''[[Bandaksli]]''' vart i 1923 skyldsett frå gnr. 68/1 Midtgarden Klauvreid. Skafså sokn, [[Tokke kommune]].


Bandaksli har frå gamalt av mellom anna vore eit knutepunkt på vegen til og frå Fyresdal. Året 1595 var Oslo biskop Jens Nilssøn på visitas. Han skulle til [[Fyresdal]] og fortel:
Bandaksli har frå gamalt av mellom anna vore eit knutepunkt på vegen til og frå Fyresdal. Året [[1595]] var Oslo biskop [[Jens Nilssøn]] på visitas. Han skulle til [[Fyresdal]] og fortel:
{{sitat|Then 16. julij om morgenen circiter 4. oram drog wi fra Lauerdal først til vands tuert offuer Bandakk i synder 1/2 fiering, och fulde bispen her Peder i Lauerdal och her Jens i Fyrisdall, så lagde wi i land ved it lendestedt heder Kløffuerrudstødet.
{{sitat|Then 16. julij om morgenen circiter 4. oram drog wi fra Lauerdal først til vands tuert offuer Bandakk i synder 1/2 fiering, och fulde bispen her Peder i Lauerdal och her Jens i Fyrisdall, så lagde wi i land ved it lendestedt heder Kløffuerrudstødet.
!}}
!}}


Frå gamalt av var her ein fergestad for å kome fram og attende til Lårdal som ligg rett over på andre sida av Bandak. Trafikken var aukande både før og ikkje minst etter at Bandak-kanalen vart opna i 1892. Frå 1852 hadde dampskipet «St. Olaf», som var ein hjulbåt, trafikkera Bandak – Kviteseidvatna. Båten var for brei for slusene og vart difor hogd opp ved opninga av desse. Kløffuerrud er det gamle namnet på Klauvreid. Namnet Kløffuerudstødet vart til Bandaksli.
Frå gamalt av var her ein [[fergestad]] for å kome fram og attende til [[Lårdal]] som ligg rett over på andre sida av Bandak. Trafikken var aukande både før og ikkje minst etter at Bandak-kanalen vart opna i 1892. Frå 1852 hadde dampskipet «St. Olaf», som var ein hjulbåt, trafikkera Bandak – Kviteseidvatna. Båten var for brei for slusene og vart difor hogd opp ved opninga av desse. Kløffuerrud er det gamle namnet på Klauvreid. Namnet Kløffuerudstødet vart til Bandaksli.


Jorunn Knutsdtr. Midtgarden Klauvreid (1816-1863) fekk i 1832 skøyte på Midtgarden og var i 1838 bonde og sjølveigar. I 1839 gifte ho seg med Tarjei Gunnarson Søgard Lauvvik (1813-1874) og flytte til gnr. 69/1 S. Lauvvik. Midtgarden dreiv dei då frå Lauvvik. I 1843 fekk Tarjei Lauvvik løyve til fergedrifta frå Bandaksli. Han vart og gjestgivar og skysskaffar ved Bandaksli. Olav Tarjeison Søgard Lauvvik (1849-?) styrde garden Lauvvik for faren i 1865 saman med systera Dordi Tarjeisdtr. (1844-1865).
Jorunn Knutsdtr. Midtgarden Klauvreid (1816-1863) fekk i 1832 skøyte på Midtgarden og var i 1838 bonde og sjølveigar. I 1839 gifte ho seg med Tarjei Gunnarson Søgard Lauvvik (1813-1874) og flytte til gnr. 69/1 S. Lauvvik. Midtgarden dreiv dei då frå Lauvvik. I 1843 fekk Tarjei Lauvvik løyve til fergedrifta frå Bandaksli. Han vart og gjestgivar og skysskaffar ved Bandaksli. Olav Tarjeison Søgard Lauvvik (1849-?) styrde garden Lauvvik for faren i 1865 saman med systera Dordi Tarjeisdtr. (1844-1865).
Linje 15: Linje 16:
Arvingane etter Knut Midtgarden selde Bandaksli til Olav Knutson Midtgarden (1898-1960) frå Bandaksli i 1923. I 1924 gifte Olav seg med Ingebjørg Larsdtr. Blikom (1899-) frå Åslandsmoen. Tarjei Knutson Midtgarden (1894-) fekk Midtgarden. Som faren dreiv Olav forretning, dampskipsekspedisjon og posthus.
Arvingane etter Knut Midtgarden selde Bandaksli til Olav Knutson Midtgarden (1898-1960) frå Bandaksli i 1923. I 1924 gifte Olav seg med Ingebjørg Larsdtr. Blikom (1899-) frå Åslandsmoen. Tarjei Knutson Midtgarden (1894-) fekk Midtgarden. Som faren dreiv Olav forretning, dampskipsekspedisjon og posthus.


Frå Bandaksli gjekk det skip med koparmalm frå gruvene i Åmdalsverk. På brygga var det pakkhus, lasterampe, butikk og lager og ned hit førde ein taubane i 350 meters fall. Malmen vart køyrd med hest til toppen av lia, deretter med taubanen ned til lagerhuset. Lagerhuset for malmen låg eit stykke frå sjølve brygga. Denne var ei flaumbrygge, det vil sei at den hadde noko ulik høgde slik at den kunne fungere ved ulik vasstand.  
Frå Bandaksli gjekk det skip med [[koparmalm]] frå gruvene i [[Åmdalsverk]]. På brygga var det [[pakkhus]], lasterampe, butikk og lager og ned hit førde ein taubane i 350 meters fall. Malmen vart køyrd med hest til toppen av lia, deretter med taubanen ned til lagerhuset. Taubanen kom ikkje i vanleg bruk før drifta ved verket vart avslutta i [[1945]]. Lagerhuset for malmen låg eit stykke frå sjølve dampskipsbrygga. Denne var ei [[flaumbrygge]], det vil sei at den hadde noko ulik høgde slik at den kunne fungere ved ulik vasstand.  


Heile anlegget, med unnatak av taubanen, er intakt i 2011. I ekspedisjonshallen er det ei fotoutstilling som syner bilete frå tidlegare tider. Rutebåtane kjem innom brygga i Bandaksli når dei vert kontakta.
Heile anlegget, med unnatak av taubanen, er intakt i 2011. I ekspedisjonshallen er det ei fotoutstilling som syner bilete frå tidlegare tider. Rutebåtane kjem innom brygga i Bandaksli når dei vert kontakta.
== Fotografi frå Bandaksli ==


<gallery>
<gallery>
Image:Bandaksli og Bandak.jpg|Bandaksli. Lia er bratt. Til venstre mot Lårdal, til høgre Bandak ut mot Kviteseid
Image:Bandaksli og Bandak.jpg|Bandaksli. Lia er bratt. Til venstre mot Lårdal, til høgre Bandak ut mot Kviteseid.(Foto: Olav Momrak-Haugan, 2011)
Image:Lagerhus for Åmdals kobberverk.jpg|Lagerhuset til Åmdals kobberverk i Bandaksli. Lårdal i bakgrunnen
Image:Lagerhus for Åmdals kobberverk.jpg|Lagerhuset til Åmdals kobberverk i Bandaksli. «Verkensbua». Lårdal i bakgrunnen. (Foto: Olav Momrak-Haugan, 2011)
Image:Veg til lagerhus.jpg|Vegen ned til lagerhuset for Åmdalsverk. Bandaksli brygge i bakgrunnen.
Image:Veg til lagerhus.jpg|Vegen ned til lagerhuset for Åmdalsverk. «Verkensbrygga». Bandaksli brygge i bakgrunnen. (Foto: Olav Momrak-Haugan, 2011)
Image:Bandaksli  tilkomst.jpg|Fyrste møte med Bandaksli
Image:Bandaksli  tilkomst.jpg|Fyrste møte med Bandaksli. (Foto: Olav Momrak-Haugan, 2011)
Image:Bandaksli butikken.jpg|Bandaksli. Lager, butikk og skipsekspedisjon
Image:Bandaksli butikken.jpg|Bandaksli. Lager, butikk og skipsekspedisjon. (Foto: Olav Momrak-Haugan, 2011)
Image:Bandaksli  skipsekspedisjonen.jpg|Bandaksli. Skipsekspedisjonen
Image:Bandaksli  skipsekspedisjonen.jpg|Bandaksli. Skipsekspedisjonen. (Foto: Olav Momrak-Haugan, 2011)
Image:Bandaksli ekspedisjonshall.jpg|Bandaksli. Ekspedisjonshallen
Image:Bandaksli ekspedisjonshall.jpg|Bandaksli. Ekspedisjonshallen. (Foto: Olav Momrak-Haugan, 2011)
Image:Bandaksli lasteramper.jpg|Bandaksli. Lasteramper i hallen
Image:Bandaksli lasteramper.jpg|Bandaksli. Lasteramper i hallen. (Foto: Olav Momrak-Haugan, 2011)
Image:Bandaksli brygge og Bandak.jpg|Bandaksli brygge. Forventning
Image:Bandaksli brygge og Bandak.jpg|Bandaksli brygge. Forventning. (Foto: Olav Momrak-Haugan, 2011)
Image:Bandaksli butikk og brygge.jpg|Bandaksli med flaumbrygge
Image:Bandaksli butikk og brygge.jpg|Bandaksli med flaumbrygge. (Foto: Olav Momrak-Haugan, 2011)
Image:Bandaksli  hovudhus 2.jpg|Bandaksli. Hovudbygningen
Image:Bandaksli  hovudhus 2.jpg|Bandaksli. Hovudbygningen. (Foto: Olav Momrak-Haugan, 2011)
Image:Bandaksli Hovudhus.jpg|Bandaksli. Hovudbygning og uthus
Image:Bandaksli Hovudhus.jpg|Bandaksli. Hovudbygning og uthus. (Foto: Olav Momrak-Haugan, 2011)
Image:Bandaksli  Hovudhus 3.jpg|Bandaksli. Hovudbygningen
Image:Bandaksli  Hovudhus 3.jpg|Bandaksli. Hovudbygningen. (Foto: Olav Momrak-Haugan, 2011)
Image:Bandaksli  Flaummålet 1927.jpg|Bandaksli. Høgdemerke for flaumen i 1927
Image:Bandaksli  Flaummålet 1927.jpg|Bandaksli. Høgdemerke for flaumen i 1927. (Foto: Olav Momrak-Haugan, 2011)
</gallery>
</gallery>


 
== Kjelder og litteratur ==
== Kjelder ==
* Marvik, Steinar  ''Mo bygdebok. Gard og ætt II.  Skafså'' Tokke kommune 1989
* Marvik, Steinar  ''Mo bygdebok. Gard og ætt II.  Skafså'' Tokke kommune 1989
* ''Biskop Jens Nilssøns Visitasbøger og reiseoptegnelser 1574-1597''. Ei utskrift datera Kristiania 1885.
* ''Biskop Jens Nilssøns Visitasbøger og reiseoptegnelser 1574-1597''. Ei utskrift datera Kristiania 1885.
* Dalland, Øystein og Misund, Per H. ''Bandak-kanalen''. Universitetsforlaget. 1983
* Dalland, Øystein og Misund, Per H. ''Bandak-kanalen''. Universitetsforlaget. 1983
* Gardåsen, Tor Kjetil.  ''Lokalhistorisk reise på Telemarkskanalen''. Fortidsminneforeningen 1. juli 2011.


== Ekstern lenke ==
* [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=biskopjn&sideid=190&storleik=  Biskop Jens Nilssøns Visitasbøger og reiseopptegnelser 1574 - 1597. Kapittel IV, side 380 på Digitalarkivet]
* {{folketelling|bf01038148002444|Bandakslie|1865|Mo prestegjeld}}.


== Ekstern lenke ==
[[Kategori:Grender og bygdelag]]
[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=biskopjn&sideid=190&storleik=  Biskop Jens Nilssøns Visitasbøger og reiseopptegnelser 1574 - 1597. Kapittel IV, side 380 på Digitalarkivet]
[[Kategori:Tokke kommune]]
[[Kategori:Kaier]]
{{nn}}

Nåværende revisjon fra 7. aug. 2017 kl. 22:23

Bandaksli/Kløffuerudstødet
Foto: (Ukjent fotograf)
Bandaksli
Foto: Olav Momrak-Haugan (2011).
Bandak, sett frå Bandaksli mot Kviteseid.
Foto: Siri Johannessen (2016).

Gnr. 68/4 Bandaksli vart i 1923 skyldsett frå gnr. 68/1 Midtgarden Klauvreid. Skafså sokn, Tokke kommune.

Bandaksli har frå gamalt av mellom anna vore eit knutepunkt på vegen til og frå Fyresdal. Året 1595 var Oslo biskop Jens Nilssøn på visitas. Han skulle til Fyresdal og fortel:

Then 16. julij om morgenen circiter 4. oram drog wi fra Lauerdal først til vands tuert offuer Bandakk i synder 1/2 fiering, och fulde bispen her Peder i Lauerdal och her Jens i Fyrisdall, så lagde wi i land ved it lendestedt heder Kløffuerrudstødet.

Frå gamalt av var her ein fergestad for å kome fram og attende til Lårdal som ligg rett over på andre sida av Bandak. Trafikken var aukande både før og ikkje minst etter at Bandak-kanalen vart opna i 1892. Frå 1852 hadde dampskipet «St. Olaf», som var ein hjulbåt, trafikkera Bandak – Kviteseidvatna. Båten var for brei for slusene og vart difor hogd opp ved opninga av desse. Kløffuerrud er det gamle namnet på Klauvreid. Namnet Kløffuerudstødet vart til Bandaksli.

Jorunn Knutsdtr. Midtgarden Klauvreid (1816-1863) fekk i 1832 skøyte på Midtgarden og var i 1838 bonde og sjølveigar. I 1839 gifte ho seg med Tarjei Gunnarson Søgard Lauvvik (1813-1874) og flytte til gnr. 69/1 S. Lauvvik. Midtgarden dreiv dei då frå Lauvvik. I 1843 fekk Tarjei Lauvvik løyve til fergedrifta frå Bandaksli. Han vart og gjestgivar og skysskaffar ved Bandaksli. Olav Tarjeison Søgard Lauvvik (1849-?) styrde garden Lauvvik for faren i 1865 saman med systera Dordi Tarjeisdtr. (1844-1865).

Knut Tarjeison Søgard Lauvvik (1846-1925) fekk Midtgarden etter faren, gifte seg i 1888 og flytta til Bandaksli der han vart stasjonshaldar. Midtgarden dreiv dei med bruksfolk.

Arvingane etter Knut Midtgarden selde Bandaksli til Olav Knutson Midtgarden (1898-1960) frå Bandaksli i 1923. I 1924 gifte Olav seg med Ingebjørg Larsdtr. Blikom (1899-) frå Åslandsmoen. Tarjei Knutson Midtgarden (1894-) fekk Midtgarden. Som faren dreiv Olav forretning, dampskipsekspedisjon og posthus.

Frå Bandaksli gjekk det skip med koparmalm frå gruvene i Åmdalsverk. På brygga var det pakkhus, lasterampe, butikk og lager og ned hit førde ein taubane i 350 meters fall. Malmen vart køyrd med hest til toppen av lia, deretter med taubanen ned til lagerhuset. Taubanen kom ikkje i vanleg bruk før drifta ved verket vart avslutta i 1945. Lagerhuset for malmen låg eit stykke frå sjølve dampskipsbrygga. Denne var ei flaumbrygge, det vil sei at den hadde noko ulik høgde slik at den kunne fungere ved ulik vasstand.

Heile anlegget, med unnatak av taubanen, er intakt i 2011. I ekspedisjonshallen er det ei fotoutstilling som syner bilete frå tidlegare tider. Rutebåtane kjem innom brygga i Bandaksli når dei vert kontakta.


Fotografi frå Bandaksli

Kjelder og litteratur

  • Marvik, Steinar Mo bygdebok. Gard og ætt II. Skafså Tokke kommune 1989
  • Biskop Jens Nilssøns Visitasbøger og reiseoptegnelser 1574-1597. Ei utskrift datera Kristiania 1885.
  • Dalland, Øystein og Misund, Per H. Bandak-kanalen. Universitetsforlaget. 1983
  • Gardåsen, Tor Kjetil. Lokalhistorisk reise på Telemarkskanalen. Fortidsminneforeningen 1. juli 2011.

Ekstern lenke