Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 620
redigeringer
pirk
(litt.fiks) |
(pirk) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
== Til Norge i 1990 == | == Til Norge i 1990 == | ||
Vimalarajan kom til Norge i 1990 og bodde først i [[Stavanger kommune|Stavanger]], men flyttet i 1997 til [[Ålesund kommune|Ålesund]] med mannen, [[Simon Vimalarajan|Simon]], og fire barn. Da hun måtte flykte fra Sri Lanka, var hun midt i studier i politikk, litteratur og filosofi. I Norge har hun blant annet tatt kurs i norsk, samfunnsfag og data ved [[Folkeuniversitetet]]. Hun har hatt jobber i barnehage, bibliotek og som vaskehjelp, men det har vært vanskelig å få fast jobb. I et intervju med «Bok og bibliotek» i 2007 uttrykte hun frustrasjonen over den doble kampen | |||
Vimalarajan kom til Norge i 1990 og bodde først i [[Stavanger kommune|Stavanger]], men flyttet i 1997 til [[Ålesund kommune|Ålesund]] med mannen, [[Simon Vimalarajan|Simon]], og fire barn. Da hun måtte flykte fra Sri Lanka, var hun midt i studier i politikk, litteratur og filosofi. I Norge har hun blant annet tatt kurs i norsk, samfunnsfag og data ved [[Folkeuniversitetet]]. Hun har hatt jobber i barnehage, bibliotek og som vaskehjelp, men det har vært vanskelig å få fast jobb. I et intervju med «Bok og bibliotek» i 2007 uttrykte hun frustrasjonen over den doble kampen – som kvinne og innvandrer – for å få seg jobb. | |||
== Litteraturen som port til Norge == | == Litteraturen som port til Norge == | ||
Interessen hennes for litteratur fikk en ekstra dimensjon da hun kom til Norge. Norske venner anbefalte henne å lese [[Marie Takvam]], [[Camilla Collett (1813–1895)|Camilla Collett]], [[Amalie Skram]] og [[Sigrid Undset]], og litteraturen deres åpnet en port for henne til norske kvinner. Hun skjønte at de hadde noe felles med tamilske kvinner, som hun ønsket om å formidle videre. Det ga støtet til at hun begynte å oversette lyrikk og skrive artikler om disse og andre norske, kvinnelige forfattere for litteraturtidsskrifter rettet mot tamiler. | Interessen hennes for litteratur fikk en ekstra dimensjon da hun kom til Norge. Norske venner anbefalte henne å lese [[Marie Takvam]], [[Camilla Collett (1813–1895)|Camilla Collett]], [[Amalie Skram]] og [[Sigrid Undset]], og litteraturen deres åpnet en port for henne til norske kvinner. Hun skjønte at de hadde noe felles med tamilske kvinner, som hun ønsket om å formidle videre. Det ga støtet til at hun begynte å oversette lyrikk og skrive artikler om disse og andre norske, kvinnelige forfattere for litteraturtidsskrifter rettet mot tamiler. | ||
== Forfatter og redaktør == | == Forfatter og redaktør == | ||
Vimalarajan har publisert både egne og oversatte dikt og artikler om norsk litteratur i tidsskriftet «Uyirnilal» («Livsskygge»), kommer ut fire ganger i året i Paris og blir distribuert til tamiler over hele verden. Hun var også representert i antologien «Maraiyatha marupaathi» («Halvdelen som ikke forsvant») med dikt av kvinner, som ble utgitt i Frankrike i 1993. | Vimalarajan har publisert både egne og oversatte dikt og artikler om norsk litteratur i tidsskriftet «Uyirnilal» («Livsskygge»), kommer ut fire ganger i året i Paris og blir distribuert til tamiler over hele verden. Hun var også representert i antologien «Maraiyatha marupaathi» («Halvdelen som ikke forsvant») med dikt av kvinner, som ble utgitt i Frankrike i 1993. | ||
Sammen med mannen Simon, som er fotograf, startet hun i 2006 kvinnemagasinet «Uyirmei» ( | Sammen med mannen Simon, som er fotograf, startet hun i 2006 kvinnemagasinet «Uyirmei» («Sjel og kropp»), som distribueres til Europa, India og Sri Lanka. Bladet fikk i 2009 støtte fra Kulturvirksomheten i Ålesund, begrunnet med den imponerende innsatsen som ble lagt ned i bladet. Samme år fikk Maryia Banu også støtte til diktsamlingen hun debuterte med, som handlet om kvinner og krig. Hun har også journalistisk erfaring fra bladet «Sumaikal». | ||
== Filmfestival == | == Filmfestival == | ||