Barneforeningen Blåveisen (Sarpsborg): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (→‎Kilder: {{bm}})
(korr.)
 
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Barneforeningen_Blåveisen_i_1922_(VHF_2015-00184).jpg|Barneforeningen i 1922.|Ukjent / Varteig Historielags  fotosamling.}}
{{thumb|Barneforeningen_Blåveisen_i_1922_(VHF_2015-00184).jpg|Barneforeningen i 1922.|Ukjent / Varteig Historielags  fotosamling.}}
'''[[Barneforeningen Blåveisen (Sarpsborg)|Barneforeningen Blåveisen]]''' ble stiftet på [[Klemsdal (Sarpsborg (gnr 3038/1)|Klemsdal]] i [[Varteig]] i 1915. Den hadde sitt første møte 10. februar 1915 på [[Skaulund (Sarpsborg gnr 3038/4)|Skaulund]] og 33 jenter meldte seg inn. Foreningen ble stiftet av Gunda Kingsrød, Andrine Klemsdal, Margit Tonning og Marie Sikkeland, og var da tilknyttet [[Norges finnemisjonsselskap]], eller Samemisjonen som navnet var lokalt. De første årene ble den ledet av Gunda Kingsrød, og var det en jenteforening. I 1983 så foreningen '''Maxi-Blåveis''' for alle fra 6. klasse og oppover dagens lys. På slutten av 1990-årene ble foreningene nedlagt fordi interessen sviktet.
'''[[Barneforeningen Blåveisen (Sarpsborg)|Barneforeningen Blåveisen]]''' ble stiftet på [[Klemsdal (Sarpsborg (gnr 3038/1)|Klemsdal]] i [[Varteig]] i 1915. Den hadde sitt første møte 10. februar 1915 på [[Skaulund (Sarpsborg gnr 3038/4)|Skaulund]], og 33 jenter meldte seg inn. Foreningen ble stiftet av Gunda Kingsrød, Andrine Klemsdal, Margit Tonning og Marie Sikkeland, og var da tilknyttet [[Norges finnemisjonsselskap]], eller Samemisjonen som navnet var lokalt. De første årene ble den ledet av Gunda Kingsrød, og var da en jenteforening. I 1983 så foreningen '''Maxi-Blåveis''' for alle fra 6. klasse og oppover dagens lys. På slutten av 1990-årene ble foreningene nedlagt fordi interessen sviktet.


Ved 70-årsjubileet i 1985 var foreningen tilknyttet [[Den norske evangelisk-lutherske frikirke|Frikirken]] og [[Det Norske Misjonsselskap]], og [[Helene Spydevold (1927–1997)|Helene Spydevold]] hadde ledet foreningen i 25 år. På jubileumsfesten i gymsalen deltok fire av medlemmene fra 1915: Judit Støten, Anna Kokkim, Rakel Pedersen og Astrid Lindemark. Under festen ble Rakel og Astrid utnevnt til æresmedlemmer siden de fremdeles var aktive ledere.
Ved 70-årsjubileet i 1985 var foreningen tilknyttet [[Den norske evangelisk-lutherske frikirke|Frikirken]] og [[Det Norske Misjonsselskap]], og [[Helene Spydevold (1927–1997)|Helene Spydevold]] hadde ledet foreningen i 25 år. På jubileumsfesten i gymsalen deltok fire av medlemmene fra 1915: Judit Støten, Anna Kokkim, Rakel Pedersen og Astrid Lindemark. Under festen ble Rakel og Astrid utnevnt til æresmedlemmer siden de fremdeles var aktive ledere.


Foreningens aktiviteter har gjennom årene bestått av av andakt, sang og hobbyaktiviteter som [[kniplingsbroderi]], senere [[makrame]] og klypeliming. Arbeidene loddes ut på julebasaren, og inntektene fra den fordeles over misjonsarbeidet til Frikirken og Misjonsselskapet. Det har vært unntak fra dette, som i nødsårene på 1930-tallet. Da var det ikke basar, ungene sydde barneklær og sendte dem til to barnehjem i Nord-Norge.
Foreningens aktiviteter har gjennom årene bestått av andakt, sang og hobbyaktiviteter som [[kniplingsbroderi]], senere [[makrame]] og klypeliming. Arbeidene loddes ut på julebasaren, og inntektene fra den fordeles over misjonsarbeidet til Frikirken og Misjonsselskapet. Det har vært unntak fra dette, som i nødsårene på 1930-tallet. Da var det ikke basar, ungene sydde barneklær og sendte dem til to barnehjem i Nord-Norge.


I 1985 bestod foreningen av mellom 20 og 30 barn fra 4 til 12 år, og det var syv voksne ledere. Annenhver tirsdag tok de med seg matpakke og samlet seg på [[Vestvold kultursenter (Sarpsborg)|Vestvold kultursenter]]. Lisbeth Sikkeland tok senere over som leder.
I 1985 bestod foreningen av mellom 20 og 30 barn fra 4 til 12 år, og det var syv voksne ledere. Annenhver tirsdag tok de med seg matpakke og samlet seg på [[Vestvold kultursenter (Sarpsborg)|Vestvold kultursenter]]. Lisbeth Sikkeland tok senere over som leder.

Nåværende revisjon fra 22. jun. 2023 kl. 06:39

Barneforeningen i 1922.
Foto: Ukjent / Varteig Historielags fotosamling.

Barneforeningen Blåveisen ble stiftet på Klemsdal i Varteig i 1915. Den hadde sitt første møte 10. februar 1915 på Skaulund, og 33 jenter meldte seg inn. Foreningen ble stiftet av Gunda Kingsrød, Andrine Klemsdal, Margit Tonning og Marie Sikkeland, og var da tilknyttet Norges finnemisjonsselskap, eller Samemisjonen som navnet var lokalt. De første årene ble den ledet av Gunda Kingsrød, og var da en jenteforening. I 1983 så foreningen Maxi-Blåveis for alle fra 6. klasse og oppover dagens lys. På slutten av 1990-årene ble foreningene nedlagt fordi interessen sviktet.

Ved 70-årsjubileet i 1985 var foreningen tilknyttet Frikirken og Det Norske Misjonsselskap, og Helene Spydevold hadde ledet foreningen i 25 år. På jubileumsfesten i gymsalen deltok fire av medlemmene fra 1915: Judit Støten, Anna Kokkim, Rakel Pedersen og Astrid Lindemark. Under festen ble Rakel og Astrid utnevnt til æresmedlemmer siden de fremdeles var aktive ledere.

Foreningens aktiviteter har gjennom årene bestått av andakt, sang og hobbyaktiviteter som kniplingsbroderi, senere makrame og klypeliming. Arbeidene loddes ut på julebasaren, og inntektene fra den fordeles over misjonsarbeidet til Frikirken og Misjonsselskapet. Det har vært unntak fra dette, som i nødsårene på 1930-tallet. Da var det ikke basar, ungene sydde barneklær og sendte dem til to barnehjem i Nord-Norge.

I 1985 bestod foreningen av mellom 20 og 30 barn fra 4 til 12 år, og det var syv voksne ledere. Annenhver tirsdag tok de med seg matpakke og samlet seg på Vestvold kultursenter. Lisbeth Sikkeland tok senere over som leder.

Kilder