Skribenter
386
redigeringer
m
Endret tekst.
m (Lagt til tekst.) |
m (Endret tekst.) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Gjennom arven fra Mowat hadde Rosenkrantz gjort sin lykke, og han fortsatte å kjøpe opp jordegods, noe som gjorde at han i en periode ble en av Norges rikeste menn. Rosenkrantz var en ærgjerrig mann, og ved det gamle herresetet Hatteberg i Kvinherrad, som var en del av Karens farsarv, fikk han i årene 1662-1665 bygd et herresete som han utledet fra slektsnavnet døpte Rosendal. Bygningen består av tre sammenbygde to etasjers fløyer omkring en kvadratisk borggård. Slottet står fortsatt ganske uforandret i sitt ytre. Ved innkjørselsportalen fikk han satt inn Rosenkrantz´ og Mowats våpenskjold og over selve portalen satte han inn sitt valgspråk: "Melius mori in libertate quam vivere in servitute" ("Bedre å dø i frihet enn å leve i trelldom"). Bakgrunnen for valgspråket ligger i Ludvig Rosenkrantz´ egen familiehistorie. Farfaren Frederik Rosenkrantz til Rosenvold var en stund forlent med Giske på Sunnmøre, men ble dømt til landsforvisning etter et utenomekteskapelig kjærlighetsforhold til dronning Anna Cathrines kammerjomfru Rigborg Brockenhuus. Rigborg Brockenhuus ble dømt til mange års husarrest og Frederik Rosenkrantz døde etter noen få år i fremmed krigstjeneste. Resultatet av kjærlighetsforholdet ble sønnen Holger Rosenkrantz som i ung alder gikk i hollandsk krigstjeneste under Trettiårskrigen og ble tatt til fange. I 1627 ble han frikjøpt av moren og han slo seg ned i Odense med sin hollandske hustru, men han døde da sønnen Ludvig bare var seks år gammel.<br> | Gjennom arven fra Mowat hadde Rosenkrantz gjort sin lykke, og han fortsatte å kjøpe opp jordegods, noe som gjorde at han i en periode ble en av Norges rikeste menn. Rosenkrantz var en ærgjerrig mann, og ved det gamle herresetet Hatteberg i Kvinherrad, som var en del av Karens farsarv, fikk han i årene 1662-1665 bygd et herresete som han utledet fra slektsnavnet døpte Rosendal. Bygningen består av tre sammenbygde to etasjers fløyer omkring en kvadratisk borggård. Slottet står fortsatt ganske uforandret i sitt ytre. Ved innkjørselsportalen fikk han satt inn Rosenkrantz´ og Mowats våpenskjold og over selve portalen satte han inn sitt valgspråk: "Melius mori in libertate quam vivere in servitute" ("Bedre å dø i frihet enn å leve i trelldom"). Bakgrunnen for valgspråket ligger i Ludvig Rosenkrantz´ egen familiehistorie. Farfaren Frederik Rosenkrantz til Rosenvold var en stund forlent med Giske på Sunnmøre, men ble dømt til landsforvisning etter et utenomekteskapelig kjærlighetsforhold til dronning Anna Cathrines kammerjomfru Rigborg Brockenhuus. Rigborg Brockenhuus ble dømt til mange års husarrest og Frederik Rosenkrantz døde etter noen få år i fremmed krigstjeneste. Resultatet av kjærlighetsforholdet ble sønnen Holger Rosenkrantz som i ung alder gikk i hollandsk krigstjeneste under Trettiårskrigen og ble tatt til fange. I 1627 ble han frikjøpt av moren og han slo seg ned i Odense med sin hollandske hustru, men han døde da sønnen Ludvig bare var seks år gammel.<br> | ||
For Ludvig Rosenkrantz var det viktig å gjenopprette familiens ære, og Karen Mowat støttet sin ektemann i kampen for å skaffe nok penger til et liv som var passende for en storgodseier og hans hustru. Karen arbeidet iherdig for å skaffe herresetet Hatteberg et økonomisk eksistensgrunnlag, men hun fikk ikke oppleve at godset ble opphøyet til baroni og at hennes mann fikk tittelen baron. Det skjedde først i 1678, tre år etter hennes død.<br> | For Ludvig Rosenkrantz var det viktig å gjenopprette familiens ære, og Karen Mowat støttet sin ektemann i kampen for å skaffe nok penger til et liv som var passende for en storgodseier og hans hustru. Karen arbeidet iherdig for å skaffe herresetet Hatteberg et økonomisk eksistensgrunnlag, men hun fikk ikke oppleve at godset ble opphøyet til baroni og at hennes mann fikk tittelen baron. Det skjedde først i 1678, tre år etter hennes død.<br> | ||
== Baroniet Rosendal - privilegier og | == Baroniet Rosendal - privilegier og én betingelse == | ||
I 1678 kan man si at Ludvig Rosenkrantz hadde lyktes fullt ut med å restituere slekten sin, for ved et lensbrev av 14. januar 1678 fikk han barontittelen, og Rosendal, som omfattet den tidligere hovedgården Hatteberg og setegårdene Mel og Seim med tilhørende jordegods, ble opphøyet til baroni. Det innebar at Ludvig Rosenkrantz fikk høyhetsretter over bøndene som tilhørte det store godset hans i Kvinnherad i Sunnhordaland. I motsetning til de to grevskapene Larvik og Jarlsberg som var et helhetlig administrasjonsdistrikt, omfattet baroniet Rosendal bare en del av innbyggerne i distriktet, det var altså et godskompleks. For å få opprettet et baroni, måtte grunnleggeren overføre sitt ''allodialgods'' det vil si sitt private eiendomsgods, til føydalgods, og det måtte ha en skyld (takst) på minst 1000 tønner hartkorn, datidens grunnlag for skatteutligning. Dette innebar at eieren ga avkall på sin eiendomsrett mot å få tildelt visse privilegier. Foruten høyhetsrettene over bøndene, skulle baronigodset være "fritt for kreditors anstrengelse og rettens forfølgning". Det kunne altså ikke tas utlegg i slikt gods, og godset var dermed sikret mot eventuelle kreditorer i fremtiden. Men det fulgte også med | I 1678 kan man si at Ludvig Rosenkrantz hadde lyktes fullt ut med å restituere slekten sin, for ved et lensbrev av 14. januar 1678 fikk han barontittelen, og Rosendal, som omfattet den tidligere hovedgården Hatteberg og setegårdene Mel og Seim med tilhørende jordegods, ble opphøyet til baroni. Det innebar at Ludvig Rosenkrantz fikk høyhetsretter over bøndene som tilhørte det store godset hans i Kvinnherad i Sunnhordaland. I motsetning til de to grevskapene Larvik og Jarlsberg som var et helhetlig administrasjonsdistrikt, omfattet baroniet Rosendal bare en del av innbyggerne i distriktet, det var altså et godskompleks. For å få opprettet et baroni, måtte grunnleggeren overføre sitt ''allodialgods'' det vil si sitt private eiendomsgods, til føydalgods, og det måtte ha en skyld (takst) på minst 1000 tønner hartkorn, datidens grunnlag for skatteutligning. Dette innebar at eieren ga avkall på sin eiendomsrett mot å få tildelt visse privilegier. Foruten høyhetsrettene over bøndene, skulle baronigodset være "fritt for kreditors anstrengelse og rettens forfølgning". Det kunne altså ikke tas utlegg i slikt gods, og godset var dermed sikret mot eventuelle kreditorer i fremtiden. Men det fulgte også med én betingelse med baroniet. Selv om Rosendalgodset bare var på vel 500 tønner hartkorn og dermed egentlig for lite til å få status som baroni, fikk Rosenkrantz sin barontittel og opphøyet Rosendal til baroni på en betingelse: Baroniet skulle være et såkalt ''mannslen'', det vil si at baroniet bare var arvelig på mannssiden og fra eldste til eldste. Eiendommen skulle gå udelt til eldstefødte sønn. Dersom det ikke var mannlige arvinger til baroniet Rosendal, skulle baroniet falle tilbake til kongen. Kongen krav når det var arveskifte ved baroniet var beskjedent, bare "en god ridehest til vaares stall".<br> | ||
De viktigste privilegiene som Ludvig Rosenkrantz oppnådde som baron var både av rettslig, administrativ, politisk og økonomisk art og var følgende:<br> | De viktigste privilegiene som Ludvig Rosenkrantz oppnådde som baron var både av rettslig, administrativ, politisk og økonomisk art og var følgende:<br> | ||
* Hals- og håndsrett (politi, påtale- og straffefullbyrdingsmakt) med sikt og sakefall (rett til bøteinntekter). Denne retten hadde også andre adelige eiere av adelige setegårder over sine ukedagstjenere.<br> | * Hals- og håndsrett (politi, påtale- og straffefullbyrdingsmakt) med sikt og sakefall (rett til bøteinntekter). Denne retten hadde også andre adelige eiere av adelige setegårder over sine ukedagstjenere.<br> | ||