Beate Røise: Forskjell mellom sideversjoner

blålenker alle barn og svigerbarn
(Anekdote)
(blålenker alle barn og svigerbarn)
 
(8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 13: Linje 13:


I [[Folketellingen 1891|folketellinga fra 1891]] heter det at Beate Røise «sysler med Vævning ved Siden af Husmoderbestillingen». Også i [[Folketellinga 1900|1900-tellinga]] er det oppgitt at hun dreiv med veving, mens i 1910 var to av døtrene hennes (Klara og Nina) sysselsatt med gardinveving. Området Skreien var en del av den såkalte [[Vevegrenda]] på Toten, som hadde lange tradisjoner for denne typen kvinnelig husflid.
I [[Folketellingen 1891|folketellinga fra 1891]] heter det at Beate Røise «sysler med Vævning ved Siden af Husmoderbestillingen». Også i [[Folketellinga 1900|1900-tellinga]] er det oppgitt at hun dreiv med veving, mens i 1910 var to av døtrene hennes (Klara og Nina) sysselsatt med gardinveving. Området Skreien var en del av den såkalte [[Vevegrenda]] på Toten, som hadde lange tradisjoner for denne typen kvinnelig husflid.
I [[folketellinga 1920]] opplyser hun sjøl at hun var «husmor» og fortsatt «Arbeidsdyktig». I 1920 var Beate Røise 65 år gammal.


== Barn ==
== Barn ==
Linje 18: Linje 20:
Karl og Beate Røise fikk ni barn:
Karl og Beate Røise fikk ni barn:
{{thumb|Grav Hoff Røise2.JPG|Gravminnet til Røise-familien på [[Hoff kirke]]gard.|[[Bruker:Inger-Marit|Inger-Marit Østby]]|2015}}
{{thumb|Grav Hoff Røise2.JPG|Gravminnet til Røise-familien på [[Hoff kirke]]gard.|[[Bruker:Inger-Marit|Inger-Marit Østby]]|2015}}
*Othilie (1876-1956), gift med landhandler og småbruker [[Helmer Holmstad]], bosatt på småbruket [[Grytenga (Østre Toten)|Grytenga]].
*[[Otilie Holmstad|Otilie]] (''Tilla'', 1876–1956), gift med landhandler og småbruker [[Helmer Holmstad]], bosatt på bruket [[Grytenga (Østre Toten)|Grytenga]].
*Jakob (1878-1965), gift med Pernille Nilsen Rødningsby, småbruker i Myrvoll i Skreien.
*[[Ole Jakob Røise (1878–1965)|Jakob]] (1878–1965), gift med [[Pernille Røise (1881–1963)|Pernille Nilsen Rødningsby]], småbruker i Myrvoll i Skreien.
*[[Amalie Pedersen|Amalie]] (1880-1963), kafevertinne og seinere husmor, gift med urmaker [[Arne Pedersen]] og bosatt på [[Lena]].
*[[Amalie Pedersen|Amalie]] (1880–1963), kafevertinne og seinere husmor, gift med urmaker [[Arne Pedersen]] og bosatt på [[Lena]].
*Inga (1882-1960), tvilling med Klara, gift med fabrikkeier [[Johan Solhaug|Johan (Grytengen) Solhaug]] fra Skreien (bror av Helmer Holmstad).
*[[Inga Solhaug (1882–1960)|Inga]] (1882–1960), tvilling med Klara, gift med fabrikkeier [[Johan Solhaug|Johan (Grytengen) Solhaug]] fra Skreien (bror av Helmer Holmstad).
*Klara (1882-1947), tvilling med Inga, gift med Ole Albert Rødningsby (bror av Pernille Rødningsby), bosatt i Norddal i Skreien.
*[[Klara Rødningsby (1882–1947)|Klara]] (1882–1947), tvilling med Inga, gift med [[Ole Rødningsby (1885–1970)|Ole Albert Rødningsby]] (bror av Pernille Rødningsby), bosatt i Norddal i Skreien.
*[[Helge Røise|Helge]] (1885-1972), gardbruker på [[Dorslo]] ved [[Hoff kirke]], gift med Anne Rudi.
*[[Helge Røise|Helge]] (1885–1972), gardbruker på Dorslo ved [[Hoff kirke]], gift med [[Anne Røise (1888–1983)|Anne Rudi]].
*Olga (1887-1970), gift med fabrikkeier og kjøpmann [[Thorvald Lindstad]] fra Skreien. De bosatte seg på Lena.
*[[Olga Lindstad (1887–1970)|Olga]] (1887–1970), gift med fabrikkeier og kjøpmann [[Thorvald Lindstad]] fra Skreien. De bosatte seg på Lena.
*Anna (1889-1979), arbeidde rundt 1910 som oppvarterske på kafeen til søstera Amalie på Kapp, seinere gift med Maurits Aarum, Skreien.
*[[Anna Aarum (1889–1979)|Anna]] (1889–1979), arbeidde rundt 1910 som oppvarterske på kafeen til søstera Amalie på Kapp, seinere gift med gardbruker [[Maurits Aarum (1889–1982)|Maurits Aarum]], Lensbygda.
*Nina (1891-1973), gift med Oskar Slåttum fra Lappland i [[Lensbygda]], de overtok Røyse.
*[[Nina Slåttum|Nina]] (1891–1973), gift med [[Oskar Slåttum]] fra [[Lensbygda]], de overtok Røyse.


Sju av de ni ungene fant ektefeller i det nærmeste nabolaget i Skreien/Lensbygda, og blant disse var det sågar to søskenpar (Holmstad/Solhaug fra Grytenga og Ole Albert og Pernille Rødningsby). Seks av barna som ble gift med naboer, etablerte seg også i Skreien.
Sju av de ni ungene fant ektefeller i det nærmeste nabolaget i Skreien/Lensbygda, og blant disse var det sågar to søskenpar (Holmstad/Solhaug fra Grytenga og Ole Albert og Pernille Rødningsby). Seks av barna som ble gift med naboer, etablerte seg også i Skreien.
Linje 35: Linje 37:


*{{Digitalarkivet|pd00000003088812|Johanne Beate|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1848-1856 (dåpsbarn)}}
*{{Digitalarkivet|pd00000003088812|Johanne Beate|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1848-1856 (dåpsbarn)}}
*{{Digitalarkivet|pv00000000498606|Johanne Beate Jensdr. Skullerud|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1866-1877 (brur)}}
*{{folketelling|pf01038068009463|Beathe Jensdatter|1865|Østre Toten prestegjeld}}
*{{folketelling|pf01038068009463|Beathe Jensdatter|1865|Østre Toten prestegjeld}}
*{{folketelling|pf01052098008342|Johanne Beate Jensdatter|1875|Østre Toten prestegjeld}}
*{{folketelling|pf01052098008342|Johanne Beate Jensdatter|1875|Østre Toten prestegjeld}}
Linje 40: Linje 43:
*{{folketelling|pf01037091004734|Johanne Røise|1900|Østre Toten herred}}
*{{folketelling|pf01037091004734|Johanne Røise|1900|Østre Toten herred}}
*{{folketelling|pf01036441002544|Johanne Beate Røise|1910|Østre Toten herred}}
*{{folketelling|pf01036441002544|Johanne Beate Røise|1910|Østre Toten herred}}
*{{Digitalarkivet|pv00000000498606|Johanne Beate Jensdr. Skullerud|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1866-1877 (brud)}}
*{{folketelling|fs10771818425213|Beate Røise|1920|Østre Toten herred (skanna versjon)}}


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
Linje 48: Linje 51:
== Anekdote ==
== Anekdote ==


Berit Sollien har fortalt denne historien om Karl og Beate Røise, som var oldeforeldrene hennes: «Da Beate Røise i 1882 fikk tvillinger, var det trange tider og ikke umiddelbart jublende glede over at det kom to nye munner å mette. «Å, nemmen Kal, vi som itte ei grautmjøl, « sa a Beate. «Høh, dom skar vel itte ha graut enda,» svara han Kal. Denne historia har gått i generasjoner for at vi skal lære å ikke ta bekymringene på forskudd.»
Berit Sollien har fortalt denne historien om Karl og Beate Røise, som var oldeforeldrene hennes:  
 
«Da Beate Røise i 1882 fikk tvillinger, var det trange tider og ikke umiddelbart jublende glede over at det kom to nye munner å mette. «Å, nemmen Kal, vi som itte ei grautmjøl, « sa a Beate. «Høh, dom skar vel itte ha graut enda,» svara han Kal. Denne historia har gått i generasjoner for at vi skal lære å ikke ta bekymringene på forskudd.»


{{DEFAULTSORT:RØISE; BEATE}}
{{DEFAULTSORT:RØISE; BEATE}}
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer