Veiledere, Administratorer
173 363
redigeringer
m
Teksterstatting – «til til» til «til»
(→Heving av beleiringen: brudt>brutt +Johan Heitmann) |
m (Teksterstatting – «til til» til «til») |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
==Beleiringen == | ==Beleiringen == | ||
{{thumb|Dronningens gate 15 Oslo kanonkule i vegg.jpg|Innmurt kanonkule i vegg i Dronningens gate 15 i Oslo, opprinnelig skutt ut fra Akershus festning mot Karl XII under beleiringen.|[[Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb|Dronningens gate 15 Oslo kanonkule i vegg.jpg|Innmurt kanonkule i vegg i Dronningens gate 15 i Oslo, opprinnelig skutt ut fra Akershus festning mot Karl XII under beleiringen.|[[Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Etter å ha tatt byen og de mislykkede stormangrepene innledet svenskene beleiringen av festningen, denne var svært sterk, og svenskene hadde ikke klart å føre fram beleiringsartilleri. Samtidig satt de fast i byen, som måtte vernes mot et eventuelt norsk motangrep. En svensk styrke på 600 mann under ledelse av oberst Dietrich Johan Löwenstierna dro på rekognisering mot [[Drammen]], men ble stanset 23. mars ved [[trefningen ved Gjellebekk]]. Löwenstiernas styrke trakk seg da tilbake | Etter å ha tatt byen og de mislykkede stormangrepene innledet svenskene beleiringen av festningen, denne var svært sterk, og svenskene hadde ikke klart å føre fram beleiringsartilleri. Samtidig satt de fast i byen, som måtte vernes mot et eventuelt norsk motangrep. En svensk styrke på 600 mann under ledelse av oberst Dietrich Johan Löwenstierna dro på rekognisering mot [[Drammen]], men ble stanset 23. mars ved [[trefningen ved Gjellebekk]]. Löwenstiernas styrke trakk seg da tilbake til [[Ravnsborg (Asker gnr 28)|Ravnsborg]] i [[Asker kommune|Asker]] hvor de forskanset seg. | ||
I sør hadde man også problemer, da norske soldater ved [[Svinesund]] ødela materialene som skulle brukes til ei pongtongbru. Dermed fikk man fortsatt ikke fram tungt artilleri. Det hastet å få det fram mens det var tykk is på Oslofjorden, siden det ikke var mulig å frakte det på landeveiene. Med våren kom ville det heller ikke være trygt å bruke skipstransport. | I sør hadde man også problemer, da norske soldater ved [[Svinesund]] ødela materialene som skulle brukes til ei pongtongbru. Dermed fikk man fortsatt ikke fram tungt artilleri. Det hastet å få det fram mens det var tykk is på [[Oslofjorden]], siden det ikke var mulig å frakte det på landeveiene. Med våren kom ville det heller ikke være trygt å bruke skipstransport. | ||
Hovedoppgavene for de svenske styrkene ble å skaffe mat til sine 7000 soldater, og da gjennom å kreve «kontribusjon», okkupasjonsmaktens krav til yteelser fra et besatt område. Mat og fôr ble dermed beslaglagt fra de omkringliggende gårdene. | Hovedoppgavene for de svenske styrkene ble å skaffe mat til sine 7000 soldater, og da gjennom å kreve «kontribusjon», okkupasjonsmaktens krav til yteelser fra et besatt område. Mat og fôr ble dermed beslaglagt fra de omkringliggende gårdene. | ||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
Da det ikke nyttet for svenskene å storme festningen uten tungt artilleri, og måtte vente til de kunne få fram tyngre beleiringsskyts. Men etter hvert lyktes det for de norske styrkene å hindre de svenske styrkenes øvrige krigsanstrengelser, og situasjonen ble fastlåst. Etter hvert som byen ble tømt for mat, måtte svenskene stadig lengre ut på sårbare tokt for å skaffe forsyninger. De svenske nederlagene ved trefningene mot norske styrker bidro til at de svenske forsyningslinjene ble brutt og proviant- og forsyningssituasjonen for svenskene ble stadig mer anstrengt. | Da det ikke nyttet for svenskene å storme festningen uten tungt artilleri, og måtte vente til de kunne få fram tyngre beleiringsskyts. Men etter hvert lyktes det for de norske styrkene å hindre de svenske styrkenes øvrige krigsanstrengelser, og situasjonen ble fastlåst. Etter hvert som byen ble tømt for mat, måtte svenskene stadig lengre ut på sårbare tokt for å skaffe forsyninger. De svenske nederlagene ved trefningene mot norske styrker bidro til at de svenske forsyningslinjene ble brutt og proviant- og forsyningssituasjonen for svenskene ble stadig mer anstrengt. | ||
Da isen brøt i Oslofjorden i slutten av april, kom det hele 4000 mann i forsterkninger til forsvarerne fra Danmark | Da isen brøt i Oslofjorden i slutten av april, kom det hele 4000 mann i forsterkninger til forsvarerne fra Danmark. 23. april var alle muligheter om forsyninger landsveis borte gjennom nederlaget i [[Andre slag om Moss|det andre slaget om Moss]] denne dagen og 24. april ble den svenske styrken under Löwenstierna fordrevet fra forskansningen Ravnsborg i Asker. | ||
Karl XII valgte da å avbryte beleiringen og natt til 30. april trakk de seg tilbake ut av byen, med de dansk/norske styrkene på respektfull avstand langs [[Den Fredrikshaldske kongevei]] over Ekeberg, deretter mot Onstadsund hvor de krysset [[Glomma]] 2. mai og videre mot [[Berg (Halden)|Berg]] utenfor [[Halden|Frederikshald]] hvor Karl XII etablerte sitt hovedkvarter [[12. mai]] på [[Torpum (Halden)|Torpum gård]] og forberedte og [[Angrepet på Fredrikshald 1716|angrep Frederikshald]] i juli. | Karl XII valgte da å avbryte beleiringen og natt til 30. april trakk de seg tilbake ut av byen, med de dansk/norske styrkene på respektfull avstand langs [[Den Fredrikshaldske kongevei]] over Ekeberg, deretter mot Onstadsund hvor de krysset [[Glomma]] 2. mai og videre mot [[Berg (Halden)|Berg]] utenfor [[Halden|Frederikshald]] hvor Karl XII etablerte sitt hovedkvarter [[12. mai]] på [[Torpum (Halden)|Torpum gård]] og forberedte og [[Angrepet på Fredrikshald 1716|angrep Frederikshald]] i juli. | ||