Beleiringen av Akershus 1716: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 31: Linje 31:
Etter å ha tatt byen og de mislykkede stormangrepene innledet svenskene beleiringen av festningen, denne var svært sterk, og svenskene hadde ikke klart å føre fram beleiringsartilleri. Samtidig satt de fast i byen, som måtte vernes mot et eventuelt norsk motangrep. En svensk styrke på 600 mann under ledelse av oberst Dietrich Johan Löwenstierna dro på rekognisering mot [[Drammen]], men ble stanset 23. mars ved [[trefningen ved Gjellebekk]]. Löwenstiernas styrke trakk seg da tilbake til til [[Ravnsborg (Asker gnr 28)|Ravnsborg]] i [[Asker kommune|Asker]] hvor de forskanset seg.
Etter å ha tatt byen og de mislykkede stormangrepene innledet svenskene beleiringen av festningen, denne var svært sterk, og svenskene hadde ikke klart å føre fram beleiringsartilleri. Samtidig satt de fast i byen, som måtte vernes mot et eventuelt norsk motangrep. En svensk styrke på 600 mann under ledelse av oberst Dietrich Johan Löwenstierna dro på rekognisering mot [[Drammen]], men ble stanset 23. mars ved [[trefningen ved Gjellebekk]]. Löwenstiernas styrke trakk seg da tilbake til til [[Ravnsborg (Asker gnr 28)|Ravnsborg]] i [[Asker kommune|Asker]] hvor de forskanset seg.


I sør hadde man også problemer, da norske soldater ved [[Svinesund]] ødela materialene som skulle brukes til ei pongtongbru. Dermed fikk man fortsatt ikke fram tungt artilleri. Det hastet å få det fram mens det var tykk is på Oslofjorden, siden det ikke var mulig å frakte det på landeveiene. Med våren kom ville det heller ikke være trygt å bruke skipstransport.  
I sør hadde man også problemer, da norske soldater ved [[Svinesund]] ødela materialene som skulle brukes til ei pongtongbru. Dermed fikk man fortsatt ikke fram tungt artilleri. Det hastet å få det fram mens det var tykk is på [[Oslofjorden]], siden det ikke var mulig å frakte det på landeveiene. Med våren kom ville det heller ikke være trygt å bruke skipstransport.  


Hovedoppgavene for de svenske styrkene ble å skaffe mat til sine 7000 soldater, og da gjennom å kreve «kontribusjon», okkupasjonsmaktens krav til yteelser fra et besatt område. Mat og fôr ble dermed beslaglagt fra de omkringliggende gårdene.
Hovedoppgavene for de svenske styrkene ble å skaffe mat til sine 7000 soldater, og da gjennom å kreve «kontribusjon», okkupasjonsmaktens krav til yteelser fra et besatt område. Mat og fôr ble dermed beslaglagt fra de omkringliggende gårdene.
Veiledere, Administratorer
173 366

redigeringer