Veiledere, Administratorer
172 648
redigeringer
Beleiringen av Fredriksten 1814: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Beleiring og skuddveksling
(Ny side: '''Beleiringen av Fredriksten festning i 1814''' var den siste militære konfrontasjonen mellom Norge og Sverige, og innledningen på en 200 år lang innbyrdes fredsperiode i Norden. ==...) |
|||
| (9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Den 17. mai ble grunnloven underskrevet på [[Eidsvoll]], og prins [[Christian Frederik]] ble valgt til Norges konge. Problemet var at ingen andre nasjoner ville anerkjenne dette, tvert imot, dette var stikk i strid med det som var bestemt ved [[Kielfreden]]. Europas stormakter hadde garantert for at kongen av Sverige skulle få overta Norge. | Den 17. mai 1814 ble grunnloven underskrevet på [[Eidsvoll]], og prins [[Christian Frederik]] ble valgt til Norges konge. Problemet var at ingen andre nasjoner ville anerkjenne dette, tvert imot, dette var stikk i strid med det som var bestemt ved [[Kielfreden]]. Europas stormakter hadde garantert for at kongen av Sverige skulle få overta Norge. | ||
Gjennom sommeren ble det gjort flere forsøk på å komme frem til en fredelig løsning, men da [[Karl Johan|Carl Johan]] insisterte på å besette grensefestningene [[Fredriksten festning|Fredriksten]], [[Fredrikstad festning|Fredrikstad]] og [[Kongsvinger festning|Kongsvinger]] med svenske tropper før videre drøftinger, måtte Christian Frederik si nei. Derved ble det krig, selv om ingen av partene egentlig ønsket det. | Gjennom sommeren ble det gjort flere forsøk på å komme frem til en fredelig løsning, men da [[Karl Johan|Carl Johan]] insisterte på å besette grensefestningene [[Fredriksten festning|Fredriksten]], [[Fredrikstad festning|Fredrikstad]] og [[Kongsvinger festning|Kongsvinger]] med svenske tropper før videre drøftinger, måtte Christian Frederik si nei. Derved ble det krig, selv om ingen av partene egentlig ønsket det. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Forholdene på Fredriksten == | == Forholdene på Fredriksten == | ||
{{thumb|J A C Ohme.jpg|Johan Andreas Cornelius Ohme var kommandant på festningen i 1814.}} | |||
I den norske forsvarsplanen spilte ikke Fredriksten noen avgjørende rolle. Hovedforsvaret skulle tas opp i forbindelse med [[Glommalinjen]]. Men Fredriksten ville binde opp svenske styrker, dessuten hadde den en viktig symbolverdi for de norske styrkene. | I den norske forsvarsplanen spilte ikke Fredriksten noen avgjørende rolle. Hovedforsvaret skulle tas opp i forbindelse med [[Glommalinjen]]. Men Fredriksten ville binde opp svenske styrker, dessuten hadde den en viktig symbolverdi for de norske styrkene. | ||
Fredriksten festning var i relativt god stand. Festningen var utstyrt med omkring 70 kanoner av ulike kalibre og tilstand, tilstrekkelig ammunisjon og forsyninger for 3 måneders kamp. Kommandant var general [[Johan Andreas Cornelius Ohme]], (68 år), en stilling han hadde hatt fra 1810. Fredriksten var oppsatt med en styrke på ca 1300 mann, knapt nok tilstrekkelig til å holde festningen, og ikke nok til å kunne utgjøre en offensiv trussel mot svenskene. | Fredriksten festning var i relativt god stand. Festningen var utstyrt med omkring 70 kanoner av ulike kalibre og tilstand, tilstrekkelig ammunisjon og forsyninger for 3 måneders kamp. Kommandant var general [[Johan Andreas Cornelius Ohme]], (68 år), en stilling han hadde hatt fra 1810. Fredriksten var oppsatt med en styrke på ca 1300 mann, knapt nok tilstrekkelig til å holde festningen, og ikke nok til å kunne utgjøre en offensiv trussel mot svenskene. | ||
== Beleiring og skuddveksling == | == Beleiring og skuddveksling == | ||
Det svenske angrepet startet den 26. juli mot den norske skjærgårdsflåten på [[Hvaler]], og angrepet over land kom inn over [[Enningdalen]] den 30. juli. Neste dag sto svenskene ved [[Idd kirke]], og det ble slått alarm på Fredriksten. Den første av en lang rekke svenske parlamentærer dukket opp, og ba festningen overgi seg. Både denne og alle senere oppfordringer ble blankt avvist. Ohme var ikke den som ville ha det på seg at han hadde overgitt festningen til svenskene. | Det svenske angrepet under ledelse av den nyutnevnte [[stattholder]]en [[Hans Henrik von Essen]] startet den 26. juli mot den norske skjærgårdsflåten på [[Hvaler]], og angrepet over land kom inn over [[Enningdalen|Enningdalen]] den 30. juli. Neste dag sto svenskene ved [[Idd kirke]], og det ble slått alarm på Fredriksten. Den første av en lang rekke svenske parlamentærer dukket opp, og ba festningen overgi seg. Både denne og alle senere oppfordringer ble blankt avvist. Ohme var ikke den som ville ha det på seg at han hadde overgitt festningen til svenskene. | ||
Den 1. august presset svenskene seg over [[Tista]] ved Vadet, og dagen etter startet de overføring av styrker over en flytebro ved [[Svinesund]]. Den 3. august var festningen helt omringet, og svenske kanonbåter dukket opp på havna og startet beskytningen av festningen. Stadig kom det oppfordringen fra svenskene om å overgi festningen, alle ble avvist. Carl Johan flyttet sitt hovedkvarter til vertshuset [[Vestgård]] i Berg (nåværende [[Halden kommune]]). | Den 1. august presset svenskene seg over [[Tista]] ved Vadet, og dagen etter startet de overføring av styrker over en flytebro ved [[Svinesund]]. Den 3. august var festningen helt omringet, og svenske kanonbåter dukket opp på havna og startet beskytningen av festningen. Stadig kom det oppfordringen fra svenskene om å overgi festningen, alle ble avvist. Carl Johan flyttet sitt hovedkvarter til vertshuset [[Vestgård]] i Berg (nåværende [[Halden kommune]]). | ||
| Linje 24: | Linje 26: | ||
Kampene fortsatte, og den 9. august bestemte Carl Johan seg for å sette fart på angrepet mot Fredriksten. Bombardementet ble trappet opp, og svenskene rekognoserte mulighetene for et stormangrep. Den svenske oberst Peyron innså at dette ikke ville lykkes, først måtte det et lengre bombardement til. Det ble også gjort forberedelser for et overraskelsesangrep, men det ble heller ikke iverksatt. Den 13. august var bombardementet på sitt heftigste, fra Fredriksten skytes mer enn 600 skudd, og det svenske batteriet på Sauøya blir «demaskert» og skadet. | Kampene fortsatte, og den 9. august bestemte Carl Johan seg for å sette fart på angrepet mot Fredriksten. Bombardementet ble trappet opp, og svenskene rekognoserte mulighetene for et stormangrep. Den svenske oberst Peyron innså at dette ikke ville lykkes, først måtte det et lengre bombardement til. Det ble også gjort forberedelser for et overraskelsesangrep, men det ble heller ikke iverksatt. Den 13. august var bombardementet på sitt heftigste, fra Fredriksten skytes mer enn 600 skudd, og det svenske batteriet på Sauøya blir «demaskert» og skadet. | ||
Men Carl Johan syntes fortsatt at dette gikk for smått, og ga på nytt ordre om å intensivere angrepene. Spesialstyrken | Men Carl Johan syntes fortsatt at dette gikk for smått, og ga på nytt ordre om å intensivere angrepene. Spesialstyrken «Royal Suedoise», bestående av leiesoldater og straffanger fra kontinentet, startet rekognoseringen for et forsøk på storming. Angrepet skulle starte 15. august. På ettermiddagen 15. august falt de siste kanonskuddene fra begge sider. | ||
== Forhandlinger og overlevering == | == Forhandlinger og overlevering == | ||
| Linje 46: | Linje 48: | ||
[[Kategori:Slag]] | [[Kategori:Slag]] | ||
[[Kategori:Halden kommune]] | [[Kategori:Halden kommune]] | ||
[[Kategori:Krigen mot Sverige | [[Kategori:Krigen mot Sverige 1814]] | ||
[[Kategori:Fredriksten festning]] | |||
[[Kategori:1814]] | [[Kategori:1814]] | ||
{{bm}}{{artikkelkoord|59.1194778|N|11.3968|Ø}} | |||