Bendik Gjermundson Veum: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(kategorisplitting)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 8: Linje 8:
Bendik reiste ein del både i Sverige og Danmark, og til Færøyane. Han skreiv ein serie med reisebrev med tittelen «Paa ferd til ''Siljans grøna strender»'', frå ei reise til Siljan i Dalarne, Sverige, sommaren 1916. Reisebreva kom på trykk i avisa ''[[Norig]]''.
Bendik reiste ein del både i Sverige og Danmark, og til Færøyane. Han skreiv ein serie med reisebrev med tittelen «Paa ferd til ''Siljans grøna strender»'', frå ei reise til Siljan i Dalarne, Sverige, sommaren 1916. Reisebreva kom på trykk i avisa ''[[Norig]]''.
[[Bilde:Homo.jpg|thumb|«Homo».Treskulptur frå 1938 av Bendik Veum ]]
[[Bilde:Homo.jpg|thumb|«Homo».Treskulptur frå 1938 av Bendik Veum ]]
Han var ein  habil treskjerar som skar ut fleire nøtteknekkarar med karakteristiske hovud. Han skar og ut persongrupper som  av og til er nytta som sokkel til lamper. Bollar laga han av ulik slag. Han skar ut to store lysekroner med tilsvarande lampettar til Moland kyrkje i 1937. Desse vart bytta ut med moderne armatur i 1962, og treskurden blei flytt til andre stader. I 2. høgda på stabburet på [[Moland prestegard|prestegarden]] er eit stort rom som er nytta til møterom. Den eine lysekrona og lampettar er der og den andre er på [[Fyresdal Bygdemuseum]]. I alle sine arbeid sette han inn karakteristiske andlet som kunne vere lett å kjenne att opphavet til. Av målarstykke kjenner ein berre til eit med motiv frå fjellet Roan som er ovanfor garden Veum.
Han var ein  habil treskjerar som skar ut fleire nøtteknekkarar med karakteristiske hovud. Han skar og ut persongrupper som  av og til er nytta som sokkel til lamper. Bollar laga han av ulik slag. Han skar ut to store lysekroner med tilsvarande lampettar til Moland kyrkje i 1937 då kyrkja fekk innlagd elektrisitet. Desse vart bytta ut med meir moderne armatur i 1962, og treskurden blei flytt til andre stader. I 2. høgda på stabburet på [[Moland prestegard|prestegarden]] er eit stort rom som ein periode vart nytta til møterom. Den eine lysekrona og lampettar vart hengt opp der og den andre deponera på [[Fyresdal Bygdemuseum]]. I alle sine arbeid sette han inn karakteristiske andlet som kunne vere lett å kjenne att opphavet til. Av målarstykke kjenner ein berre til eit med motiv frå fjellet Roan som er ovanfor garden Veum.
 
I 2013 vart bedehuset Betel i Folkestadbyen i Fyresdal sentrum overtatt av Fyresdal Sokneråd, rehabilitera og delvis restaurera og vert nytta i ulike samanhengar. Lysekronene og lampettane vart rehabilitera i samsvar med dagens krav og hengt opp i salen der dei no kjem til sin rett og tek seg godt ut.


Han var sers interessera i ætt og soge og han forfatta ''FYRESDAL I, ættebok'' som vart gjeve ut av Fyresdal kommune i 1943. Dette er eit solid verk, med bilete og på vel 400 sider. Alt arbeidet, all kjeldegranskinga, gjorde han åleine. Her er rett nok enkelte feil som i alle slike bøker, dette er retta opp ved at kulturstyret i Fyresdal gav ut eit eige hefte med rettingar i 1982.
Han var sers interessera i ætt og soge og han forfatta ''FYRESDAL I, ættebok'' som vart gjeve ut av Fyresdal kommune i 1943. Dette er eit solid verk, med bilete og på vel 400 sider. Alt arbeidet, all kjeldegranskinga, gjorde han åleine. Her er rett nok enkelte feil som i alle slike bøker, dette er retta opp ved at kulturstyret i Fyresdal gav ut eit eige hefte med rettingar i 1982.
Skribenter
4 115

redigeringer