Berge gamle kyrkjestad: Forskjell mellom sideversjoner

 
(13 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Berge kyrkjestad 1.jpg|thumb|Berge gamle kyrkjestad (Olav Momrak-Haugan)]]Det har vore ein del drøftingar om '''[[Berge gamle kyrkjestad]]''' i Birtedalen, det kan difor vere fornuftig å ta med ein god del frå kjeldene, sjølv om dette kan vere tungt stoff.
{{thumb|Berge kyrkjestad 1.jpg|Berge gamle kyrkjestad.|[[Olav Momrak-Haugan]]|2010}}
Det har vore ein del drøftingar om '''[[Berge gamle kyrkjestad]]''' i Birtedalen, [[Fyresdal kommune]]. Det kan difor vere fornuftig å ta med ein god del frå kjeldene, sjølv om dette kan vere tungt stoff.


==Kjelder til Berge Gamle Kyrkjestad==
==Kjelder til Berge Gamle Kyrkjestad==
Linje 14: Linje 15:
”På Berge i Birtedalen hev vori kyrkje i gamle dagar, fortel folk. Dei gamle kan minnast gravine på kyrkjegarden og ein høg stein stend enno. Det skal vere steinen ved kyrkjegardsporten eller ein gamal gapestokk.” (Det er dette Lund skildrar så tydeleg.)
”På Berge i Birtedalen hev vori kyrkje i gamle dagar, fortel folk. Dei gamle kan minnast gravine på kyrkjegarden og ein høg stein stend enno. Det skal vere steinen ved kyrkjegardsporten eller ein gamal gapestokk.” (Det er dette Lund skildrar så tydeleg.)


Der er eit bilete i boka av steinen på Berge med to personar attmed: Grunde Berge 83 år då biletet vart teke, og Aanund Vinsnes 75 år gamal. Det er då teke i 1917. Fotograf: Bendik Taraldlien.[[Bilde:Ved Berge runestein 1917.jpg|thumb|Runesteinen på Berge (Bendik Taraldlien)]]
Der er eit bilete i boka av steinen på Berge med to personar attmed: Grunde Berge (1834-1925) var 83 år då biletet vart teke, og Aanund Vinsnes, Berge (1842-1928) var 75 år gamal. Det er då teke i 1917. Fotograf: Bendik Taraldlien.
{{thumb|Ved Berge runestein 1917.jpg|Runesteinen på Berge.|[[Bendik Taraldlien]]|1917}}


Bendik Taraldlien fortel vidare: ”Segni fortel at tovdølane kom til kyrkje på Berge. Dei rodde upp Nesvatn og hadde pråmane sine ut i enden av vatnet på ein sand, som den dag i dag kallast ”Tovdalssanden”.”[[Bilde:Berge kyrkjestad mot sør.jpg|thumb|Tovdalssanden i det fjerne (Olav Momrak-Haugan)]]
Bendik Taraldlien fortel vidare: ”Segni fortel at tovdølane kom til kyrkje på Berge. Dei rodde upp Nesvatn og hadde pråmane sine ut i enden av vatnet på ein sand, som den dag i dag kallast ”Tovdalssanden”.”
{{thumb|Berge kyrkjestad mot sør.jpg|Tovdalssanden i det fjerne.|Olav Momrak-Haugan|2010}}


J. L. Quisling skriv: ”Man vet at fortelle, at Topdal sognet til Berge Kirke, og kan paavise ”Topdalssanden ” eller det sted, hvor Topdølerne la i land ved Bergsvandet nedenfor Berge, når de kom til kirke.”
J. L. Quisling skriv: ”Man vet at fortelle, at Topdal sognet til Berge Kirke, og kan paavise ”Topdalssanden ” eller det sted, hvor Topdølerne la i land ved Bergsvandet nedenfor Berge, når de kom til kirke.”
Linje 35: Linje 38:


==Munnleg overlevering==
==Munnleg overlevering==
{{thumb|Runestein Berge kyrkjestad.jpg|Runestein ved Berge gamle kyrkjestad.|[[Olav Momrak-Haugan]]|2010}}
Eg har tala med fleire eldre og yngre godt orientera og historieinteresserte folk frå Birtedalen som alle seier at Tovdalssanden er ute i enden av vatnet der Tovdølingane hadde båtane sine. Dette er ein sand ikkje langt unna dammen, no neddemt. Der låg då båtane klar slik at dei kunne ro opp til kyrkja på Berge. Slik Bendik Taraldlien skriv. Altså ikkje ved Berge som Quisling kjem i skade for å sei, kanskje litt upresist. (Kjelder: Signe og Leif Sølyst, Gunnar Tovsli og Anund Libjå mellom anna.)
Eg har tala med fleire eldre og yngre godt orientera og historieinteresserte folk frå Birtedalen som alle seier at Tovdalssanden er ute i enden av vatnet der Tovdølingane hadde båtane sine. Dette er ein sand ikkje langt unna dammen, no neddemt. Der låg då båtane klar slik at dei kunne ro opp til kyrkja på Berge. Slik Bendik Taraldlien skriv. Altså ikkje ved Berge som Quisling kjem i skade for å sei, kanskje litt upresist. (Kjelder: Signe og Leif Sølyst, Gunnar Tovsli og Anund Libjå mellom anna.)


I 1966 vart Nesvatn regulera og dei gamle tuftene på Berge kom under vatn. Dei er synlege når vatnet er nedtappa, slik var det i 2010 som bileta syner.  Den store steinen vart flytta lenger opp i bakken i høve til vatnet. [[Bilde:Runestein Berge kyrkjestad.jpg|thumb|Runestein ved Berge gamle kyrkjestad (Olav Momrak-Haugan 2010)]]
I 1966 vart Nesvatn regulera og dei gamle tuftene på Berge kom under vatn. Dei er synlege når vatnet er nedtappa, slik var det i 2010 som bileta syner.  Den store steinen vart flytta lenger opp i bakken i høve til vatnet. Signe Sølyst fortel at bestefaren hennar på Tovsli grov mykje på Birte for å sjå etter tufter til ei mogleg kyrkje eller kyrkjegard, men fann berre steinsamlingar i samsvar med gardsdrift.


Signe Sølyst fortel at bestefaren hennar på Tovsli grov mykje på Birte for å sjå etter tufter til ei mogleg kyrkje eller kyrkjegard, men fann berre steinsamlingar i samsvar med gardsdrift.
Den gamle hovudvegen gjekk frå Berge over med ”Kjæmpune” og ned til Breivik ved Fyresvatn. Berge låg difor strategisk til, også for folk frå Tovdal som skulle vidare til Fyresdal. (Gjøvdølingane kom over heia og ned til Gjevesto/Gjevdesto ved Fyresvatn for så å ro opp Fyresvatn til Moland kyrkje vert det fortald.)


Den gamle hovudvegen gjekk frå Berge over med ”Kjæmpune” og ned til Breivik ved Fyresvatn. Berge låg difor strategisk til, også for folk frå Tovdal som skulle vidare til Fyresdal. (Gjøvdølingane kom over heia og ned til Gjevesto/Gjevdesto ved Fyresvatn for så å ro opp Fyresvatn til Moland kyrkje vert det fortald.)
To generasjonar av lokalkjend og interessera grunneigar fortel i 2017 at det var ei hytte i dette området som ville kome under vatn ved oppdemminga av Nesvatn og difor vart rive og flytta lenger opp i området. Den eldre fortel og at der var ein mur som vart nemnd som ''Kyrkjegardsmuren'', som gjekk oppover i terrenget. Denne vart rive og steinane nytta til forstøtningsmur for ei av hyttene slik at den ikkje skulle rase ut etter oppdemminga. Ho hugsar og eit par steinar som det vart sagt var inngangen til kyrkja, desse vart og nytta til forstøtning av ei av hyttene som ligg her i strandkanten.


==Samanfatting==  
==Samanfatting==  
Linje 47: Linje 51:


== Kjelder og litteratur ==
== Kjelder og litteratur ==
Prokurator Johann Michael Lund: ”Forsøg til Beskrivelse over Øvre Tellemarken” Joh. Rud Thiele (?) Kiøbenhavn.1785  
Lund, Johann Michael (Prokurator): ''Forsøg til Beskrivelse over Øvre Tellemarken'' Joh. Rud Thiele (?) Kiøbenhavn.1785  
* ”Fyresdal”. Bendik Taraldlien , andre utgåva 1949. Alb. Cammermeyers forlag. Oslo
* [[Qvisling, J. L.]]: ''Fyresdals Historie.'' 1912. Rasmussen & Aarhus’ boktrykkeri. Skien 1912, ny utgåve 2001.
J. L. Qvisling: ”Fyresdals historie”. Rasmussen & Aarhus’ boktrykkeri. Skien 1912, ny utgåve 2001.
* [[Rygh, O.]]: ''Norske gaardnavne'', syvende bind, Bratsberg Amt, bearbeidet af A. Kjær, W. C. Fabritius & Sønner A/S Kristiania 1914
* ”Norske gaardnavne” af  O. Rygh, syvende bind, Bratsberg Amt, bearbeidet af A. Kjær, W. C. Fabritius & Sønner A/S Kristiania 1914
* [[Taraldlien, Bendik]]: ''Fyresdal'', andre utgåva 1949. Alb. Cammermeyers forlag. Oslo
 
== Eksterne lenker ==


Ekstern lenke til [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=96362 Berge i Kulturminnesøk]
*{{kulturminne|96362}} (Berge gamle kyrkjestad)
Ekstern lenke til [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=140694 Runesteinen i Kulturminnesøk]
*{{kulturminne|140694}} (Runesteinen)


[[Kategori:Fyresdal kommune]]
[[Kategori:Fyresdal kommune]]
[[Kategori:Birtedalen]]
[[Kategori:Kirkeindikasjoner]]
[[Kategori:Kirkeindikasjoner]]
[[Kategori:Runestener[[Kategori:Fornminner]]]]
[[Kategori:Fornminner]]
[[Kategori:Runesteiner]]
[[Kategori:Runesteiner]]
{{nn}}
Skribenter
4 115

redigeringer